Øyvatn.

Onsdag, etter kontorarbeid og hundeskole-jobb, reiste Pia og jeg til Liaset. Målet for dagen var Øyvatn. Det er lenge siden jeg har vært der på sommertid nå og jeg hadde ikke gått dit fra Liaset. Det er den samme fine stien som går til Grågalten, men stien til Øyvatn bøyer av til høgre like etter Flåmyra.

Det regna lett og det var deilig med bare 9 grader i lufta. Jeg hadde heldigvis tatt med meg både skjerf, fingerlause og lue, og de måtte på da Pia og jeg kom til Øyvatn. Det var friskt og godt.

Jeg hadde tenkt å spise nista mi der, men fant ikke en plass som jeg var fornøyd med. Da tenkte jeg at det blei nok ei rå med å finne en plass på tilbakevegen. Men det gjorde det faktisk ikke 😉 Jeg møtte flere sauer på stien, og da går jo Pia og jeg alltid litt rundt dem. Jeg er blitt jaget noen ganger og jeg har den største respekt for å gå rett på dem. Nistematen ble derfor spist i bilen på vei til Solbu igjen. Det var utrolig deilig å kjenne at det var litt kaldere ute og at formen min kommer seg. Nå er det ikke pollen her og da blir hodet og kropp mye lettere. Herlig 🙂

Pia elsker å ligge ute på verandaen på benken og holde øye med vegen og med jordet på Brenna. Det er gjerne noen sauer der, eller så ligger hun bare å koser seg og slapper av på skinnet sitt.

Ellers har jeg begynt å strikke litt igjen, og det er sokker som har vært gjengangeren nå. Jeg bruker opp restegarnet som ligger i kurven og det blir nok noen unger som blir «prakka på» noen av disse 😉 Ja, og så er det et par fingerlause som mangler en tommel som jeg må bli ferdig med.

Turer og pass….

Pia og jeg hadde noen fine dager på Jar forrige uke. Vi gikk turer på Haslum Kirkegård, for der steller jeg grava vår.

Vi gikk flere turer i Maridalen og det var kjempekoselig. Det er mye spennende som dukker opp og fint å gå langs Maridalsvannet. Der det er lov, selvsagt.

Det er blitt litt pass av Mia de siste ukene. Sist helg passet jeg henne enda en gang, da Andreas og Tina m. familie, skulle reise bort et par dager sammen. Jeg passet Mia på Solbu (sammen med Piamin) ….

…. mens Arne passet Elli på Låplassen. Jeg «overtok» Elli fra søndag til mandag, for Arne måtte reise hjem til Jar søndag kveld. Det var en sliten Ellimor som var sammen med meg på Låplassen søndag kveld.

Hun hadde nemlig vært på langtur med Arne til Grågalten søndag og kost seg masse. Jeg vet egentlig ikke hvem som hadde kost seg mest, jeg. Arne savner nok å ha med seg Ebbie på tur, for hun var jo pappa`s jente ❤ Så snill og god, men jammen meg er Elli det også ❤ Det blir nok flere turer på de fremover.

Mia går dessverre ikke så godt sammen med andre hunder. Jeg må holde dem atskilt, ellers kan det bli skikkelig krangling. Mia er snill og god, men hun har et ressursforsvar som er utrolig sterkt, stakkars. Hun er også litt engstelig av seg, derfor blir det litt «ordning» når hun er sammen med oss. Hun er veldig glad i mommo`n sin i hvert fall og jeg er veldig glad i henne ❤

Nå er Pia og jeg igjen på Solbu og her går det i turer, jobbing og forberedelser til to kurs som starter opp neste uke og utsendelse av teoretisk lekse, fakturaer og annen info. I tillegg hadde jeg en privattime mandag, og det var veldig trivelig.

Nå er det sensommer, og litt kaldere på natta. Det er deilig, for da blir søvnen litt bedre. Men jammen meg var det varmt å gå tur tirsdag ettermiddag. Pia og jeg gikk langs Buvatn og koste oss. Jeg plukket siste rest av multer og blåbær og Pia snuste og rusla litt rundt.

Det er mindre sauer på Buvassbrenna nå, heldigvis. Det er jo så mange som er kjørt ihjel, så kanskje de er blitt henta litt tidlig ned til gårdene igjen. Det er omtrent like mange dyr som er blitt tatt av ulv mellom Nes og Flå, som det er blitt kjørt i hjel på vegen fra Rukke til Tunhovd.

Det er fellingstillatelse på ulven, og kanskje vi skulle ha gjort noe med trafikken forbi Solbu også? Hva med å få ei fartsgrense på 60 km/t når sauene er på beite her oppe? Nå blir det mørkt ved 22 – tida om kvelden og sauene er vanskelig å få øye på. Med den farten som bilene og lastebilene har forbi her, kan det lett skje ulykker.

Nå kommer Andreas for å hjelpe meg litt med å fylle på kjølevæske og sjekke olja på bilen min, og det blir det godt å få orden på. Lampene har lyst litt for lenge, nemlig 😉

Endelig kurs på Låplassen igjen.

Ja, endelig!

Høsten – 19 ble det bare avholdt to kurs à 3 kvelder. Da kom den akutte hundesykdommen som avstedkom mange dødsfall og som smittet lett. Årsaken til sykdommen ble vel egentlig aldri funnet. Jeg måtte avlyse de siste tre kurskveldene pga. dette og da ble det ikke avholdt flere kurs den høsten.

Det er fint å holde kurs på Låplassen.

I mars – 20 kom pandemien til Norge og vi fikk ikke lov til å holde kurs. Derfor ble det hverken avholdt kurs vår eller høst det året.

Jeg har forresten hatt flere privattimer i det samme tidsrommet, for det gikk greit å få til. Vi fulgte prosedyrene for smittevern, vedr. avstand, hilsing og munnbind og det fungerte fint. Jeg har også hatt privattimer på mail og video og det har også vært vellykket.

Å leke er en fin belønning.

Men, det aller beste og det som nok gir størst utbytte, er å møte hund og eier ansikt til ansikt. Derfor er det så utrolig morsomt å kunne ønske velkommen til «vanlige» kurs på Låplassen nå i høst. HURRAAAA ❤

Jeg har satt opp to valpekurs og et kurs som jeg har kalt for «best hver-dag» i høst. «Best hver-dag» er et kurs for unghunder og godt voksne hunder og det ble fort fylt opp. Det er 6 hunder fra 8 mnd., til ca 7 år som skal delta. Jeg elsker virkelig at voksne hunder blir med på kurs. De er som oftest utrolig glade og ivrige og de skaper en trygghet og ro i gruppa.

Valpekurs 1 ble fylt opp på tre dager og jeg måtte si nei til flere som hadde lyst til å bli med. Jeg tok inn en ekstra deltager, slik at det nå er 7 valper/unghunder som deltar der. Jeg har med meg Tina G. Saue som skal hjelpe meg på kurset. Hun skal bl.a. vise noen av øvelsene med en av hundene sine, og så skal hun ellers fungere som «hjelpe-instruktøren» min. Det blir fint å få med seg en som kan hjelpe til og som gjør det lettere å dele gruppa inn i to.

Jeg har satt opp et ekstra valpekurs som starter i september. Der er det nå tre valper påmeldt og jeg tror at jeg skal stoppe på fem deltagere. Det blir ei fin og trivelig gruppe.

Jeg er klar for en privattime på Låplassen.

Nå går det i å sende ut infomail til alle kursene, sende ut fakturaer til deltagerne og å sende ut leselekse til første kurskveld. Det blir leselekse/teori hver uke under kursets gang, gjennomgang av disse før hver kurskveld og praktisk trening som henspeiler seg på teorien. Jeg har nemlig ingen egen teorikveld. Deltagerne får leselekse som henspeiler seg på den praktiske treningen på kurskvelden, vi gjennomgår denne og trener deretter etter teorien. Det føler jeg at fungerer veldig fint. Deltagerne skal også trene på de praktiske øvelsene hjemme hver uke, slik at de får fremgang i treningen.

HUSK AT : «Øvelse gjør mester». «Det du gjør ofte, blir du god til» og «uten trening ingen fremgang».

Nå gjenstår det å gå gjennom alle artiklene/teorien som jeg har skrevet vedr. den praktiske treningen, kanskje rette noe eller tilføye noe, og å planlegge den første kurskvelden for gruppene.

Alle kurs lever sine egne liv. Jeg har derfor ikke et oppsett som er likt fra kurs til kurs. Det er forskjellige eiere med forskjellig bakgrunn når det kommer til hund/trening og hundene er forskjellige. Det er det som er så utfordrende og så bra, for da får jeg litt å bryne meg på også.

Da gjenstår det bare å ønske alle høstens deltagere velkommen på kurs og så gleder jeg meg til en fin høst sammen med dere på Låplassen.

August allerede.

Ja, tenk det. Hver eneste mai mnd. tenker jeg at det er så utrolig deilig at sommeren er på vei. «Vosjjj», sier det bare og så er vi jammen meg kommet til august mnd. Det skjer hver eneste sommer, at ukene bare forsvinner i full fres.

Jeg har hatt liten lyst til å blogge de siste ukene. Det har vært varmt på Solbu og varmt hjemme på Jar. Med gresspollen de siste ukene i tillegg, blir tiltakslysten min sånn passe. Jeg har kost meg masse allikevel. Pia og jeg har gått turer, flest alene, men også sammen med Mia og Birk.

Jeg passet Birk i 10 dager, da Martine m. fam. var på besøk hos David`s familie i Sverige. Det er så utrolig fint å se hvor trygg og glad Pia er i Birk. På denne videoen har de langliner på, fordi det gikk sauer på veien og bak annekset. Da tør jeg ikke å ha dem løse i hagen.

Slik slapper vi av på Solbu. Birk i fanget mitt og Pia i senga si. Den er hun innmari glad i.

Birk elsker å trene, gå turer og å apportere i vann. Det ble noen fine turer den tida han var sammen med Pia og meg.

Birk er ganske nysgjerrig av seg og her ser han på sauene som går på veien utenfor Solbu.

Det er kos å sitte ute i Nutsikten og kose seg en sein kveld.

Når vi er hjemme på Jar, går Pia og jeg veldig ofte tur i Maridalen. Der gikk vi mange turer sammen med Fant og Ebbie. Hvor vi før gikk alene, er stiene nå tilrettelagt for syklister.

Gamle sviller som lå over bekkefar, er erstattet med nye bruer. Det er blitt fint å gå der da. Det som er blitt litt slitsomt nå, er at syklistene har en tendens til å komme i full fres. Det blir mye kikking både foran meg og bak meg, for å sjekke om det plutselig dukker opp noen på sykkel. Noen syklister er flinke til å rope at de kommer, mens andre er der bare helt plutselig.

Kos hjemme på Jar.

Mia har gått turer sammen med oss innimellom og nå passer jeg henne ei uke. Andreas, Tina + jentene hennes har ei vel fortjent ukes ferie. Det er ikke lett å ta fri fra butikken, men nå er Arne «stedfortreder»,

Ellers er hele familien lei seg, denne sommeren også. For to år siden døde Fanterampen min, i fjor døde Ebbie og 12. juli måtte vår bestevenn Bajas få slippe ❤

Så usigelig vondt og for et tomrom som han etterlater seg. Særlig gjelder jo det for Tina, Elina og Linnea, men også for alle oss som var så heldige å få bli kjent med han.

Verdens fineste og snilleste Bajas ❤

Miamor har mistet sin bestevenn ❤ Bajas bodde for det meste sammen med Andreas og Mia på Låplassen de siste to årene.

Pia ble også veldig trygg på Bajas og veldig glad i han.

Bajas skulle alltid ligge så nærme som mulig.

Bajas elsket vann og sprang så fort som han bare kunne, når han skjønte at han var i nærheten av ett.

Tvillingsøster Mie og jeg har gått noen turer sammen i sommer. Her er vi på tur til Nordre Jernbutjønne.

Jeg var med Martine m. fam. til Langedrag og vi koste oss veldig der. Det var heldigvis ikke så veldig varmt den dagen. Utsikten er det ingenting å si på

Det jeg ikke likte, var å se den gamle tamme ulven som satt og sto helt alene i innhegningen sin. Den så så utrolig trist ut, stakkars. Jeg er ikke glad i at vi holder ville dyr i fangenskap, hverken ulv, elg, reinsdyr, bjørn eller gaupe. De skal springe fritt og leve livet slik det er ment at de skal gjøre.

Så trist og jeg begynte selvsagt å gråte, da jeg så den.

Pia og jeg har gått flere fine turer langs Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Den siste turen var lørdag, før regnet satte inn.

Det er fortsatt lite vann i fjorden, i forhold til i fjor. De holder det på minimum vannstand (selvsagt), og det er bare regn som kan fylle fjorden opp noe mere.

Ellers har jeg satt opp et valpekurs og et «best hver-dag» kurs på Låplassen. De starter siste uka i august. Plassene ble fylt opp på et par dager. Jeg har tatt inn et par ekstra deltagere på valpekurset, og Tina skal bli med som hjelpe – instruktør. Da kan vi dele gruppa i to og da fungerer det veldig bra med 8 og ikke 6 deltagere.

I dag, tirsdag, har vi gått tur i Maridalen. Jeg går med en og en, fordi Mia er midt i den verste løpetida si. Da kan hun være litt kranglete og det er fint å bare ha henne å ta hensyn til. Pia liker også å gå tur alene, for hun er litt usikker på Mia for øyeblikket. Da gjør vi det slik, da 😉

I ettermiddag skal jeg på besøk til Mathias m. fam. og torsdag skal jeg besøke Emmeline. Det er ei stund siden jeg så henne sist, og jeg ser at hun har strukket seg. Mommohjertet er snart 5 mnd. gammel og tida flyr ❤

Trekløveret mitt.

SOM jeg savner gjengen min, og så fint som de hadde det. Jeg blir aldri lei av å se på bilder av dem sammen ❤

Jeg er heldig som har igjen Pia, og jeg håper at vi får et par gode år til sammen ❤ Nå rusler vi to «gamle» på turer sammen og koser oss med litt enkel trening innimellom. Vi går langt hvis vi vil det og vi går kortere turer, hvis det passer dagsformen vår bedre.

I dag, mandag, har vi kost oss ute på tur og så har jeg prøvd å vaske den ene markisa mi. Det ble ikke vellykket, for å si det sånn 😉 Det blir nok ei ny markise neste sommer. Ikke denne, for den tåler et par somre til, men den som vi har på verandaen på forsiden av huset.

Pia koser seg med et godbitsøk hver kveld …..

….. mens jeg steller og vanner blomstene mine.

Det er markjordbær på bakken under rosene, og de smaker veldig godt. De vokser vilt og er ikke no som jeg har planta.

På torsdag skal jeg hente Birk, og da skal han være sammen med meg i nesten 14 dager. Martine og David skal på ferie og da kan det være greit å slippe å ha med seg Birk. Jeg har lagt noen planer for hva vi skal finne på, og så er det viktig å ikke gjøre noen ting innimellom, også. Akkurat som unger, har hunder godt av å kjede seg og trene på å være i ro. Det skal ikke alltid skje noe.

Deilige sommerdager på Jar.

Pia og jeg koser oss på Jar nå. Vi har vært hjemme i godt over ei uke og vi blir hjemme noen dager til. Vi har kost oss med besøk her hjemme og vi har vært på besøk hos barn og barnebarn. Det er som vanlig veldig koselig, nå i denne corona-hverdagen. 

Vi koser oss i det som jeg kaller «hundehagen» ……

…. og vi går tur hver dag. Det blir ikke så lange turene i varmen, men det er viktig for både Piamor og meg å komme oss ut litt hver dag. 

Vi har bla. vært på Haslum Kirkegård et par ganger og stelt grava til mine besteforeldre og onkel. Vi har gått et par deilige turer der. Det er en utrolig flott kirkegård ❤ 

Det var så fint med treet som står bak grava, for det sto nesten i full blomstring. Min morfar var så glad i blomster og dyr, og jeg vet at han liker å ha grava si nettopp her. Jeg har nok arvet mye av min interesse og omsorg for dyr og planter av han og også av pappa´n min. Nå har søstrene mine og jeg fornya gravstedet med nye 10 år, og det føles ganske bra. 

Vi sitter ute hver kveld og en kveld var det en helt fantastisk himmel.

Det blir litt kjøligere utpå kvelden, og da er det godt å ha et pledd som varmer både Pia og meg. Karoline laget det til meg for noen år siden ❤ Det varmer godt og det vaskes om og om igjen. Det er like varmt og fint for det.

Jeg har også en flott plass på verandaen, med hjørnesofa og et par stoler og bord. Det er veldig deilig å sitte her også og veldig ofte nytes morgenene og formiddagene her. Jeg har jordbærplanter på verandaen med modne jordbær og disse nytes hver morgen. Det er utrolig hvor mange jordbær disse plantene gir. 

Onsdag morgen , kl. 06.10, ble jeg så utrolig overrasket, for jeg fikk en sms som fortalte at jeg hadde fått en «morgenlevering». Det lå noe ute på trappa til meg. Tenkte jeg det ikke, det var Karoline, Frode og vesle Emmeline som hadde sendt meg to vaniljeboller. Jeg ble så overrasket og glad og da begynte jeg selvsagt å gråte litt. Teksten sa: «til verdens beste mamma, mommo og svigermor». Da var det ikke rart at jeg ble rørt,vel. 

Det ble en herlig onsdagsmorgen på Jar. Å starte dagen med ei vaniljebolle, kaffe, strålende vær og Piamin ved siden av meg, da kunne det vel ikke bli bedre. 

Vi har også gått tur ved Nadderudhallen og her er også stadion og treningsplassen til Stabæk Fotball. Det er mye å snuse på for Piamor og det er jo også meningen. Da blir hun sliten i hodet sitt og får et godt utbytte av turen. 

Nå skal Pia og jeg ut og kjøpe is, som vi skal kose oss med seinere i dag. Det er godt og varmt i dag, også. Dette har vært ei flott uke 🙂

Nordre Jernbutjønne.

Det ble målet for onsdagens tur. Pia og jeg pakka sekken med drikke og litt mat og kjørte forbi Langedrag og litt til. Vi parkerte ved veien, gikk gjennom bommen og så var turen i gang.

Vi går ikke så veldig fort, Piamor og jeg, vi rusler avgårde og koser oss. Pia snuste i grøftekanten og jeg snudde meg flere ganger for å se på utsikten. Det er Sveinsnuten, Jøranset og Fauskofjellet som ligger på andre sida av Tunhovdfjorden. Jøranset ligger litt bak de to andre fjellene og jeg tror ikke at jeg så det fra der jeg gikk faktisk.

Nordre Jernbutjønne er ikke et stort vann, men et tjern (herav- tjønn). Det er fint å gå rundt tjernet, men det var veldig mye myr og vått mange steder. Vi gikk derfor ganske langt opp i fjellsida, for ikke å bli våte.

Det var varmt og godt og det var nok deilig for Pia å kjøle seg litt ned i tjernet.

Det er en fin plass, dette. Pia la seg og slappet av litt, før vi gikk videre.

Vi brukte vel 2,5 timer på runden, med en liten pause på ca.15 minutter. Da delte Pia og jeg nistepakka mi før vi vendte nesa mot bilen igjen. Det ble en flott tur, og det var faktisk den fineste sommerdagen på omtrent ei uke.

Pia, Mia og Bajas.

Det er gjengen sin, det 🙂 Bajas er et halvt år eldre enn Pia og Pia er veldig trygg og glad i Bajas. Ja, hvem er ikke det, egentlig.

De koser seg sammen, de to.

Jeg reiste fra Solbu midt på dagen tirsdag, etter litt «hyttekontor» og planlegging av en privattime. Andreas og Tina hadde planer i Drammen og trengte noen som kunne være sammen med Bajas og Mia noen timer på dagen. Det gjorde Pia og jeg med glede.

Det var litt overskya, men varmt og godt.

Det ble et aldri så lite godbitsøk på dem etter at jeg hadde gått en runde sammen med dem i «parken». Jeg kaller hagen for det, for det er ingen liten hage akkurat.

Jeg merker at Pia tyr seg til Bajas og de er veldig ofte nær hverandre, de to.

Der Bajas er, der er gjerne Pia også ❤

Mia er blitt roligere med alderen, hun er nå litt over tre år, og dermed er Pia blitt mere trygg når hun er sammen med henne. Pia er også blitt litt flinkere til å si ifra til Mia på en fin måte, at: «jeg har ikke lyst til å leke så voldsomt», og det responderer Mia veldig fint på. Jeg skal passe Mia og Bajas ei uke i sommer, og det kommer til å gå veldig fint ❤

De slapper godt av sammen, de tre.

Det er godt å kunne slappe av litt sammen.

Ellers feira vi dåpen til Emmeline på Låplassen søndag, etter at hun ble døpt i Nes Kirke.

Dette er bilde på et postkort. Enerett H. Strand, Ål, Hallingdal.

Noen gjester overnattet på Solbu, andre på Kveldsro og Karibu (hytta til søster Mie), og noen kom hjemmefra søndag. Låplassen var pynta så fint til fest og det ble en kjempeflott dag ❤

Karoline har arvet bunaden til mamma, og jeg ble så rørt da jeg så henne. Tenk at den bunaden har danset gammeldans hver onsdag i sommerhalvåret på museet i mange år (for å vise frem gammeldans til turistene), bunaden har deltatt i Norgesmesterskap i gammeldans (og vunnet 1. premie sammen med pappa`s bunad) og det var min bestefar som fikk den sydd og som ga den til mamma. Tenk at «den fine byfrua» (mamma, altså. Hun ble kalt det av damene på Nes da hun giftet seg med pappa 😦 ) kunne bli så flink i dans at hun gikk hen og vant mange mesterskap rundt omkring i Norge. Det er ganske imponerende, synes jeg.

Karoline ble også døpt i Nes Kirke og jeg henta frem mange minner fra den dagen. Jeg husker at hun var så fin og jeg var så utrolig stolt av den vesle jenta mi.

Nå skal Pia og jeg være her til torsdag formiddag, da reiser vi hjem til Jar. Vi har planer i helga og skal kose oss hjemme. Da blir det nok både kantklipping, luking og vask, tenker jeg. Akkurat som «helt normalt».