I dag har vi gått to turer. Første turen var i Maridalen før jeg skulle på arbeid. Vi gikk en times tid, med innlagt badestopp, varmt og godt og glade hunder. Ebbie har lagt inn et eget «gledesgir» nå. Hun har virkelig begynt å sette pris på å gå tur. Helt til nå, har hun ikke likt å gå tur når vi har bånd på, og hun har reagert veldig negativt på Fant sitt flexibånd. Det lager nemlig en lyd når jeg stopper båndet av og til. Nå går hun egentlig ikke i bånd, for hun kommer på innkalling og går aldri langt fra meg, men hun har ei lita line hengende i selen sin. Bare i tilfelle, liksom……… 🙂
På turene vi har gått i det siste, har halen kommet mere opp, hun logrer når hun går og hun leker og springer «villmann» . «Villmann» kommer av den gangen den gamle langhårscollien vår «Storm» sprang runde på runde i full fart på jordene på Myre.
På turen i dag, tok jeg av henne lina da vi kom til vannet, og hun sprang i full fart ut i vannet, opp igjen og en liten runde før hun sprang ut i vannet igjen. Hun virkelig koste seg!!! Det er så morsomt å se på henne. LIVSGLEDE!!! Vi møtte et par hunder, jeg holdt henne og Fant litt igjen i båndene deres, men hundene var snille, derfor fikk de hilse på. Fant var ikke så interessert, han snuste bare litt og ville gå videre. Ebbie lekte litt med den ene, men kom glad og fornøyd til oss da vi gikk videre.
I kveld gikk vi en halvtimes tur på Eiksmarka. Vi møtte ei lita dachsefrøken, hundene hilste og deretter gikk vi videre. Etter turen trente vi litt utenfor skola. Fant hadde langline på seg, for da slapper jeg av når vi trener. Jeg stoler ikke på innkallingen hans enda.
Fant:
- innkalling med sitt/dekk og stå
- sitt på musematte.
- Snurr,
- front og rygging mellom beina mine.
Han var kjempeflink. Fikk noen få goddisbelønninger, men ballen var den aller beste belønningen. I kveld måtte han jobbe lengre før belønningen kom, dvs at «keep-going-signalet» (flink gutt» = fortsett med det du gjør, det er riktig) ble brukt litt mere. Han hadde faktisk godt fokus og jobbet bra. Det ble nok litt varmt for han, derfor fikk han slappe av i bilen, mens Ebbie fikk ei lita treningsøkt.
Ebbie:
-
Fri ved foten: Jeg synes det er så innmari kjedelig å trene på dette, men det går jo igjen i både bruks- og lydighetsøvelser, derfor bare MÅ jeg trene på det. 1. kritere: følge meg og få belønning når hun var i riktig posisjon. Jeg måtte snu noen ganger fordi hun «forsvant» fra foten min. Hun kom etter meg, inntok riktig plass og ble belønnet. 2. kriterie: holde posisjonen. Hun ble belønnet for dette selv om hun ikke hadde kontakt med meg. 3. kriterie: riktig plass OG fokus på meg.
Det gikk kjempefint. Jeg begynte å belønne med kyllingpølse, og det var egentlig greit. Men så fant jeg ut at jeg skulle bruke leke som belønning, drakamp og jaktleik, og det gjorde jammen susen.Hun fikk en helt annen intensitet, og hun kunne gå mye lengre med kontakt før jeg belønnet henne. Jeg vil vel egentlig kalle det et gjennombrudd. Hun gikk mye lengre i riktig posisjon og med kontakt, enn hun har gjort før. Nå passet jeg på å stoppe mens det gikk som best, noe som var ganske vanskelig, egentlig.
Det er jo så morsomt når treningen går bra. Jeg belønnet noen få ganger med goddis, deretter kom lekebelønningen. Det syntes hun var morsomt, og det var veldig vellykket for framgangen i treningen. Det er som jeg sier, veldig viktig å finne den belønningen som hunden vil jobbe for, og å finne riktig belønning til akkurat DEN øvelsen. Det handler om å finne riktig treningsintensitet til de enkelte øvelsene.
Jeg vil at Ebbe-lure skal synes at dette er en innmari flott posisjon å være i, og dette er også slutten på bla apportering. Hun var litt trøtt og varm, derfor ble det bare fire repetisjoner. Hun satt i u.s., jeg ga henne apporten i munnen hennes, hun holdt litt mens jeg fristet med en godbit. Holdt hun fortsatt, ble det «takk» og belønning, slapp hun begynte vi på nytt. Hun var flink, satt fint og holdt apporten greit.
Fant satt stille og rolig i buret sitt mens vi trente, han var trøtt og varm. Ebbie peip litt da Fant og jeg trente, men det var så lite at jeg ikke gadd å bry meg med det.
Nå sover de, og jeg er kjempefornøyd med treningen vi hadde i kveld. Det er morsomt når det går så bra, riktig en super- forsterker for meg!!!
I morgen reiser «ungene», Romsais, Arne og jeg på hytta. Nå er det sommerferie i 14 dager!!! Hurra! Vi har aldri hatt tre uker i strekk, men disse dagene sammen er gull verdt!!
Karoline: Romsais har fått smertestillende m/syltetøy, jeg har matet han tre ganger med «muffinsblandingen» din og han har sittet på fingeren min og blitt kost. Det virker som om han er i god form, han kvitrer litt innimellom og Mons har også sittet inntil buret hans littegrann. Det skal nok gå bra, skal du se. Nå skal han legge seg for natta og få teppet sitt over buret.