Turer og pass av Mia.

Denne uka passer jeg Mia. Andreas er på REMA-talent skola igjen og bor borte heile uka. Da er Mia sammen med oss. Slik som hun også var det for 14 dager siden. Mia er veldig snill og god, veldig aktiv (hun er jo bare 1,5 år gammel) og leken. Hun får ikke lov til å leke med mine, for Ebbie tåler ikke lek i full fres og Pia blir veldig usikker i en slik setting. Mia har et ekstremt jakt-instinkt og hun går derfor i sele og i magebelte når hun er sammen med oss.

Det gjør ingenting, for Mia har andre venner som hun kan leke med, når hun er sammen med Andreas. Når hun er sammen med oss, trener hun på ro og å slappe av 🙂

Lørdag gikk Pia, Grethe (Karoline`s svigermor) og jeg en «alenetur», mens Mia var sammen med Andreas og Ebbie fikk slappe av sammen med Arne-papsen på Låplassen. Det var godt for Ebsie-Pepsie, det. Hun er sliten om dagen, hjertet mitt gråter for henne nå. Hun virker blid og glad, hun spiser maten sin, men hun har veldig vondt i kroppen sin. Vi går ikke mere en maks en halv time på tur. Hun ser og hører veldig dårlig også. Hun har nok ikke mange ukene igjen sammen med oss, jeg ser det nå. Det er ganske tøft dette, i og med at Fant gikk fra oss for bare 2,5 mnd. siden ❤ ❤

Ebbie legger seg veldig fort ned og hviler når hun er ute sammen med oss nå ❤

Lørdag kveld var vi buden til Solbu. Der var Frode og Karoline, Grethe, Mikael og Elvira denne helga, og vi skulle spise middag sammen med dem. Det ble kalkun m. tilbehør og det smakte himmelsk ❤

Søndag tok jeg med meg Pia og Mia og gikk nesten den samme turen som lørdag. Det er fint ved Storetjønn v. Pålsbufjorden.

Det var fint vær både lørdag og søndag og skikkelig deilig temperatur å gå i. Jeg ELSKER høsten.

Nistamat hører med på en liten tur.

Pia koste seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke tok bilde av Mia 😉 De var i hvert fall veldig trøtte da kvelden kom.

Mandag reiste vi en tur til Kveldsro. Jeg hadde med meg sengetøy, håndklær og litt annet, som Andreas trenger når han skal dit opp helga som kommer. Jentene og jeg gikk en tur langs myrene fra Kveldsro til Tunsen. Det er en sti som Marko og jeg gikk fra Solbu maaange ganger da han levde. Den tida var det ingen hytter i området, og vi møtte aldri noen på tur. Mia gikk som vanlig i magebelte, ellers blir armene mine revet av. Pia og Mia reagerte veldig et sted, det var antageligvis elg i nærheten. De fikk bust i nakken, kroppene deres ble kjempelange, snutene gikk som bare det og Mia hadde helt sikkert sprunget i veg, hvis hun ikke hadde vært i bånd. Det er faktisk båndtvang i Nes kommune enda. Til 20. september, hvis jeg ikke tar helt feil.

På kvelden ble det et par godbitsøk på jentene og en liten kveldstur rundt på jordene og eiendommen. Jeg er så innmari opptatt av viktigheten av å trene inn et fri-signal, og her ser du hvorfor 😉 Nå må jeg trene det inn på nytt på hver enkelt igjen, før det kan brukes på alle tre sammen, igjen.

De fleste sauene er hentet nå, og det er jeg kjempeglad for. Det blir tidlig mørk om kveldene nå og det er ikke lett å se sauene som ligger i vegen og som er på vandring langs veien. Det er flere sauer/lam som er blitt påkjørt pga. mørket og det gjør vondt i hele kroppen. Jeg har selv sett sauer som er blitt slengt bak busker og steiner. Det er absolutt ikke noe morsomt å se. Få sauene hjem nå eller gjerde dem inne. Nå skal alle dyrene som ikke er blitt påkjørt, som ikke har dødd i ei myr, satt seg fast på en eller annen måte, stjålet (det skjer faktisk), som har dødd i ryggleie, drept av et eller annet rovdyr endelig komme trygt hjem. Da skal jeg også ha det bra. Ja, det var bare et lite hjertesukk fra meg 😉

Tirsdag pakket jeg ned sakene mine, hundene ble lufta og fikk mat før jeg satte meg ned med litt kontorarbeid. Jeg spiste litt og svare på noen mailer. Vi reiste fra Låplassen ved 12-tida og etter en liten stopp underveis, var vi hjemme på Jar ved 14.30 tida.

Jeg rydda i huset, kastet blomster som hadde visna, hundene gikk ut og inn i «hundehagen», og så laget jeg middag. Arne kom hjem etter en stund og deretter reiste jeg til Martine og David for å være barnevakt. M + D skulle på kino og da var det jo fint at jeg kunne passe lillemannen. Han sov hele tida da jeg var der, så for meg ble det en stille og rolig kveld. Jeg strikka litt og så på tv. Det var aldeles herrrrlig, spør du meg 🙂 Jeg var hjemme på Jar igjen ved 23.30 tida og da var det noen som var glade for å se mamsen sin. Hundene lufta seg i hagen, mens jeg satt meg på trappa og slappet av. Jeg ELSKER å sitte ute på trappa og ta det med ro.

Onsdag ble det enda mere rydding, jeg plukket og kastet nedfallsfrukt (epler) i hagen, hentet ei pakke på Coop Prix Jar, før vi reiste inn i Maridalen for å gå tur. Jeg hadde ikke tenkt å se etter sopp, men plutselig dukka de bare opp. Traktkantarellene 🙂

Jeg har alltid med meg hundeposer på tur. Det er jo kjempebra, for nå kunne jeg plukke soppen og legge dem i posen. Det ble en god del faktisk og de ble stekt sammen med løk, til middag. Det smakte kjempegodt!!

Mia var som vanlig på «snuser`n» og hun luktet nok både «det ene og det andre».

En trøtt liten Miamor ❤

Nå har vi tatt kvelden i Asaveien. I morgen er det atter en dag……..

Trekløverjentene på tur ;-)

Fredag tok jeg med meg Mia i tillegg til Pia og Ebbie for å gå tur. Jeg parkerte ved Pålsbufjorden, ved Mellomtjønn. Det er et lite fint tjern, som ligger like ved veien.

Vi gikk ned til Pålsbufjorden og Mia gikk igang med sin yndlingssyssel: bite i kvister og å bære greiner 🙂

Etter en liten stund, begynte hun å snuse opp i luft. Når hun gjør det, er det enten reinsdyr eller sauer i nærheten. Jeg kjenner Mia nå, og hun har et veldig tydelig kroppsspråk. Joda, langt i det gjerne så jeg noen ulldotter som beveget seg.

Jeg måtte ta et lite «familiebilde» som vanlig.

Det er like rart og sårt på hver tur at Fant ikke er med oss. Da ville han ha sittet og bjeffet av utålmodighet 😉 Som her ❤ 🙂

Mia gikk i magebelte, som vanlig. Hun er råsterk og jeg sliter ut armene mine, hvis jeg ikke bruker det.

Fineste Piamin ❤

Da vi kom til bilen igjen, ble det kloklipp på Pia og Ebbie. Jeg har begynt å gjøre det slik nå. Jeg innbiller meg at klørne er litt mere myke etter en tur i skogen, og da er det enklere for meg å klippe dem. Pia er ikke noe glad i å klippe klørne, hun stritter i mot av alle krefter, men jeg greier å komme i mål med det. Klørne til Mia ble ikke klippet, for hun må holdes litt mere fast. Da går det ikke å gjøre det alene.

Husk: Mia fikk forresten løpetid denne dagen. Slik at vi husker når, hvis vi lurer på det til neste gang. For det gjør vi jo nesten alltid 😉

Tur v. Synstevatn.

Det ble en koselig torsdagstur på Pia, Ebbiemor og meg. Det regna litt, men ikke så altfor mye. Ebbie virket glad og fornøyd, selv om hun har en kropp som ikke er så veldig god nå. Hun får smertestillende hver dag, og det håper jeg er til litt hjelp i hvert fall.

Vi gikk inn til Synstevassbu og gamlevegen litt nedover mot Nes. Det er fint her.

I gamle dager drev de med tømmerfløting herfra og ned Rukkedøla. For noen år siden restaurerte de den gamle brua og reparerte samtidig «sperrene» som ble brukt for å stoppe/sende avgårde tømmeret.

Vi gikk tilbake på gamlevegen mot Buvatn og der er det en liten fin badeplass. Det er sikkert fint for småunger å dyppe seg her når det er varmt og godt. Ebbie gikk rett uti, selvsagt.

Vi tok oss en liten pause og slappet av. Ebbie trengte det. Hun la seg rett ned og hvilte godt, mens Pia spiste litt gress 😉

Det var fint å sitte slik og slappe av. Fin utsikt var det også.

Synstevassbu var i min ungdom åpent og det ble bla.drevet kafevirksomhet der. Når vi skulle på skitur med skola, var dette alltid utgangspunktet vårt. Vi gikk opp bakken til Liaset, over Flåmyra og til Øyvatn.

Det er veldig rart å se at det er så stille der nå, og at det gror igjen. Slik blir det vel, når det ikke er i mye bruk.

Jeg husker så godt at det var liv og røre der. Bussene sto parkert utenfor og ventet på passasjerene sine, vi var inne og kjøpte oss is og brus og det sto mange ski oppstilt foran inngangspartiet. Det er faktisk noen år siden nå. Jeg begynner visst å bli litt gammel…..<3

En fin torsdag.

Torsdag morgen ble hundene lufta i «parken» på Låplassen 😉 før de fikk kjede seg litt. Jeg måtte få unna litt butikk-kontorarbeid og noe hundeskole-arbeid. Det skulle skrives referat og lekser til deltagerne på valpe/unghundkurset og i tillegg svarte jeg på noen mailer vedr. forespørsler om privattimer. Det er ingen ledige timer nå, før i oktober mnd.

Belønningen for å ha kjeda seg litt og å ha venta på at ho mor skulle bli ferdig med jobben, var at det ble en tur på dem i Ljøtelende. Vi parkerte langs veien og gikk ned til Tunhovdfjorden. Da var de der igjen, reinsdyra. Mia dro slik at det var så vidt at jeg fikk henne med meg, og jeg tror faktisk at hun veier bortimot 50 kg., når hun drar og tar i som best hun bare kan. Pia og Ebbie har ikke slikt jaktinstinkt som Miamor har, så de kom gladelig etter meg, da vi gikk til bilen igjen.

Ebbie ble sliten og hun fikk nok litt vondt i kroppen sin, derfor fikk hun hvile seg litt i bilen. Vi andre gikk litt lengre, for det trenger både jeg, Mia og Pia.

Det er fin utsikt når vi kommer litt opp høgda.

Vi koste oss litt på verandaen etter turen, og Ebbie slappet godt av ❤

Etter middag og litt fred og ro, ville Pia gjerne finne på noe. Hun er så rar når hun «forteller» meg at hun gjerne vil at vi skal gjøre noe morsomt. Da hopper hun opp og legger frambeina i fanget mitt, deretter nistirrer hun lenge på meg, helt til jeg begynner å le. Da hopper hun ned og står spent og venter 😉

Det er ikke helt slik, men nesten. Hun har mye mere energi i blikket sitt og øynene hennes er mye større. Hun er god, da ❤

Jeg fant frem agility-utstyret mitt fra under låven og verandaen og satte opp en liten bane. Alle tre hundene fikk trene litt og det ble litt mosjon på meg, også.

Stakkars Ebbie, se hvordan hun står med beina sine nå ❤ Hun var så ivrig og hoppet så mye som jeg ga henne lov til. Det gir henne så mye å være med. Det ble en ekstra smertestillende på henne etterpå. Snille, gode jenta mi ❤ ❤

Pia har ikke glemt at vi har trent på dette før, for hun gikk banen som bare det. Vi trenger å jobbe litt mere med slalomen, ellers tok hun hindrene og hjulet veldig fint.

Mia ville ikke hoppe over hindrene til å begynne med, og heller ikke gjennom hjulet. Slalomen syntes hun var litt enklere å jobbe med. Etter litt trening, gjorde hun virkelig fremskritt. Hun lærer fort, den vesle jenta.

Mia er veldig glad i godbitbelønning og det var det hun ble belønnet med under trening. Jeg ville ikke bruke leike som belønning med henne (eller de to andre), for jeg var redd for at de kanskje skulle krangle om leikene. Alle tre hundene var ute samtidig og da er det best å bruke godbiter. Intensiteten i treningen går opp når jeg belønner med leik, men da må ikke alle tre være ute samtidig.

Det ble et lite godbitsøk av godbitene som ble igjen.

Vi gikk en liten kveldstur på jordene da det mørknet og jeg tror nok at alle tre fir-beinte var fornøyde med dagen. Det var i hvert fall jeg.

Noe spennende er på gang.

Dagene går, nå er august snart ved veis ende og hverdagen har innhentet meg igjen. To kurs er godt i gang på Låplassen, og vi har allerede gjennomført to kurskvelder. Denne høsten er jeg ferdig med kurs i slutten av september, for da har jeg noe annet å bruke tida mi på.

Noe spennende er nemlig på gang…..

Denne vesle krabaten kommer hjem til David og Martine + meg i oktober. Han er en blue roan, men Elin tror at han vil få mye hvitt i seg. Han er fra kennel Skjervtun, v. Elin H. Borgersen.

Navnet hans blir antagelig Pontus 🙂 Her er han tre uker gammel.

Elin har drevet cocker oppdrett i mange, mange år. Hun har mentalt friske hunder og det er viktig for oss nå. Vi ønsker ikke en «jobbehund» på det mentale planet, slik vi hadde det med Fanterampen ❤

Vi ville selvsagt aldri vært Rampen vår foruten, for han ble en helt spesiell hund for alle oss som kjente han. Gullgutten min, han er sårt savnet hver eneste dag ❤ ❤

Lille vennen ❤

Her ligger han fremst og du kan se at han er mye mere hvit enn de andre i kullet. Det er fem gutter og to jenter, og alle guttene er friske og kraftige. Det mangler ei jente på bildet. Jeg tror at hun fikk sin egen mat for seg selv, for hun var litt forsiktig av seg ved matfatet blant søsknene sine.

Martine og David falt pladask for denne gutten med en gang de møtte han, så han måtte det bli. Elin pleier ikke å «gi» valper til nye eiere så tidlig, men hun gjorde et unntak for Martine. Elin så at det var en forbindelse mellom dem, og da sa hun at det var greit.

Det var Martine og David som reiste på valpebesøk for ei uke siden, mens jeg passet mommo`s gullgutt Mathias. Jeg skal bli med neste gang og det gleder jeg meg til. Nå er han blitt fire uker allerede og vi skal hente han når han er blitt 9 uker. Det er slik Elin gjør det, og da er det helt sikkert riktig.

Her sover vesle Pontus på fanget til David.

Vi skal dele på Pontus, slik som vi gjorde det med Fanterampen vår. Det er Martine og David som står som eiere og jeg som blir reservemamma. Det tror jeg kommer til å bli helt supert. I og med at M + D har vesle Mathias på et halvt år, kan det være fint å få litt fri innimellom. Så får jeg en liten cocker å kose meg med igjen, og en som jeg kan trene i spor og som jeg kan gå på ski med. Når den tid kommer.

Jeg har passet Mia for Andreas denne uka, mens han sitter på skolebenken. Han er med i talentprogrammet for REMA 1000, som er REMA sin egen Kjøpmannsskole. Vi går turer og koser oss sammen. Det er mye spennende å finne i skogen.

Hundene slapper av sammen, både ute i hagen og på verandaen. Det er godt å se. De skal jo være sammen hver tredje uke fremover, når Andreas er bortreist på Kjøpmannsskola.

Jentene søker etter goddis i hagen.

Mia trener på «stå»….

..og dekk.

Noen ganger kan det gå litt vilt for seg under belønning :-))

Det er som oftest min feil, da.

Det er godt med en sliten lita jente, når kvelden kommer.

Ellers har Pia, Ebbie og jeg gått noen turer i Maridalen. Her er vi på Maridalen Bygdetun. Et fint lite tun som de har bevart. Det ligger like ved kirkeruinene.

FIneste Ebbiemor ❤

Slik går dagene, iblandet noen dager med kontorarbeid også. Mye kan gjøres fra mac`n nå, og det er litt deilig.

Vøyenenga, tur og barnevakt.

Martine og jeg, hadde avtalt at jeg skulle komme og passe Mathias noen timer tirsdag på dagen. De maler huset sitt. Det hadde vært fint for dem om Martine også kunne bli med, uten å måtte «underholde», mate og få mommogullet til å sove. Jeg jobbet på kontoret mandag og jeg fikk gjort alt som jeg skulle. Da var det bare fint å kunne passe på Mathias noen timer. 

Martine`s lille familie har bygd seg nytt hus på Vøyenenga, Bærum. Huset ligger høyt og fritt, med utsikt til Kolsåstoppen og en bitte-liten spasertur til skiløyper, badevann og grønne enger og jorder. Det er bare helt fantastisk. Jeg elsker området de bor i, og kunne veldig gjerne ha bodd der selv.

Formiddagsturen med jentene, ble derfor i nabolaget til Martine. Et par minutters gange fra huset, ser det slik ut. 

Skui Gård har salg av juletrær, de tilbyr eventer og overnattinger, de har sommercafe og underholdning i helgene og ligger også utrolig fint til. 

Her er programmet for juli og august mnd. Helt utrolig! Tenk å ha dette 5 minutters gange fra huset sitt, da. 

Fredagspizza, lørdagsfest og hangover Cafe søndagene, blir holdt til venstre i bildet. 

Mathias var blid og grei, han fikk litt mat og sov et par timer og nå har han begynt å krabbe litt. Han drar seg frem med armene, men i dag begynte han å løfte på kroppen også. Det er ikke lenge før han krabber ordentlig, skal du se. Han nærmer seg 6 mnd., nå og tida bare fyker avgårde. 

Så kom regnet.

Så kom regnet. Søndag kveld buldra det i det fjerne og det ble et kaldt drag i lufta. Regnet kom. Det styrta ned og regnet tromma på markisa. HERLIG!!

Det blir alltid et spesielt lys ute i kveldinga. Særlig når det er værskifte. Jeg tok noen bilder, men det blir ikke fullt så fint bare med mobilkameraet mitt.

Mandag var det heldigvis ikke fullt så varmt, selv om det var ca 24 grader ;-)) Vi kjørte en tur til Geilo, bare for å gjøre noe. Hyttefeltene, blokkene eller hva jeg skal kalle det på Kikut, er faktisk ikke særlig fine å se på. Det er tett i tett med leiligheter og det må omtrent være som å bo i by`n. Jaja… det er tydelig at det er slik mange vil ha det, for det finnes vel eiere til de fleste leilighetene der oppe.

Vi stoppet på hjemveien, like ved Grefsgård hyttefelt og gikk ned til vannet. Ebbie og Pia vasset litt og det var nok deilig med litt kaldt vann på kroppen. Jeg skulle ønske at de ville svømme, men det har de virkelig ikke lyst til.

Jeg spiste middag på Solbu, før jeg reiste til Låplassen for å se etter Mia og Bono. Andreas jobbet ekstra et par timer på REMA på Nes, og hadde ikke lyst til at hundene skulle være alene hjemme da.

Trøtte små, etter lek ute i varmen.

Jeg var vel på Solbu igjen ved 19.30 tida, tenker jeg. Da fikk hundene et godbitsøk i hagen.

Et lite godbitsøk :-))

Pia ber så fint om å få en godbit, bare fordi hun er søt og snill 🙂

Søteste Piamin ❤

…… og så koste vi oss litt nede på brygga. Det er så fint å sitte slik og slappe av og se utover vannet mot fjellene.

Utsikt mot Nutenutan.

Ebbie la seg oppe ved verandaen, for hun var ferdig både med godbitsøket, vassingen og utsikten gadd hun i hvert fall ikke å se på. Hun kan såvidt skimtes på bildet under, omtrent under verandaen.

Pia holder seg som vanlig sammen med meg. Hun er en skikkelig mammadalt ❤

Nå er det tirsdag formiddag og det regner på Solbu. I dag blir det heldigvis ikke så varmt og jeg skal pusse vinduer inne. Først skal jeg til Nes for å ordne et par småting, før jeg reiser og lufter Mia. Hun er alene på Låplassen i dag, for i dag var det Bono sin tur til å være med Andreas på kontoret. Det er koselig for Andreas å bare ha med seg Bono, så kan de to kose seg skikkelig. Slik de har gjort så mange ganger før.