Dyrlegebesøk!

Fant var bedre i hofta/høgre bein i dag da han sto opp, men jeg bestilte en time hos dyrlege Torill, allikevel. Fant og Ebbie fikk ingen tur på morgenen, fordi jeg gjerne ville at gullet til mamma skulle slappe litt av. Det kunne jeg egentlig ha spart meg, for de lekte og sprang ute som bare det!! Men han haltet litt etterpå, så bra var han nok ikke.

Han var bare såå flink hos dyrlegen. Han likte ikke å gå inn dit, men da han først kom inn, var han rolig og veldig grei. Marko var aldri det. Han gjemte seg mellom beina mine, peip og la seg i båndet og skulle ut. På undersøkelsesbordet måtte det gjerne komme en assistent for å hjelpe til med å holde han. Han knurra/beit aldri, han var bare snill og god, men kjempet for å komme ned. Raringen min, det.  Jeg hadde grudd meg litt til det første besøket hos Torill etter at Marko døde, men det gikk egentlig ganske så bra. Nok om det.

Fant ble trykket på, dratt i, klemt på og fikk tatt tempen. Hele tiden like rolig, snill og god. Jeg tenker nok at all klippen hos Arild hundefrisør har lært han litt vedr det å stå på et bord, og at noen er «inne» i kroppen hans. Torill fant ikke så mye, men mente at hun merket en forandring i ryggraden hans like ved krysset bak. Dette gir nesten isjias-liknende smerter nedover i hofte og bein. Åhhh, jeg kjenner den smerten, ja. Vi fikk beskjed om å komme igjen med en gang samme problem oppstår neste gang, slik at hun kan få undersøkt han når han er reaktiv. Han har litt vondt enda, er stiv etter at han har sovet men ikke mere enn at han inviterer Ebbie til lek både ute og inne. Det er ikke rart at han er trøtt og god når kvelden kommer. fant-og-pus

Trening:

Ikke så mye, men Ebbie har trent litt på «snurr» og «dekk/bli». Jeg kan drøye belønningen lengre og lengre og det er jo bra. Fant har trent litt på det samme. Ellers har de lekt litt rolig på gulvet, sovet og slappet av. Ebbie er roligere inne, legger seg lettere i senga si, og er veldig glad i alle som kommer på besøk. DET er godt det, nemlig!!

Ebbie begynner å bli husvarm nå, og skjønner nok at det er dette som nå er hjemmet hennes. Hun ligger ikke lenger i senga til Arne og meg om natta. Nå lister hun seg opp og legger seg i senga si som står i stua. Der ligger hun til Arne går på arbeid ved 06.00 tida, de har en kosestund da, og så kommer hun ned og sover litt sammen med meg og Fant. Egentlig ganske deilig, bare vesle Fantemann som ligger mellom papsen og meg. Men han vil jeg gjerne skal være der. Vesle kosebamsen til mamman sin. Han ligger så rolig og sover, og når jeg våkner om natta og legger hånda på det vesle hodet hans og hører pusten hans, ja da sovner jeg tvert igjen.

Vond hofte og ei treningsvillig frøken.

Stakkars Fanterampen min, han har vondt i hofta si. Ebbie og han lekte ute i snøen i ettermiddag og jeg så at hun hoppet på hoftene hans. Fant har hatt problemer med den venstre hofta før. Da han var 7-8 mnd tok vi røntgen for å sjekke, men det ble ingen direkte «funn».

Dyrlege Torill kjente hvor problemet var, men smertestillende/betennelsesdempende gjorde susen den gangen. Etter dette har han vel hatt problemer et par ganger og fått medisiner da også. Men i ettermiddag etter leken, forverret det seg. Da han hadde sovet litt og sto opp, klarte han ikke å tråkke ned, og haltet rundt i huset her. Søren også, nå må vi til Torill en tur i morgen.

Ebbie har vært roligere inne i dag. Hun la seg rolig ned da jeg laget middag, gikk og la seg på plassen sin uten at jeg ga henne beskjed om det, og jeg kjenner og ser at energien hennes når hun er inne er mindre. Det er bra.

Hun er ivrig når vi skal trene, og jeg har funnet ut at jeg ikke skal bruke ball eller lignende, for da går hun opp i stress. Jeg trenger ikke det stresset under trening inne, der vil jeg at hun skal være roligere. Ball/draleker kan jeg feks benytte meg av ute når jeg trener innkalling. Vi har trent litt håndtarget i dag. Nå kan hun følge lenger etter hånda mi, og det er bare så morsomt at det går så fort framover 🙂

Det ble en koselig kveldstur på Eiksmarka med Birgitta, Tutta og Tia. Fant kunne dessverre ikke være med. Det var vondt å reise fra han der han sto i vinduet og kikket etter bilen!! Hundene gikk  litt løse og litt i bånd, Tutta fikk ballen sin, og så ordnet alt seg. Ebbie og Tia tok noen «jaktleker» og sprang avgårde, men kom når vi kalte dem inn. Flinke jenter, det.

Hjemme ventet Fant. Han hadde slappet av sammen med pappa, og var glad da vi kom. De fikk et godbitsøk i hagen og så lekte de litt. ÅÅhhh, jeg klarte ikke å stoppe Fant, han var bare såå glad over at lillesøstra hans hadde kommet hjem. Det hjalp sikkert ikke noe på smertene hans, men……….

Nå ligger de og sover på et teppe på gulvet, helt nærme hverandre og Fant hviler hodet sitt på magen til Ebbie. DET varmer et «morshjerte», det.   gode-venner

Hviledag!

Ikke så mye å skrive om egentlig. Lørdag er hviledag, ingen tur og bare bittelitt trening inne.

«Ungene» er nok litt bortskjemte, for de har bedt om å få trent litt et par ganger i dag. Derfor ble det litt håndtarget, «sitt/bli», «dekk/bli» , «gå inn i buret ditt» (kommando:buret), ro under middagen, «snurr» og «slalom» med Fant, utgangsstilling langs veggen med Ebbie og trene på å holde seg i ro når jeg laget mat.

dsc_0320

Tv-titting, lesing (av hundetrenerblogger og hundetrenebøker  – hihi 🙂 ) og to glass rødvin.

Det er en ny dag i morgen, da blir det TTJ, det vil si TUR, TRENING og JOBB (på butikken, det er ikke kjedelig å drive butikk, nemlig). Søndag er en fin butikk-jobbe-dag, for da er det ingen kunder der!

Kalvøya og innetrening.

Vi gikk tur i formiddag på Kalvøya. Det er båndtvang året rundt der, så jeg tenkte vi kunne fått trent på å møte andre hunder i bånd og å passere mennesker. Men dengang ei, ingen hunder og kun to mennesker møtte vi. De har pleid å brøyte veien rundt øya,men det hadde de ikke gjort nå. Så der gikk jeg med to hunder i 3 meters bånd på en smaltråkket sti en times tid. Ååhhh, det var ikke like morsomt. Jeg fikk ihvertfall trent på kommandoen «gå bak» med en og en hund. Det kan jo være greit å kunne i noen situasjoner. 🙂

TRENING MED HUNDENE INNE I KVELD.

FANT:

  • Freestyle: bukke, slalom, fri ved fot.
  • Ligge stille når jeg trente Ebbie. Flink gutt, reiste seg opp et par ganger, men det ble bedre og bedre.

EBBIE:

  • Håndtarget. Prøvde både «sitt» og «dekk» før hun snuste på håndflata mi. Klikk og belønn. Hadde hånda ganske nærme til å begynne med, kunne etter noen repetisjoner gå etter hånda 10 cm og touche. Bra!
  • Frivillig «sitt». Klikket noen ganger ganske med en gang stumpen gikk ned i gulvet, ellers prøvde hun å legge seg. Når hun skjønte dette, lot jeg henne sitte litt, før jeg klikket.

Disse to atferdene skal etter en stund kjedes sammen til «utgangsstilling».

  • Ebbie trenes også i å ligge stille i åpent bur, både for at hun skal kunne roe seg der hvis det trengs, og også at hun skal kunne ligge stille der når jeg trener med Fant. I dag satt hun et par meter fra meg når jeg trente med Fant, og det forstyrret oss litt. Men flink det var hun, og ble belønnet med tørrfor når hun satt stille.
  • Ligge stille under middagen. Dette går bedre og bedre. Hun reiste seg bare opp en gang, og det var egentlig fordi jeg var for sent ute med å belønne at hun  faktisk hadde ligget lengre enn før.

FELLES TRENING: Kriteriene er alt for lave for Fant, for dette kan han jo, men det er morsomt å trene sammen med begge hundene, og da er det jo Ebbie som vanskelighetsgradene må legges opp etter.

  • Sitt/bli. På kommando.  Jeg gikk ifra med ryggen mot – og med ansiktet mot hundene.  Jeg hoppet og spratt og kunne gå rundt peisen. Flinke «unger». Jeg gikk inntil begge to, fikk kontakt, deretter klikk/belønn.
  • Dekk/bli. På kommando. Gjorde det samme her.
  • Stå/bli. Dette er vanskeligere. Ingen kommando her, bare frivillig stå. Klikket med en gang hundene sto stille. Etter fem klikk på samme «stå», kunne jeg på neste repetisjon gå en meter ifra.

Jeg belønner alle disse atferdene når hundene er i posisjon. Jeg roper dem ikke til meg, for tanken skal være at det lønner seg å holde stillingen, for beløninningen kommer når de sitter/står/dekker. Det blir da to bekreftelser på riktig atferd, nemlig klikket og belønningen. Jeg får på denne måten heller ikke hunder som står på spranget mot meg, men som tenker på å holde posisjonene. Jeg løser alltid hundene ut av disse posisjonene, med et «værsågod». De skal nemlig vente på tillatelse til å gå ut av stillingene.

Ebbie var litt høyt oppe etter trening, og  måtte derfor legge seg litt i stengt bur. Etter et minutt, åpnet jeg døra og ga henne raskt noen belønninger før hun reiste seg opp. Da fant hun ut at det var greit å ligge der litt, så derfor ble hun liggende en stund der. Jeg løste henne ut med et «værsågod», når jeg synes at hun hadde ligget lenge nok, og før hun reiste seg opp av seg selv.

Nå snorker de begge to. Mental trening kan og må aldri undervurderes. Det er ihvertfall min mening.

sovende-hund

Skytterkollen og trening.

I dag hadde vi en fin tur på Skytterkollen. Noen få kuldegrader og mye snø, sol som tittet frem fra buskene og ingen hunder eller mennesker så langt øye kunne se. «Ungene» snuser og leker omhverandre. Fant vil helst jakte, men når Ebbie erter han lenge nok, starter han jaktleken med henne. Da springer hun først og han etter henne. Det ble jo litt trim av dette, da.

Ebbie har en fantastisk evne til å komme inn til meg og holde fokus på meg. Men det hører jo til de egenskapene hun har. Med to cockere, Fant som ekstrem fuglehund, er jeg jo ikke akkurat bortskjemt med det. Fant vet jo også hvor jeg til enhver tid er, men innkalling er vanskelig for han.

Da vi gikk hjem, hadde de skyteøvelse på skytebanen, derfor tok jeg Fant i bånd. Jeg ville ikke at han skulle springe avgårde dit. Ebbie fikk bare båndet på seg, men hun holdt seg nærme meg. Hun tålte skuddene bra, men jeg så at hun hørte etter og hun holdt seg helt nærme meg. Flinke jenta.

Hun kom på alle innkallingene mine i dag, og da ble hun belønnet med godbit. De gangene hun kom uten at jeg hadde ropt, fikk hun belønning i form av ros og klapp. Jeg har også betinget ordet»bra», slik at når jeg nå ropte «bra» når hun var i fullt sprang fra meg, bråsnudde hun og kom mot meg for å få en godbit. Det har jeg aldri opplevd før. Og jeg har trent på dette, altså!!! Da vi kom hjem fikk Fant et griseøre ute i hagen, mens Ebbie fikk et godbitsøk (tørrfor) inne. Hun sitter/blir mens jeg legger det ut, og har nå begynt å skjønne hva oppgava går ut på.

Ungene sov godt etter turen. Ebbie legger seg nå på teppet sitt i sofaen eller i senga på gulvet. Fant lå ved siden av mamman sin. Nå prøver hun bare av og til å komme opp i sofaen, hun begynner tydelig å skjønne at det ikke nytter.

Vi reiste til Granfos for å trene med Birgitta og jentun hennes og Anne Cathrine og Extra (aussie). Birgitta og jeg gikk en liten luftetur først, mye bånd og hund, litt irriterende. Ebbie er litt forsiktig med Tutta, har nok litt respekt for henne nå. Fant gikk og pep. Kanskje det var noen med løpetid som hadde gått rundt i området?

Trening med Fant:

  • Tramp på musematte, deretter «sitt» på musematte. Gikk bra, dette kan han.
  • lineføring høgre og venstre side. Går fint, litt pipete og lite fokus, men alt i alt greit.
  • Innkalling fra sitt med stå: står som bare det, men litt liten fart synes jeg. Må nok passe på å ha med ball og trene innkalling noen ganger for fartens skyld. Jeg tok ikke med ballen for Fant er så «eiesyk» og skal passe på tingene sine. Da gjør han utfall og blir ukonsentrert.

Jeg synes han var pipete og bjeffete i dag, og da er det ikke så morsomt å trene med han. Men vi hadde det morsomt allikevel.

Trening med Ebbie:

  • Fokus stående foran fører. Gikk veldig bra, bare vi hadde avstand til de andre hundene og trente med ryggen til.
  • Fokus under baklengs marsj. Hun er flink til dette også. Samme som over.
  • Sitt fra stående foran meg. Dette klarer hun veldig bra. Hun har godt fokus og ser på meg med sine fine, mandelformede øyne.
  • Sitt under baklengs marsj. Kjempefint, men fortsatt med ryggen til de andre.

Alle øvelsene her gjør hun frivillig, dvs jeg bruker ingen kommando, de skal jeg legge på senere.

Jeg må trene mye kontakt med Ebbie når det er forstyrrelser rundt oss. Men hun er enkel å få kontakt med så det skal ikke bli så vanskelig. Jeg må begynne på avstand der dette går, og trene meg nærmere og nærmere forstyrrelsene.  

Fant har begynt å spise maten sin samtidig som Ebbie og han spiser skåla si tom. Det er det lenge siden han har gjort, så Ebbie har en positiv innvirkning på han, på det området. Jeg kan jo avlive myten om at alle cockere elsker mat.

To trøtte hunder og en trøtt mamma!

Vi har vært på tur på Storøya med Birgitta og jentene hennes i dag. Det ble en fin tur hvor hundene lekte, sprang rundt etter hverandre, kranglet litt, fikk litt av nistematen vår og vi koste oss alle  sammen.  Vi møtte flere hunder, og det gikk kjempefint. Birgitta tar Tutta i bånd når vi møter andre hunder, men makan til snill «Tuttahund» har jeg aldri vært borti. Løse hunder kommer helt bort til henne, og hun sier ingenting. Bare står der sammen med Birgitta og oppfører seg helt eksemplarisk.

Ebbie kom på innkalling når hun var på vei mot en annen løs hund, og det imponerte meg. Fant er heldigvis ikke kranglete, men han har høy haleføring og stor selvtillit, og går gjerne rett på de møtende hundene. Men mer enn det blir ikke. Det utarter seg aldri til slossing eller krangling og det er så deilig. Det var en flott tur i så måte, løse hunder og mennesker å hilse på. Fant taklet det kjempefint og det gjorde Ebbie også

Birgitta og jeg skravler fælt. Vi løser verdensproblem, diskuterer hundetrening (bombe!!) susser på hundene våre og koser oss værre.

Da vi kom hjem etter noen timer, fikk hundene griseøre og tørrfisk, jeg koste meg med resten av tur-teen, og så slappet vi av. Jeg har fri fra arbeid onsdager, og pleier heller ikke å ta på meg noen privattimer disse dagene. Derfor er onsdagene «gull verdt» og herlige, avslappende dager.

Vi har egentlig ikke trent noe spesielt i dag/kveld, men det er nok en aldri så liten hvit løgn. Ebbie blir trent i å ikke komme etter meg når jeg går feks på kjøkkenet og hun ligger i stua og sover. Hun skal ligge i ro når vi spiser og hun får heller ikke lov til å jage gamlekatten vår, Mons ( 14,5 år). Hun skal også lære seg at Fant og hun ikke skal leke, selv om Fant rører litt på seg og går over gulvet. Hun lærer fort, kriteriene blir vanskeligere for hver dag som går, og hun er morsom å trene med.

I dag har jeg merket at hun har slappet bedre av.   Hun la seg frivillig på kjøkkengulvet da jeg laget mat, og hun lå stille da Mons listet seg stille forbi henne. Fant er så rolig inne. Han sover, koser seg med meg på sofaen, går til godteskapet og dytter på det (da åpner det seg  nemlig av seg selv og det kommer goddis ut. Hmmm….).

Nå er det sengetid, og det er blitt ro i stugu!!! I morgen skal vi på tur og arbeid og så blir det en kveldstur kombinert med litt lydighetstrening. Men først skal jeg og «ungene» sove godt sammen i «storesenga». Arne er på skiferie denne uka, derfor har vi tre hele senga for oss selv. Til så lenge!!!