"Veslerampen" vår <3

Ja, for det er han altså, Birken vår. En liten rampegutt, full av futt og fart, skikkelig kosete og veldig treningsvillig. Mandag henta jeg han hos Martine, for nå skulle hun få ei uke fri fra «uværet» vårt.

Det ble et godbitsøk og leik i hagen mandag kveld, før alle tre sovna godt utpå kvelden. Birk måtte ut ved 06.30 tida tirsdag morgen og han er så flink til å si ifra. Han susser meg og legger seg oppå ansiktet mitt (!!) og da er det umulig ikke å våkne. Vi gikk og la oss igjen etterpå og Birk sovna godt. Det er veldig deilig med hunder som ikke maser om at dagen skal begynne, tidlig om morgenen. Jeg legger mye vekt på å trene på det når hundene mine er valper. Ingen av hundene mine har mast på meg om morgenen, de ligger til jeg står opp.

Jeg merker at Birk er blitt litt større (6,5 mnd. gammel), for nå er det ikke så mye biting og han greier å slappe av og å sovne av seg selv. Det er bra, synes jeg. Pia og Ebbie er veldig tålmodige med han, samtidig som de synes at det er ganske så morsomt å være sammen med han, også. Birk har et veldig godt språk og provoserer/utfordrer aldri.

Vi reiste til Solbu på formiddagen tirsdag. Her er det snø, et par varmegrader og soooool 🙂 Helt herlig. Jeg bar inn litt av bagasjen og måkte ved porten slik at jeg kunne lukke den. Pia og Ebbie går uten bånd her, men jeg har langline på veslerampen. Han er så vilter ute, og han har prøvd å klatre over snøkanten og ut på veien. Jeg er kjemperedd for veien og at hundene skal komme seg ut på den.

Her søkes det etter godbiter.
Veslerampen ble litt sliten etter all hoppingen i snøen.

Så var det cockerne og snøen som blir til store snøballer i pelsen. Det er det deilig at korthårene mine slipper. Birk måtte inn i dusjen etter at vi gikk inn, for å få av seg all snøen.

Det er slitsomt å gå rundt med all den snøen på kroppen.

Vi koste oss ute en lang stund før vi gikk inn igjen. Vi spiste litt mat og slappet av. Jeg så på tv`n og hundene sov en god stund. Jeg har tatt med meg litt å lese på. Nå handler det mest om jakthunden og hvordan treningen blir lagt opp. Det er morsomt å lese hvordan fuglehundmiljøet legger opp treningen. Det er mye god lesing, men noe legger jeg litt til side. Jeg er ikke enig i alt, men det er veldig fint å få nye innspill og vinklinger på treningen. Ellers er boka «best hver dag» grei å lese. Den er lett å skjønne og å trene etter.

Etter en liten kveldslufting gikk vi og la oss. Jeg tror at alle hadde hatt en kjempefin dag.

Grønhovd, Bustraumhøgda + litt til

Mandag ettermiddag ankom jeg Solbu, etter å ha vært på Jar noen dager. Det er grønne hager på Jar, det regna og det var utrolig trist. Da var det godt å komme opp til et flott vinterlandskap på Buvassbrenna.

Tirsdag satte jeg Pia og Ebbie i bilen og så kjørte vi en tur til Grønhovd i det fine været. Det er hvitt og fint på fjellet nå. Det har snødd litt her oppe, mens det har regna på Nes. Der er det skikkelig skøytebane og helt umulig for ei gammal dame som meg å gå.

Det var sol og bare et par kuldegrader, og veldig fint å gå langs veien. Pia skulle nok ha gått mye lengre, men Ebbie er ikke god til beins nå. Da blir det mye «rusling» på oss, og ikke så mye fart når vi går.

Grønhovd synes i det fjerne.

Det er fint i fjellet nå.

Onsdag var det strålende sol, men ganske så mye vind. Etter en litt treg start på dagen, reiste vi mot Øygardsgrend og parkerte ved Bustraumhøgda. Det går en bomvei inn til hyttene som ligger høyt på fjellet og her er det brøyta og omtrent ingen biler å møte.

Vi gikk 1,5 km før vi snudde. Vi gikk en times tid, med en god pause halvveis. 3 km tur/retur var langt nok for Ebbie. Pia og jeg kunne ha gått endel lengre, men vi tar hensyn til Ebbie når vi er ute og går tur sammen. Vi må kose oss med henne nå. Å gå fort og å få kondis, kan Pia og jeg gjøre seinere.

Etter turen satt jeg meg litt i Nutsikten med ertesuppa som jeg hadde tatt med meg på turen. Jeg fant ingen plass hvor vi kunne sette oss, derfor ble suppa på termosen med til Solbu igjen.
Vi koste oss ute litt, før vi gikk inn. Det blåste ganske mye og det ble faktisk kaldt å sitte ute. Selv om det ikke var så mange kuldegradene.

På kvelden gikk vi en liten kveldstur i mørket, før hundene fikk et godbitsøk og jeg tok meg et par glass rødvin.

Torsdag reiste jeg tidlig fra Solbu til Geilo. Jeg hadde en privattime kl. 10.00 og jeg beregna en time til Geilo via Skurdalen. Jeg kjørte opp til Kveldsro for å sjekke hytta først, før vi reiste. Jeg rusla litt med jentene på veiene der oppe, før vi bega oss avgårde til Geilo. Det var snøføre og fint, men jeg kjørte ikke fortere enn i ca 60 km/t. Det var så fint, sola skinte og det var faktisk ingen vind. Jeg fikk nesten følelse av vår ❤

Etter privattimen reiste jeg til Ål og REMA 1000 Ålingen, for å hilse på Andreas. Jeg parkerte foran bilen hans. Da jeg kom inn og spurte etter han, fikk jeg beskjed om at han akkurat hadde reist i et møte. Tenk, han gikk ut og jeg gikk inn 😉 Slik kan det gå 😉

Butikken så utrolig fin ut, om jeg må få lov til å skryte litt. Hyllene var fulle av varer, det var rent, ryddig og ordentlig, blomster-avdelingen var innbydende og fin og de ansatte jobbet og sto på. Herlig!!

Vi reiste via Gol og Nes hjem igjen til Solbu. Jeg satt ute og solte meg litt, mens jentene fikk et godbitsøk. Det ble middag etterhvert og litt avslapping på oss alle sammen.

Fredag reiste vi tidlig fra Solbu. Jeg var «mommovakt» noen timer for Mathias. Han vokser og trives og jeg vil veldig gjerne være så mye tilstede som jeg kan. Jeg savnet utrolig mye å ha mine foreldre rundt meg da ungene mine var små, men de gikk jo så altfor tidlig bort, dessverre ❤

Jeg er så heldig at jeg kan gjøre kontorarbeidet mitt via en bærbar datamaskin. Jeg har jobbet noen timer disse dagene også, for å være ajour. Ellers er det en del ting som jeg må være på butikken for å gjøre, men egentlig aldri mere enn noen timer et par dager i uka. Heldige meg!

Lørdag kveld skal jeg se musicalen Chess med Karoline, Frode og Grete på Folketeateret og det gleder jeg meg til. Jeg tror at det blir en kjempeflott opplevelse 🙂 Det er en gave å ha voksne unger og å kunne dele gode opplevelser med dem ❤ Nå er drosje forhåndsbestilt, så da er det i boks, også.

Forrige uke, dager med Mia

Forrige mandag reiste Andreas for å delta på REMA talent, for nest siste gang. Da var det igjen tid for å passe Miamor. Jeg skulle passe henne til lørdag denne gangen, for Andreas reiste hjem til Jar for å møte noen kamerater fredag kveld.

Mandag ble det bare kos på Låplassen og lufting og godbitsøk i hagen. Det var deilig å ha en dag i fred og ro, med tid til litt rydding både her og der.

De var allikevel trøtte på kvelden og sovna ganske godt, alle tre.

Tirsdag koste vi oss i sola på formiddagen. Nå er det sol fra kl. 09.30 og til ca kl. 12.00. Det er delig. Etter dette, reiste vi inn til Ljøtelende og parkerte på en parkeringsplass langs veien. Det er en parkeringsplass for noen hytter nede ved Tunhovdfjorden. Det er her jeg pleier å holde sporkursene mine når snøen har gått.

Jeg tok med meg alle tre, men innså fort at Ebbie ikke hadde den store turformen. Hun hang etter fra første skritt og jeg snudde etter noen hundre meter. Hun fikk lufta seg litt da, før hun ble satt i bilen og fikk slappe av ❤

Vi gikk ikke langt med Ebbie, før vi snudde og gikk tilbake til bilen.

Pia, Mia og jeg gikk en god tur etter det, og nøyt sola og det fine været. Vi gikk langs veien i Ljøtelende, for det er jo ikke brøyta noen skogsbilveier der i vinter. Det gjorde ingenting, for vi fikk en fin tur allikevel.

Dette er Tunhovdtjønne. Et fint vann å gå rundt når snøen er borte.

Jentene koste seg og snuste veldig. Kanskje var det noen reinsdyr i nærheten? Det er jo utrolig mange av dem her, både sommer som vinter. Jeg støter på dem flere ganger gjennom året.

Etter turen stoppet jeg på Solbu. Jeg lot jentene sitte i bilen, mens jeg gikk inn og spiste nistematen min. Det var litt deilig å få litt fred og ro et par timer, mens jentene sov godt i bilen. Sola varma inn i rutene og det var ikke kaldt for dem.

Vi reiste til Låplassen igjen etterpå. Jentene fikk et lite goditsøk, før vi gikk inn igjen. Da var den dagen omtrent ved veis ende.

Onsdag hadde jeg avtalt å møte Tina og Buffy til litt trening på Gol. Mia trenger å trene litt på passeringer osv., og vi fikk ei flott økt. Begge «jentene» var kjempeflinke og jobbet på som bare det ❤

Legg merke til at Mia har et avslappet kroppsspråk og at halen hennes viser at hun er rolig og trygg.

Før treningen handla jeg litt og gikk tur med Pia og Ebbie. Vi rusla litt rundt i gatene på Gol og koste oss. Det er enkelt å gå med dem, selv om Pia noen ganger kan reagere litt på andre hunder. Hun er grei å jobbe med da, og det er aldri noe bråk med henne.

Da vi kom til Låplassen igjen, laget jeg middag og så slappet vi litt av. Vi lufta oss i hagen utpå kveldinga, før jeg tok med meg Pia på en sparketur. Ebbie greier ikke å bli med lenger og jeg hadde lyst på litt alenetid med Pia. Mia slappet av inne sammen med Ebbie. Det var så fint i Nes og sprakeføre var helt supert.

Pia er veldig flink til å springe ved siden av, både spark og sykkel, og det var nok deilig for henne å få litt mere fart på kroppen.

Torsdag jobbet jeg litt med kontorarbeid på formiddagen, før vi reiste inn til Ljøtelende igjen. Nå gikk Ebbie og jeg en tur alene først. Det gikk ikke så fort og vi gikk ikke så langt. Ebbie fikk snust hvor hun ville og vi rusla avgårde i hennes eget tempo. Etterpå gikk Pia og Mia sammen og da ble tempoet et helt annet 😉 Da bar det avgårde med jentene i magebelte mens jeg hang etter på slep.

Ja, torsdag krøyp faktisk sola over Beia. Hurraaaa!!! Da var sola på plass på Låplassen helt til kl. 12.45. På to dager har vi sol i tre kvarter lengre, og nå går det bare riktig vei. Herlig! Pia koser seg som alltid veldig på Låplassen. Hun elsker å være ute. Hun rusler litt rundt og har det veldig fint. Sola kom på verandaen også og da lå Pia og koste seg på benken. Hun måtte opp og sjekke litt innimellom, når hun så at det kom noen folk på veien.

På kvelden slappet vi litt av, avbrutt av litt lufting og mat, før Tina kom på kvelden. Det var kos med litt skravling og selskap, for det blir mye «hundene og meg». Andreas kom ved 23.00 tida, rett fra Trondheim og bedriftsbesøk. Det hadde vært en lang dag for han.

Fredag, og Tina og Andreas reiste hvert til sitt. Jeg jobbet litt med kontorarbeidet, før vi reiste til Kveldsro. Det kommer noen kjenninger som skal være der i helga. Jeg satt på litt varme og sjekket at alt var som det skulle være .Mia ble igjen hos meg da Andreas reiste til Jar. Jeg tok med meg alle hundene lørdag, for vi feira 1 års dagen til Mathias på Vøyenenga. Mia ble med Andreas til Låplassen igjen, da bursdagen var ferdig.

Bursdagen til Mathias gikk kjempefint. Han koste seg skikkelig med besøket sitt og det var gode kaker, sang og skravling. I dag. 11. februar, er bursdagen hans. Hipp, hipp hurraaa for vesle, gode Mathias ❤ Han er en skikkelig go`gutt med glimt i øyet, som vet hva han vil. En riktig så fin liten mommogutt er han ❤

Hverdager

Hverdagene er de aller beste, synes jeg. Litt husarbeid, tur og enkel trening med hundene, hjemmekontor og noen timer på kontoret på butikken. Jeg er hjemme på Jar og litt på Låplassen/Solbu.

Jeg passet Mia ei uke for to uker siden og så passet jeg Birk fra forrige søndag til denne lørdagen. Jeg har skrevet litt om treningen med Birk HER. Han er utrolig ivrig og engasjert, han tenker og jobber på.

Det er ikke like enkelt å gå med tre hunder samtidig. Jeg gjør det som oftest, men ikke alltid. Noen ganger går jeg derfor med Pia og Mia/Birk og så får Pia gå sammen med Ebbie etterpå. Da får Pia gått litt lengre og det er bra for henne (og meg ;-))

Denne uka skal jeg passe Mia igjen. Nå er det nest siste uke på skola for Andreas og det tror jeg han synes blir bra. Han bor fortsatt på Låplassen og jeg bor der når jeg passer Mia. Det blir dagsturer til Buvatn, for der er det mere sol enn på Nes. Sola krabber ikke over Beia før om ca tre uker, og frem til det har vi bare sol der et par timer på formiddagen. Akkurat nå trenger jeg sol og litt varme og da reiser vi til Solbu.

Det går seg til med Pia og Mia. Mia er blitt større og mere voksen og har skjønt at det ikke er så lurt å tøffe seg mot Pia. Da blir det ingen lek eller moro på Mia og det er jo noe som Mia elsker.

Det har vært lite med snø i vinter, og det har til og med regna på Solbu. Denne uka kom det heldigvis litt etterlengtet snø og da ble det så utrolig fint igjen.

Pia og jeg reiste til Kveldsro lørdag, etter at vi hadde satt igjen Birk hos Martine m. fam. og Ebbie på Låplassen sammen med Andreas og Arne. Det var deilig å bare være oss en et lite døgn. Lørdag kveld gikk vi til Solbu og besøkte Frode og Karoline. Vi koste oss der et par timer, før vi tusla til Kveldsro igjen. Jeg satt ute og koste meg med et glass rødvin, før vi gikk tidlig til sengs.

Søndag morgen gikk Pia og jeg tur og lekte en times tid, vi spiste mat og var ute på verandaen en liten stund. 5 kuldegrader og sol, helt nydelig er det.

Utsikt fra verandaen på Kveldsro.

Tur med Mia og Pia.

Denne uka passer jeg jo Mia og hver dag må vi ut på tur. Når jeg passer Mia, liker jeg å være på Låplassen.

Mandag hadde Arne tatt seg fri fra jobb og Ebbie fikk være sammen med han på Låplassen. Det var nok godt for henne, det ❤ Når vi går tur nå, henger hun etter og vil snu ganske fort. Hun går på smertestillende, men jeg tror ikke at de tar bort alle «vondtene» hennes.

Jeg reiste til Kveldsro for å rydde bort litt julepynt og ta med litt klesvask derfra. Etter dette, kjørte jeg til Solbu for å sette på en vask og for å gå tur med Mia og Pia. Det var sol og bare 2 kuldegrader, men det blåste litt. Det var helt herlig å komme opp dit. På Nes var det 10 kuldegrader og ingen sol. Den kommer som skrevet før, ikke før rundt den 20. februar.

Mia går i langline, for hun har et veldig sterkt jaktinstinkt. Å holde henne igjen, er ikke bare enkelt. Hun drar i vei og jeg må bare henge etter. Pia gikk med båndet hengende etter seg. Hun er så enkel å ha med å gjøre. Hun kan jakte hun også, men vanligvis går hun rolig og fint sammen med meg, og så leker vi litt innimellom. Det liker hun veldig godt.

Det var så fint på Solbu mandag.

Ebbie hadde sovet de tre timene som vi var borte og hun fikk lufte seg litt i hagen på Låplassen.

Birk er hos Martine, David og Mathias nå og han koser seg sammen med dem. Jeg fikk disse bildene av henne i dag, da de var på tur ikke langt fra Stovivannet. Birk har på seg en av selene til Fant <3. Den er litt stor for han, men den får fungere til vi finner en som sitter litt bedre når han har vokst litt til.

Dette bildet av Stovivannet tok jeg for 14 dager siden, da jeg lufta jentene før jeg skulle være barnevakt for mommogullet. Det er så landlig og fint på Vøyenenga 🙂

I morgen, tirsdag, skal jeg til Gol for å møte Tina.Vi skal trene passering og ro med Mia og tispene hennes. Det blir fint for Mia, for hun kan noen ganger tøffe seg litt. Det kommer av usikkerhet og ikke av aggresjon eller sinne. Da skal Pia og Ebbie lufte seg litt etterpå.

Langhelg på Solbu

Etter å ha vært hjemme på Jar ei ukes tid, hvor det er grønne plener, reiste jeg til Solbu torsdag. Jeg er ikke så veldig glad i grønne vintre og kjenner at jeg blir litt deppa av det. I Maridalen er det bare et lite hvitt snølag og jeg kan gå hvor jeg vil. Det er ganske deilig, da.

Det er ikke mye snø på Solbu heller, men det er nå hvitt og fint her. Vi har kost oss ute med godbitsøk og gått turer langs veien. Det er ikke skiløyper på vannet nå, fordi det nesten ikke er snø på isen. Ebbie skal ikke bli med meg på skiturer lenger, fordi hun er altfor dårlig til beins. Da må vi traske langs veien, når vi er her oppe.

Jeg sitter alltid ute på kveldstid, hvor jeg enn er, hver eneste kveld. Jeg koser meg med hundene og hører gjerne på lydbok. Jeg elsker krim og tror nok at jeg har hørt på bortimot 200 stk. Nå er det Fabel som jeg bruker, det er litt billigere enn Storytel.

Nå er det denne boka som jeg hører på.

Jeg fryser aldri når jeg sitter ute. Jeg har KIAK som jeg bruker som skjørt og så har jeg kjøpt meg et godt skinn som jeg sitter på.

Fine jentene mine ❤ Kommer det snart noen flere godbiter å søke etter?

Lørdag tok vi en tur til Rødberg. Jeg skulle handle litt og det er koselig å ta en liten kjøretur dit. Da kombinerer jeg det gjerne med en tur, slik at vi skal få litt forandring på hvor vi går. Vi gikk langs elva, ved skateparken og det var mye for hundene å snuse på. Det er nok mange hundeeiere som bruker denne gangveien som turvei. Det som ikke var så bra, var at det lå så utrolig mye hundemøkk der. At ikke hundeeiere kan ta med seg pose og ta opp etter hundene sine? Det var absolutt ikke noe fint å se.

Det hadde begynt å regne da vi gikk tur og det ble fort mørkt. Veien ble speilblank og det var utrolig vanskelige kjøreforhold. Jeg kjørte i 35 km/t og det samme gjorde de andre bilene på veien. Vi kom oss heldigvis helskinna til Solbu igjen.

Det regna hele kvelden og også da jeg gikk for å legge meg. Neste morgen hadde det kommet et par centimeter med nysnø og sola skinte så fint. Været snur jammen meg fort i fjellet.

Nå skal jeg pakke meg ut og reise til Låplassen. Jeg skal passe Mia denne uka, for Andreas skal nok en gang på REMA 1000 skola. Det er best å være på Låplassen når jeg har tre hunder, men det blir nok noen turer opp til Solbu for å gå på tur. Det er ikke så mye sol på Låplassen nå. Kanskje bare en time på formiddagen, for fjellet Beia stenger for sola. Rundt 20. februar står sola så høyt på himmelen at den «krabber» over Beia. Da blir det mye mere sol på Låplassen og det synes jeg er kjempedeilig.

Apporttrening med Birk.

Birk vokser og vokser og han er nå blitt 5 mnd. gammel. Det betyr at vi har startet på litt mere målrettet trening. En av øvelsene som jeg jobber med nå, er valpeapport. Det skal bety leik og moro, og vi skal ha det utrolig kjekt sammen og vi skal jobbe sammen. Treningen skal inngi tillit og trygghet til meg og da må jeg jobbe positivt med Birk.

Birk er jo en apporterende hund, men det må allikevel trenes på for å få en god apportering, Jeg har aldri straffet Birk (eller noen av mine andre hunder) for å ta noe eller å bære noe i munnen. Hvis Birk har tatt noe som han ikke har fått lov til, har jeg byttet med en godbit eller funnet noe annet som han har fått lov til å bite på. Det har fungert veldig bra, og Birk er så langt en glad apportør. Han er veldig glad i å leike og i å bære og han bærer både myke ting og f.eks. tomflasker. Det liker jeg veldig godt.

Fineste Birken vår ❤ Han elsker å være ute og kose seg.

Det vi trener på nå, at Birk skal ha lyst til å springe etter leika som jeg kaster og at han skal komme helt inn til meg med den. Når jeg kaster noe fra meg, trigges jaktinstinktet hans. Jeg går aldri etter han hvis han ikke kommer inn til meg, eller hvis han springer bort fra meg. Da blir det nesten som en «sisten-lek» for Birk. Jeg prøver heller å oppmuntre han til å følge etter meg, ved at jeg rygger bort fra han. Da trigger jeg flokkinstinktet hans.

Når jeg kaster leika, holder jeg han lett i båndet og sier «ja» når jeg kaster leika. Det blir da mitt fri-signal og betyr at Birk kan få lov til å springe avgårde. Når han kommer inn til meg med leika, sier jeg «takk» akkurat i det øyeblikket som han slipper leika. «Takk» blir da min avleverings-kommando til Birk. Jeg har også andre måter å trene inn en slipp-kommando på, men det skal vi trene på når han blir litt større.

Ellers har jeg begynt å trene håndtarget også. Det betyr at han får belønning når snuta hans toucher håndflata mi. Når det går fint vil jeg presentere håndflata til Birk, når han kommer inn til meg med leika si. Da vil jeg få en kjempeflott avlevering av apporten.

Belønningen er at vi leiker når han kommer helt inn til meg, han ikke blir fratatt leika si, og vi tar en ny repetisjon. Da blir det å komme helt inn til meg med leika, veldig positivt for han. Jeg har ikke behøvd å bruke godbiter som belønning foreløpig. Det er bra synes jeg. Det betyr at det å leike har stor verdi for han og at han liker å samarbeide med meg gjennom leiken. Godbiter kan noen ganger virke forstyrrende på treningen. Ellers er det viktig å tenke på at det ikke er alle hunder som synes at det å leike er en skikkelig god belønning. De trenger altså en annen type belønning for å trene, og da må vi gi dem det. Vår jobb er å finne ut hvilken type belønning som hunden vår vil jobbe for, og å benytte oss av den i treningen.

Ellers blir det turer og kos, sitt/bli trening ved døra og når han skal ha mat, å holde seg i ro når han skal ut av bilburet sitt (noe som er skikkelig vanskelig for den vesle sprettballen vår) og så klart trener vi mere på super-innkallingen. Den er absolutt gull verdt å ha i verktøykassa si.

Apport-treningen består av så mange delmoment og vi skal jobbe mye med dette når Birk blir litt eldre. Nå legger jeg grunnlaget for at apporteringen på sikt skal bli god. Apporttreningen består av disse grunnferdighetene: å gripe, å holde, å bære, å avlevere. Jeg har tenkt å bruke apporteringen i søk, i sportrening og kanskje også i vannapport. «Time will show» 🙂

Pia og Birk begynner å bli gode venner nå. De leker endel, og nå er Pia blitt mye tryggere og tåler mere av lillebroren sin. Vi har tatt tida til hjelp og da blir resultatet som oftest godt.

Det er vanskelig for meg å gå tur med Pia, Ebbie og Birk sammen nå. Ebbie orker ikke å gå så langt lenger og hun blir gående bak meg og henger etter. Derfor blir det to turer på meg når Birk er sammen med oss. Pia og Birk går sammen og så får Ebbie en tur alene etterpå. Da går vi i hennes tempo, hun får snuse så lenge hun vil og hun snur når hun har gått langt nok. Da koser vi oss veldig sammen, Ebbie`n min og jeg ❤