Høst på Jar og på Solbu.

Forrige helg var jeg på Jar og vi hadde besøk av Elina og Linnea. Det ble ei veldig koselig helg. Det var fint med litt liv i huset igjen 🙂 De er så enkle å ha med å gjøre, de er snille og greie. Fredagskveld spiste vi taco og lørdag ble det sushi som Arne henta på veien hjem fra jobb rundt 20 – tida.

Mens jentene var på Sandvika Storsenter lørdag, gikk Pia og jeg en tur på Haslum Kirkegård. Det var så fint der, som alltid. Det er båndtvang hele året på kirkegården og vi blir derfor ikke overrumpla av løse hunder som bare «er så snille, så». Joda, det er Pia også det, men hun liker ikke å måtte hilse på fremmede hunder, som kommer springende mot oss.

Det er veldig fint å gå tur i nabolaget også.

– men så er det vel ingenting som er så koselig som å trille Emmeline på tur. Det er mange flotte turveier der Karoline bor. Vi hadde med oss nistemat og drikke og fant en benk å sitte på mens skravla gikk.

Onsdag reiste Pia og jeg til Solbu igjen. Det var kaldt da vi kom opp og jeg måtte hente ved og fyre opp i ovnen på kjøkkenet. Pia fikk et godbitsøk ute mens jeg pakka ut og så koste vi oss inne resten av kvelden. Bare avbrutt av et par lufteturer i hagen.

Torsdag gikk Pia og jeg en tur rundt hytta, opp til Kveldsro og litt rundt omkring i skogen, før vi gikk til Solbu igjen. På kvelden hadde jeg siste kurskveld på Låplassen, så nå er jeg ferdig med to mnds. kurs for denne gang. Nå kan jeg planlegge min egen tid litt mere, og det skal bli fint.

Fredag reiste vi til Jar igjen. I dag er det lørdag og jeg skal passe vesle Mathias noen timer. Det blir koselig. Jeg har kjøpt litt lørdagsgodt til oss, så vi skal nok greie å kose oss.

Jeg har lyst til å sette opp et kurs neste vår og høst som går litt mere i dybden av hundetrening. Mere teori og praktisk trening, som deltagerne må ta mye mere del i selv. Planleggingen er i gang, og det er morsomt å legge opp et kurs hvor jeg kan få bruk for mye mere av det jeg kan. Jeg tenker at det blir litt mere som da jeg var lærer ved Innlandet Hundesenter sin hundetrenerutdannelse (2017 – 2019), men at dette kurset vil gå over fire helger. Jeg laget mitt eget kursopplegg da også, og jeg kan kanskje bruke endel av det som vi elevene og jeg gikk gjennom da.

Jeg jobber med ei ny hjemmeside til det kurse, bla.

Nå skal jeg lufte Piamin for hun blir noen timer alene når jeg er hos Mathias. Pia er ikke så veldig glad i barn og har det bedre hjemme alene når jeg skal dit. Hun ville nok aller helst ha blitt med meg i bilen, men det blir litt for lenge å være i et bilbur. Da kan hun heller passe på huset og så kan vi kose oss når jeg kommer hjem seinere utpå kvelden ❤

Helg, mandagkos og tirsdagstur.

Mia var på Solbu i helga, med Pia og meg. Vi koste oss på turer fredag og lørdag og kos på hytta ellers. Søndag hadde vi en hviledag, da ble det bare lufting og et godbitsøk i hyttehagen.

Det går veldig greit å gå tur med dem begge to, for de er så opptatt at å snuse og å kose seg. Pia er fortsatt litt engstelig for Mia når de er sammen inne, derfor deler jeg dem da. Det går seg til etterhvert der også.

Lørdag og søndag reiste jeg til Låplassen og lufta Balto og Buffy, da Arne var og jobba på REMA. De må være verdens snilleste hunder. Så blide og glade hver gang jeg kom, så kosete og lekne. De sprang etterhverandre og hadde det kjempemorsomt.

Det var kjempefint vær lørdag, og etter tur og lufting ble det kos på verandaen. Jeg strikka og tok meg et par glass vin, mens Pia og Mia var litt ute med meg og sov litt inne.

Mandag var det både oppholdsvær og regn. Pia var ute i hyttehagen på morgenen, og det er alltid ei fin tid på dagen for henne. Da står døra oppe og hun rusler ut og inn som hun selv vil. Det er heldigvis ikke så kaldt enda, og jeg tåler veldig godt at døra står oppe. Etter mat og litt kos, legger hun seg og sover et par timer. Gamle frøkner trenger noen timer på øyet. Når hun sov gjorde jeg litt kontorarbeid for REMA 1000 Kjelsås og Eidal Invest, og så spiste jeg frokost samtidig.

Jeg reiste til Andreas og Tina for å handle litt og for å få meg en liten prat. Etter det gikk Pia og jeg en tur på kirkegården. Der er det alltid så stille og fredelig ❤ Det ble middag da vi kom til Solbu igjen og kos på Nutsikten utover kveldinga. Arne har kjøpt en bøttegrill til meg, som kan stå på tregulv uten at det begynner å brenne, og denne ble innviet av Pia og meg ❤

Det nærmer seg vinter og naturen gjør seg klar. Nutenutan får andre farger utover høsten og utsikten dit er stadig i endring. Slik så det ut ved 19 – tida mandag kveld. Svart, grått, orange og bølger og vind (som ikke dere kan høre). Jeg blir aldri lei av denne utsikten ❤

«Puste med magen», fred og ro ❤ Hør lyden ….. 🙂

Tirsdag ble det litt kontorarbeid som vanlig, før jeg pakka sekken for å gå en tur som jeg aldri hadde gått før. Jeg kjørte forbi Tunhovd mot Breivik og Lian og gikk inn mot Hallgrimstjønne. Det er det vesle tjernet under Storestølen. Vi kom ikke så langt som jeg hadde tenkt, fordi jeg fikk kjenning med bekkenløsningen og isjiasen (forbaska, altså) som jeg er plaget av.

Pia og jeg var ikke langt unna, vi gikk ca 7 km tur/retur, og det må jeg være fornøyd med. Neste gang vi skal gå dit, skal jeg parkere lenger opp i dalsida, slik at jeg slipper en halvtimes gange før stien begynner for alvor. Da skal nok Pia og meg komme oss helt inn til Hallgrimstjønne, tenker jeg.

Piamin 10,5 år gammel ❤ Vi rusler på, hun og jeg ❤ Vi gikk oss faktisk litt vill på turen, tro det eller ei 😉 Jeg har alltid med meg papirkart og kompass og etter å ha sondert og kikket litt på det, kom vi oss tilbake på rett spor. Jeg hadde bare gått på feil side av ei myr, så verre enn det var det ikke. Til Karoline: jeg hadde med meg tlf.`n min, altså 😉

Høsten, altså! Ingen årstid er som den. Farger, lukt, løv, klart vær, tåke, regn, stålende sol, mildt og kaldt.

Jeg elsker disse høstturene våre ❤

Nå lader jeg opp til onsdag. Da er planene kontorarbeid, vasking av bilen innendørs, tur med Pia og planlegging av femte kurskveld på Låplassen torsdag kveld. Selv om dette er det tredje kurset i høst, er ingen av kursene like. Jeg kan derfor ikke bare repetere den femte kurskvelden fra et av de andre kursene, men må tenke på hvor langt nettopp dette kurset er kommet. Det håper jeg at kursdeltagerne er fornøyd med, også.

Tur til Åsen.

Åsen ligger i dalsida ved Pålsbufjorden, mot Hallgrimsfjell. Jeg har aldri tatt meg tid til å kjøre opp til Åsen og Lian, men onsdag tok jeg turen. Veien er smal og det ligger noen fine gamle gårder der + noen hytter. Jeg så at det var merket en sti til Hallgrimsfjell fra veien og jammen meg skal Pia og jeg gå tur der en dag.

Jeg parkerte i en sving nede i bakken og så gikk vi opp til Åsen. Det er ingenting å si på utsikten, i hvert fall. Her er det et vidt utsyn som nesten tar pusten fra en.

Det var mørke skyer på himmelen, men regnet holdt seg borte. Det var så stille og rolig, jeg hørte kun lyden av en mann som drev med vedhugging.

Pia og jeg rusler avgårde i vårt eget tempo. Vi har det ikke bråttom når vi går på tur. Pia snuser litt her og der, jeg ser på utsikten, vi finner en liten sti som vi følger litt og slik holder vi på.

Nå reiser jeg til Nes for å hente Mia. Hun skal være sammen med Pia og meg på Solbu i helga, for Andreas og TIna skal i bryllup. Arne skal jobbe på REMA og han skal passe Balto og Buffy på Låplassen. Elli, som har løpetid, er sammen med ungene til Tina i helga. Det er ikke like enkelt å komme seg avgårde når det er 4 hunder som skal plasseres bort, men vi greier å få det til 😉

Bildet er fra juni, noen dager før Bajas dessverre måtte forlate oss. Han blir aldri glemt, gullgutten ❤

Birk på besøk.

Birk var på besøk forrige uke, og da var vi litt på Jar men mest på Solbu. Jeg hadde kurs tre kvelder og da kunne vi ikke være på Jar så mange dagene. Birk har sin yndlingsplass på trappa ved vaskerommet. Der har han utsikt til naboene, og kan følge med på det som skjer der.

På Solbu har han utkikksposten sin på trappa og der er det lettere å følge med.

Vi gikk turer hver dag og koste oss sammen. De er så gode venner, Pia og Birk. Det er aldri noe tull mellom dem og Pia er så avslappet og glad når Birk er sammen med oss. Men, hun synes det er greit når han reiser igjen, for da blir det mere lek og moro på henne. Birk har en tendens til å ta over leken og da gir Pia seg veldig fort.

Birk trener vann-apport og det er noe som han er kjempeglad i. Da svømmer han som en liten sel og apporterer det som blir kastet ut i vannet. Jeg trener på avlevering i hånda nå, pluss at han skal vente på fri-signal fra meg, før han får springe ut i vannet.

Birk er også veldig glad i å spise blåbær og tyttebær selv, og disse dagene plukket han noen på hver eneste tur som vi gikk. Pia skjønner ikke hva som er vitsen med det, for hun synes ikke at det smaker noe godt 😉

Fine Birk, som holder seg nærme og som kommer på innkalling. Han jobber for godbiter i skogen og er veldig «på`n» der også. Det er utrolig deilig.

Det er fortsatt fine farger i fjellet, med de begynner å blekne nå. Løvet er gult og naturen gjør seg klar til vinter, kulde og snø.

Pia koser seg også på Solbu. Hun liker godt å være ute alene og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.

Vi reiste til Jar en tur søndag til mandag. Birk skulle hjem til Vøyenenga igjen. Jeg hadde opprinnelig tenkt å reise hjem fredag eller lørdag, men så kom Mie og ei venninde til Karibu og da tilbrakte jeg lørdagen sammen med dem. Jeg inviterte Martine og Karoline med fam. til middag søndag og det var veldig koselig å samle dem igjen.

Arne og Karoline jobba hele søndagen, derfor manglet de dessverre. Jeg fikk allikevel hilst på Karoline (og Emmeline, selvsagt) mandag formiddag før jeg reiste til Solbu igjen. Det var kjempekoselig ❤

Birk tok en siste kos og lek ute i hagen på Jar, før han ble med Martine, David og Mathias hjem. Mathias var så glad for å se Birk igjen og det var helt rørende å se. Birk var ikke mindre glad 🙂

Denne uka avslutter jeg to kurs og har 4. kurskveld på det siste kurset som går. Det er litt rart å ikke skulle se deltagerne og hundene igjen, for vi har jo «jobba» sammen i 6 uker. Jeg kommer til å sette opp noen «drop-in-treninger» fremover når jeg har mulighet til det, men da blir det når det passer for meg. Det er litt deilig å kunne planlegge ukene litt selv fremover og være litt lengre perioder på Jar.

Siste kurskveld går deltagerne en liten bane. Her må de utføre en øvelse ved hvert skilt og gå fint i bånd mellom skiltene. Øvelsene består i det som vi har trent på de fem første gangene, og det er utrolig morsomt å se hvor langt deltagerne er kommet med hundene sine.

Tirsdag var det fint å holde kurs, resten av uka er det meldt regn. Det er godt at kursene bare varer ca 1,5 time, så blir vi vel ikke altfor våte etter endt trening.

Dagene går, høsten er her.

Jeg skal si at dagene fyker avgårde nå. Sommeren er definitivt slutt, selv om vi de siste dagene har hatt mange og tjue varmegrader på Solbu. 

Jeg har startet opp med kursene på Låplassen igjen og nå er det tre kurs som er i full sving. To av kursene er allerede «halvgåtte», mens det siste har hatt en kurskveld (av 6). Jeg får kjempegod hjelp av TIna og Balto, som viser øvelser og som har gode innspill.

Her er forberedelsene i full gang.

Pia og jeg rusler på tur som før. Når det er så varmt som det har vært denne uka, orker hun ikke å gå så veldig langt. Hehe… ikke jeg heller, for den saks skyld. 

Vi har også hatt besøk av Birk ei ukes tid. Det var mens Pia hadde løpetid, men heldigvis reiste han hjem til Vøyenenga akkurat den dagen da løpetida startet på de aller verste dagene.

Der Birk er, der er Pia også.

Vi går kveldsturer langs Buvatn og Pia får gjerne et lite godbitsøk, mens jeg sitter og koser meg og slapper av.

Vi rusler gjerne tur på Kirkegården også. Vi har ei flott kirke på Nes.

Ellers har Pia fin utsikt til sauene på Brenna og hun er alltid glad når hun finner et sokkepar som hun kan bære på.

Nå er heldigvis sauene på vei ned fra beitene sine her oppe, og det er helt fantastisk. Det er blitt kjørt i hjel ca 12 sauer/lam på vegen fra Rukke til Langedrag. Kanskje enda flere også. Det er dypt tragisk.

Når jeg ser hvordan det blir kjørt på veiene her, er det egentlig ikke noe rart at det skjer. Biler kjører i full fres, selv om sauene går langs vegen. Lastebilene dundrer forbi med ekstra henger bak. Ja, det er helt vilt å være vitne til. Derfor gråter jeg faktisk av glede for hvert lass med sauer som bøndene henter og kjører hjem igjen. 

Noe som dessverre ikke er så fint, er vannmengden i Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. Det er som et krater nå og det er helt stille ved demningen. Ikke et bølgeskulp er å høre og det er noe jeg aldri før har opplevd. I hvert fall ikke så lenge jeg kan huske. 

Det er så innmari trist og utrolig stygt. Nå blir nok strømmen enda dyrere enn det den allerede er for tida. 

Det er i hvert fall ikke noe å si på fargene nå. Lyngen brenner i rødt og grønt og bjørka er blitt veldig gul de siste dagene.

Mandag gikk Pia og jeg en tur i Ljøtelende. Det er stille og rolig i skogen nå, ingen sauebjeller som klinger og ingen lam som bræker etter mamma`n sin. Veldig deilig! Vi har ikke møtt på noen reinsdyr heller, og her pleier det omtrent alltid å være noen.

Nå skal jeg gå gjennom kurset mitt som jeg skal holde i kveld, før Pia og jeg lufter oss litt. Vi har vært en tur på Breiviksåsen i dag og ved Pålsbudammen. Det er et fantastisk høstvær vi har nå. Vindstille og sol fra en skyfri himmel. Høsten er bare en så utrolig flott tid. Vi får lade opp til vinter og kulde, for den kommer om ikke så altfor lenge 😉

Endelig ….

Ja, ENDELIG er Nesbyen Hundeskole i gang igjen. Hundesykdommen høsten – 19, gjorde at de tre siste kurskveldene på to kurs ble avlyst og Covid- 19 satt en stopper for kurs i – 20. Nå har vi endelig fått klarsignal til å holde kurs igjen. Vi følger smittevernreglene, m.h. til. avstand, hilsing og håndvask.

Denne gang har jeg med meg Tina som hjelpe-instruktør og det kommer til å bli så utrolig bra. Jeg har jo ingen hund som kan hjelpe meg nå, slik som jeg hadde da Ebbie levde. Hun var den «fødte» hjelpeinstruktør, og hun er savnet hver eneste dag ❤

Nå skal altså Tina hjelpe til på kursene i høst, og det blir kjempefint. Hun skal vise øvelsene som vi skal jobbe med, enten med Balto eller Buffy og det kommer til å gå veldig bra. Med Tina på laget kan vi også dele gruppa i to, og da blir det ikke så mye ventetid på eier/hund i løpet av kurskvelden.

Jeg har tre fulle kurs i høst og jeg kunne nok ha fylt opp enda et kurs. Jeg har bare ikke tid til det akkurat nå. Kursene skal planlegges (det er to valpekurs og et «best hver-dag kurs») og det tar tid. Jeg lager et litt annet opplegg denne høsten, og det krever litt mere av meg. Det er viktig å fornye seg for en instruktør, også. Selv om det er to valpekurs, er det ikke sikkert at opplegget kan være likt for begge gruppene. Det er forskjellige hunder og eiere som deltar og det må jeg ta hensyn til.

Et kurs starter tirsdag 24. august og et onsdag den 25. august. Den 9. september starter det siste valpekurset. Det er totalt 18 stykker som skal delta på de tre kursene i høst. Jeg har bestemt meg for at Tina og jeg skal lage skikkelig gode kurs, både når det kommer til teori og til praktisk trening.

Jeg skriver teorien min selv og sender den ut i bolker. Det tar litt tid å skrive alle «artiklene». Noen har jeg jo skrevet før, men det er veldig ofte noe som jeg må inn og rette opp eller skrive på en litt annen måte. Deltagerne får både praktisk lekse + leselekse på mail hver uke, slik at de skal være best mulig forberedt til neste kurskveld.

Slik ser det ut når jeg planlegger en kurskveld 🙂 Det er mye som skal med samtidig som jeg skal gjøre det enkelt å forstå for deltagerne og jeg skal også planlegge hvordan Tina skal vise frem de praktiske øvelsene. Tina er så ivrig og engasjert og hun er også veldig flink til å trene egne hunder.

Jeg deltar nå på online-instruktørkurs med «damene» som har skrevet disse to bøkene og jeg får lov til å bruke det som jeg lærer av dem.

Vi skal ha en bolk med klo-klipp en av kveldene på alle tre kursene og det er det Tina som skal ha ansvar for. Da hun var daglig leder i dyrebutikken på Gol, klippet hun klør omtrent hver eneste dag.

Det blir noen hektiske, men helt sikkert morsomme og fine uker. Kursdeltagere pleier å være veldig trivelige folk og vi holder ikke på mere enn ca 1,5 time hver kveld. Det er planleggingen som tar tid og å legge opp treningen slik at alle føler at de blir utfordret og at de kommer videre i treningen.

Det blir ikke så mye tid til å være hjemme på Jar før kursene er ferdige i høst. Det er jo dumt med hensyn til barnebarna mine, Emmeline (nå 5 mnd. gammel) og Mathias (2,5 år gammel). Jeg får ta det igjen seinere i høst ❤ Det er jo viktig at mommo´n deres er fornøyd og glad, for da har hun mere overskudd til kos og hygge når hun møter dem. Nevnte noen mommo sine egne unger? Hehe…. de spiller plutselig «annenfiolin» når det er kommet barnebarn i «hus» ❤

Vardhovda

Pia og jeg gikk en kjempeflott tur til Vardhovda, utgangspunkt Rødungen, torsdag. Jeg hadde egentlig tenkt meg til Såtenatten, men etter å ha surra litt på stien, gikk vi tilbake til Vardhovda. Det blåste og var friskt i været, men det var bare deilig. Det er flott utsikt fra toppen.

Vinden sto i mot oss og ørene til Piamin fikk omtrent «bakoversveis» 😉

Det har faktisk begynt å komme farger i fjellet nå, og lyngen er gul, rød og grønn.

Utsikten er det ingenting å si på.

Såtenatten er toppen til venstre i bildet.

Fredag ble det endel jobbing med kurs, handling og lufting av Mia og Balto på Låplassen. Pia og jeg har trent litt, hun har fått et par godbitsøk og så er hun blitt belønna for all frivillig atferd/triks som hun tilbød når jeg satt ute på benken min. Det synes Pia er mye morsommere enn å trene lydighetsøvelser.