Velkommen høst.

I starten av uka, var det sommer og varmt på fjellet. Jeg gikk turer i t-skjorte og vi ble gode og varme på turene våre. Birk trener på ro et par ganger pr. tur, for han har lopper i blodet. Det er ikke «bare bare» å være en liten fuglehund, må vite 😉

Birk går som en fuglehund også, hit og dit, frem og tilbake.

Torsdag kom regnet og det ble brått både kaldere og mere høstlig. Nå elsker jo jeg høsten, derfor ble jeg ikke lei meg av den grunn. Nå har jeg fyrt i ovnen de siste to morgenene, og tent te-lys og stearinlys på kveldene. Det er jo veldig trivelig, synes jeg.

Birk er stadig å se i vannkanten og han er også veldig flink til å underholde seg selv. Han trenger ikke noe annet en en ball, ei hundeleike eller en pinne, så er han i den sjuende himmelen. Jeg må jo le av han, da ❤

---

---

---

Her er et høstdikt som jeg skrev for 11 år siden. Jeg husker enda at jeg skrev det. Ebbie hadde vært hos oss i 8 mnd, og hadde fylt 2 år og Fant var bare litt over 3,5 år gammel. Pia var ikke engang påtenkt da 😉

Høsten er kommet og den elsker jeg.

Mørkere kvelder og løv på min vei.

Kaldt i lufta, kinn som fryser.

Vondt i halsen og nese som nyser.

Sola står lavere, litt vind hører med,

jeg tar med meg «ungene» og traver avsted.

Med «lykken» Ebbie og «hjertebarnet» Fant,

leker og koser vi oss, ja det er sant.

Båten ligger på land, benken står tom.

Vinddraget i lufta varsler oss om, 

at snart ligger snøen, der gresset er grønt.

Høsten er i anmarsj, jeg synes det er skjønt.

Telys og pledd, bøker og vin

Da er høsten kjempefin.

Tirsdag reiser vi til jar igjen. Da skal Birk hjem til sine på Vøyenenga, og det blir sikkert stor gjensynsglede. Da har han vært sammen med Pia og meg i 14 dager og vi har kost oss masse sammen. Pia og jeg skal gå noen turer i Maridalen og kose oss, før jeg skal på butikken og finne frem noen kvitteringer osv., som kunder har etterspurt. Det må jeg på butikken for å gjøre.

Jeg måtte ha med et bilde av Fanterampen og Ebbiemor ❤ De er i hjertet mitt, hver eneste dag. Jeg savner dem utrolig mye enda ❤

Sorgen tar fortsatt bare små friminutt enda, men de varer heldigvis litt lengre enn før.

God helg, alle sammen.

Siste dagen i august.

Søndagen ble en liten hviledag for oss alle. Vi gikk ingen tur, det ble bare kos og lek i hagen. Jeg kjørte en tur til REMA for å handle middag og tok en stopp på Låplassen. Hundene og jeg har hatt ei travel «tur-uke» og en hviledag gjorde godt. I hvert fall for meg 🙂 Jo forresten, jeg jobbet med regnskapet og bilag for Eidal Invest for det første halvåret og fikk sendt det inn til regnskapskontoret mitt. Det var det deilig å få gjort.

Mandag og siste august dagen. Nå nærmer det seg høst og den aller beste årstida for meg. Herlig 🙂 Jeg slapp ut hundene i hyttehagen på morgenen, uten at jeg ble med dem ut selv. Jeg pleier alltid å bli med dem ut, men nå er det nesten tomt for sauer her oppe. Jeg hørte ingen bjeller og så ingen sauer langs veien eller på jordet og da følte jeg meg trygg på at Pia og Birk kunne få gå ut, uten at jeg ble med dem. Birk fikk på seg langlina allikevel. Da føler jeg meg litt mere trygg på unghunden vår ❤

Etter at jeg hadde tatt litt kontorarbeid på mac`n for butikken, og skrevet en mail (referat) fra en privattime, reiste vi ut for å gå på tur. Her har vi gått så utrolig mange ganger før, men det er like trivelig å gå der hver gang.

Det er blitt endel bedre utsikt mot Nutenutan etter at det er hogd, men noen busker skygger fortsatt for utsikten.

Da vi kom til Solbu igjen, satte jeg meg ut på verandaen i sola og koste meg litt. Hundene var trøtte og fornøyde etter turen og slappet godt av sammen med meg.

Vi spiste middag, hundene og jeg, før vi gikk ut og koste oss i fineværet. Det var så utrolig fint vær og veldig deilig å bare sitte ute i sola og høre på lydbok og å nyte en stille og fredelig ettermiddag.

Jeg la inn ei treningsøkt før vi gikk inn for kvelden. Vi trente på «pote på musematte». Det har Birk aldri gjort før. Pia slengte poten på og visste akkurat hva hun skulle. Jeg kastet derfor noen godbiter til henne som hun kunne søke etter, mens Birk og jeg trente. Etter fire klikk hadde jeg lært han å legge seg på musematta 😉 Herregud, at det går ann. Jeg klikket for at han tok poten sin på, og tenkte ikke på at han la seg oppå samtidig. Han er superrask til å lære, den gutten. Nå må jeg trene bort «dekken» på musematta og bare belønne at poten kommer på.

Vi trente også på håndtarget, som jeg skal bruke under apportering. Det er vanskelig for han. Ikke det å touche handa mi, men å gjøre det med lukket munn. Han gaper over hånda mi, hopper og spretter rundt meg for å få godbiten. Den får han selvsagt ikke før han har alle fire beina i bakken.

Etter det, trente vi på «legg deg/dekk». Jeg jobber alltid med frivillig atferd før jeg setter på kommando. Dvs. at jeg får hunden til å utføre den atferden jeg vil ha (med så lite hjelp som mulig), før jeg navngir atferden. Birk begynner å skjønne det, og uten så altfor mye hjelp, la han seg fint ned flere ganger. Han fikk et klikk når han lå nede og belønningen fikk han også da. Jeg har også et «fri-signal» som betyr at han kan få forlate posisjonen og så starter vi på nytt. Han fikk også belønning flere ganger etter hverandre i rask rekkefølge, før han fikk gå ut av posisjon. Birk er så utrolig rask, derfor er det viktig at belønningene kommer i rask rekkefølge, ellers får han tid til å reise seg opp igjen.

Etter en liten pause i treningen, jobbet vi litt mere med «legg deg/dekk». Nå hadde han mange frivillige «dekker» foran meg og vi kunne derfor trene litt på at han skulle ligge litt lengre uten fri-signalet sitt. Det er kun snakk om sekunder enda, altså 😉 Jeg måtte le litt av han, for noen av «dekkene» ble avsluttet med at han ålte seg litt frem i gresset i valpestilling. Han er en skikkelig raring, den godeste Birk ❤

Pia koste seg også. Hun rygget, snurret, gikk slalom mellom beina mine og trente på «dekk» sammen med Birk noen ganger. De ble trøtte etter treningen og sovna ganske tidlig for kvelden. Det er deilig med fred og ro utpå kveldinga.

Lørdag, og nok et spor for Birk.

Lørdag gikk Pia, Birk og jeg to små turer på dagtid. På ettermiddagen møtte vi Tina og Andreas, Mia og Buffy på sporplassen i Ljøtelende. Andreas har gått noen spor med Mia før, men Tina og Buffy var helt «ferske». Det ble derfor litt teori på stolen, før vi la sporene som hundene skulle gå.

Andreas la et spor til Mia og Tina la et rett spor på ca 30 meter til Buffy. Birk fikk et ganske så langt spor med vinkler og buer og så la jeg goddis i sporslutt.

Mia var litt nølende da hun gikk sitt spor, hun var litt sliten etter å ha sittet og ventet i bilen + at Tina og jeg gikk bak henne og jeg kommenterte mens de gikk. Hun kom seg veldig fint frem til slutten av sporet og spiste goddisen som lå der.

Tina og Buffy gikk og et veldig bra førstespor, og det var så morsomt. Vi hjalp Buffy i gang tre ganger (tror jeg) etter at vi hadde ventet henne ut litt. Det er viktig å la hunden få tid på seg til å jobbe og til å tenke selv, for da lærer hundene fortere å gå sporet selvstendig. Det er min erfaring etter å ha holdt mange sporkurs. All hjelp vi gir dem, gjør at hundene jobber mindre selvstendig. Det er derfor jeg ikke er så glad i såkaldte pølsespor. Fokuset kan da bli litt for mye på pølsene og ikke hva som er den egentlige jobben, nemlig å følge etter fotsporet til sporlegger. Vi skal allikevel trå til og hjelpe hunder som ikke skjønner hva de skal gjøre, slik at de ikke blir frustrerte og gir opp.

Andreas la et lite motivasjonsspor for Buffy. Dvs. at han gikk sporet og la seg selv i enden. Det gikk veldig fint. Litt høy snute, men ellers var hun på sporet etter han. Flinke Buffy og Tina.

Birk gikk sitt 6. spor totalt. Det var et langt spor og egentlig et spor for hunder som har gått mange flere spor og som har mer erfaring med vinkler og buer. Birk gikk helt fenomenalt og jeg gikk bak og holdt han igjen. Jeg passet på at han ikke gikk altfor fort, at han gikk vinklene riktig (noen av dem tok han uten noe nøling) og at han ikke fikk gå store utslag. Tina og Andreas gikk bak og tok med seg klyper, noe som Birk ikke brydde seg noe om. Jeg er så imponert over den vesle gutten vår ❤

Utpå kveldinga ble det som vanlig litt lek og moro. Pia er veldig tålmodig med lillebror, men hun kan også si ifra når det blir litt for mye.

Pia gikk ikke spor lørdag. Hun fikk litt LP trening på Solbu etterpå og ellers hadde hun jo fått to rusleturer på dagen. Joda, jeg kjente nok litt på den dårlige samvittigheten, men det skal jeg nok ikke ha 😉

Fredagens aktiviteter.

Fredag ble det morgenlufting og litt lek i hagen, før jeg gjorde litt kontorarbeid. Jeg svarte på mailer osv., og fikk inn to privattimer i avtaleboka mi. Etter dette, reiste vi for å gå tur og å legge et spor til hver av hundene.

Jeg la et et ganske langt spor til Pia med flere vinkler i + at jeg la ut to leker i sporet og godbiter i sporslutt. Pia er veldig glad i å leke, og det er med på å holde motivasjonen til å gå spor oppe.

Birk fikk et mye lengre spor enn torsdagens, med flere vinkler men uten leker i sporet og så la jeg ut godbiter i sporslutt allikevel. Jeg ville se om det stemte at godbitbelønning ikke har noe for seg, eller om det bare var for den ene gangen. Jeg la ingen leke i sporslutt, det kan jeg prøve på en annen gang.

Dette var mine refleksjoner fra torsdagens spor, vedr. Birk og hvordan det gikk fredag (med blå skrift):

Holde han igjen i sporet, han får ikke gå så fort. Hansker er påkrevet.

Jeg glemte selvsagt hanskene, men jeg holdt igjen så mye som jeg bare greide ;.)

Utslagene må ikke være mere enn ca 5 meter til hver side.

Det greide jeg fint å jobbe med. Jeg holdt han igjen, sa ingenting og ventet til han kom på sporet igjen av seg selv.

Han kan få et mye lengre spor med flere vinkler neste gang, for han trenger utfordringer.

Det fikk han denne gangen. Både sporlengde og flere vinkler.

Godbiter i sporslutt er ikke viktig, ikke leker i sporet heller. For Birk er belønningen å få lov til å fortsette å gå.

Jeg la ikke ut leker i sporet, men jeg la igjen noen godbiter i sporslutt.

Vi kan leke og kose oss etter at Birk har gått sporet og har roet seg ned. Først da er han motivert til det.

Ja, det gjorde vi faktisk og det syntes Birk var kjempemorsomt. Han er jo så glad i å leke, og tenk at han greier å gjøre det i skogen blandt alle luktene som er der. Fant greide jo ikke det, før han ble ganske så gammel.

Her er en liten videosnutt av leken mellom Birk og meg. Den var mye lengre, men jeg fikk ikke filmet mere.

Pia gikk sitt spor veldig bra. Hun går mye saktere og nøye og er veldig lett å gå bak. Jeg la ut to leker til henne i sporet. Vi fant ikke den første leka, men vi fant den andre og kom til sporslutt uten problemer. Når Pia finner ei leike i sporet, er det viktig at vi leker og koser oss masse. Det gjør at Pia nå har en stor forventning til å gå spor og gleder seg til å gå. Det gjorde hun ikke før, for da gikk vi bare sporet helt til sporslutt, hvor godbitene lå. Det var nok ikke god nok belønning for henne, selv om hun spiste dem. Å finne leker og å leke masse når vi går sporet er virkelig det som skal til for henne. Da koser vi oss skikkelig, både hun og jeg.

Her går godbitene ned på høykant 🙂 Det høer med til historien, at vi gikk tilbake og lette etter den leika som vi ikke fant da vi gikk sporet. Gjett om Pia fant den? Jaaaa …. da ble det enda mere lek og moro!

Det er i slike stunder jeg savner Ebbie masse ❤ Hun elsket søk og lek i skogen og vi har hatt så utrolig mange morsomme og trivelige stunder i Ljøtelende. Hun er dypt savnet, jenta mi ❤

Bildet er fra våren i fjor, da vi startet sporsesongen. Hun tok seg en kvil etter spor og søk.

Etter at vi hadde slappet litt av inne, jeg spist middag og bare sløva litt, fikk hundene et godbitsøk og litt kveldsmat. De var trøtte og fornøyde med dagen. Birk sovna på Fant sin plass og lå der og snorka.

Det ble nok en flott dag for oss tre på Solbu.

Torsdag. Spor, lek og tur.

Endelig er det blitt litt kaldere i været og jeg har overskudd til trening med hundene. Jeg har nemlig ikke det om sommeren, for varmen slår meg helt ut.

Birk og Pia er gode venner og Birk vil veldig gjerne være der som Pia er. Jeg må si at hun har stor tålmodighet med lillebroren sin.

Ute på tur, får Pia heller ikke gå i fred. Hvis hun finner en pinne som hun vil leke med, er lillebroren der og tar pinnen elegant fra henne. Da må selvsagt Piamor si i fra.

Pia og Birk leker veldig ofte, og Pia tåler mye av unghunden Birk. Hun sier ifra hvis det blir for mye, og det respekterer Birk. De har det veldig fint sammen, de to ❤

Torsdag møtte vi Andreas og Mia i Ljøtelende. Jeg hadde lagt et spor til Mia og til Birk, og så skulle Pia få trene litt søk og leke litt. Det liker hun nemlig veldig godt. I sporet til Birk la jeg et par leker som jeg ville se om han fant noe interesse i. Jeg hadde tenkt å leke med han, for å få opp forventningen i han til seinere spor.

Mia er en racer til å gå spor, litt mye på overvær, men det er noe som Andreas må lære seg og trene bort. Etterpå gikk Pia og Mia tur sammen, før Pia ble satt i bilen. Mia har nemlig løpetid og da kan ikke Birk være sammen med henne. Birk fikk en liten tur alene før vi gikk sporet. Det er viktig at hundene er luftet før de skal jobbe og prestere, så har de kun fokus på oppgaven sin.

Birk gikk sitt spor som en villmann. Det er lenge siden han har gått spor nå, og da ble det bare to – tre spor. Han er altså ganske så fersk i gamet 😉

Jeg tok en liten filmsnutt av starten av sporet. Det ble litt mye tull da jeg filmet samtidig som jeg skulle gå og jeg fikk derfor ikke veiledet han nok. Men her kan du i hvert fall se engasjementet hans. Han er en skikkelig kruttlapp i sporet.

Birk snuste bare på lekene som jeg hadde lagt ut, han markerte dem. Jeg prøvde å leke med dem, men det syntes han ingenting om. Det forstyrret mere en det gjorde han glad.

Det jeg lærte av dette sporet, var at neste gang jeg går spor må jeg:

Holde han igjen i sporet, han får ikke gå så fort. Hansker er påkrevet.

Utslagene må ikke være mere enn ca 5 meter til hver side.

Han kan få et mye lengre spor med flere vinkler neste gang, for han trenger utfordringer.

Godbiter i sporslutt er ikke viktig, ikke leker /godbiter i sporet heller. For Birk er belønningen å få lov til å fortsette å gå.

Vi kan leke og kose oss etter at Birk har gått sporet og har roet seg ned. Først da er han motivert til det.

Etter at vi kom til Solbu igjen, laget jeg middag og hundene fikk kveldsmaten sin . Jeg holdt igjen litt på for-mengden, for det blir alltid et lite godbitsøk utpå kveldinga.

Vi slappet av inne, jeg svarte på private mailer og gikk gjennom litt kontorarbeid. Det er virkelig deilig å ha hjemmekontor i disse tider. Karoline tar seg av oppgavene mine som jeg ikke gjør, når jeg ikke er på kontoret. Da vet jeg at alt er under kontroll der også 🙂

Birk er på besøk.

Jeg henta Birk på Vøyenenga tirsdag og så ble han med oss opp igjen til Solbu igjen. Han skal være sammen med oss ei ukes tid, har jeg tenkt. Det er heldigvis ikke så mange sauer opp her nå, da de aller fleste er blitt henta. Det er bare helt nydelig, for nå er det lettere å la hundene være ute i hagen uten tilsyn. Eller, det er de jo egentlig ikke, for jeg er med dem stort sett hele tida 😉

Birk går med langline på seg, slik at jeg lett kan få tak i han. Gjerdet til veien er så lavt og han er en lett og elegant liten unghund, som er spretten som få. Jeg vil nødig at han skal hoppe over gjerdet, hvis det skulle dukke opp noe som han har lyst til å springe etter.

Tirsdag ble det kos i hagen etter at vi kom opp hit, og en kveldstur rundt ved Buvatn. Pia og Birk fikk et lite godbitsøk og så trente vi litt. Birk er så utrolig ivrig og rask og belønningen var skikkelig god. Han er like ivrig til å trene som det Ebbie var. Jeg må lage en kriterieplan for treningen, ellers blir det faktisk bare tull 🙂

Onsdag gikk vi en fin tur i Ljøtelende. Vi parkerte langs veien og gikk en tur ned til Tunhovdfjorden. Jeg hadde tenkt at vi skulle gå langs fjorden på stien som går der, men det ble det ingenting av. Da vi kom ned til fjorden, så jeg plutselig den kjempestore reinsdyrbukken som hører til der nede.

Det er ikke lett å få øye på den, men bukken står omtrent midt i bildet.

Jeg har sett den mange ganger før. Den sto ute på den vesle halvøya og så på oss. Jeg bråsnudde og gikk opp til bilen igjen og deretter opp i skogen. Jeg liker ikke å gå for nærme den, når jeg har med meg hundene.

Jeg må ha Birk i magebelte for han drar noe så innmari i bånd. Det er båndtvang her oppe enda, og derfor slipper jeg ikke hundene. Det er fortsatt noen sauer som rusler rundt omkring i Ljøtelende.

Det ble veldig varmt å gå, selv om det nesten var kuldegrader om natta. Birk sin tunge blir kjempelang i varmen. Det er ikke lett å få han til å sitte stille, men nettopp derfor må vi trene litt på det.

• 

• 

• 

• 

Det ble et lite godbitsøk i hagen etter turen, før vi gikk inn og slappet litt av. Jeg laget middag og leste aviser på nettet. På kvelden gikk vi ut i hagen igjen, og Pia og Birk lekte og koste seg. Pia er veldig glad i Birk og byr han gjerne opp til lek. Han er nok den hunden i familien som hun liker aller best og som hun er mest avslappet og trygg sammen med.

«Kom igjen da, Birk».

Birk er en fornøyelig liten hund, som gjerne leker og underholder seg selv litt. Her har han fått en ball som han leker med.

En cocker er en apporterende fuglehund som bla. skal apportere i vann. Marko og Fant badet og svømte kun en håndfull ganger i sine liv, mens Birk svømmer og apporterer som bare det. Det er så utrolig morsomt å se. Han apporterer ikke noe her, men koser seg og svømmer litt innimellom.

Det var så fint på kvelden og vi satt ute lenge, helt til det ble mørkt.

• 

• 

• 

Torsdag har jeg planlagt å legge spor til Pia og Birk. Det blir spennende å se hvordan Birk løser det, for han har bare gått et par spor før. Det er lenge siden nå. Jeg skal ta med meg et par leker å legge i sporet og pølsebiter og leverbiter i sporslutt. I tillegg blir det et par vinkler, tenker jeg. Så får jeg se hvordan det kommer til å gå.

Pia skal få et par leker i sporet sitt hun også, for hun liker bedre å leke enn å gå selve sporet. Sporet hennes blir også noe lengre. Hun får noen godbiter i sporslutt, hun også.

En ny tur til Ljøtelende.

Mandag var det bare Pia og meg som gikk tur, for nå var Andreas kommet hjem igjen fra noen dagers ferie. Jeg kjørte inn i Ljøtelende og parkerte litt oppi vegen mot Ljøtetjern.

Det var deilig temperatur og ikke fullt så varmt, heldigvis. Andreas gikk tur der i forrige uke, og da oppdaget han ei død søye. Det var nesten bare beingrinda (skjelettet) igjen, og det hadde lukta helt forferdelig. Når Pia og jeg gikk der, så vi bare noe sauepels som lå igjen. Jeg håper at bonden har fått beskjed, slik at han vet hva som hendte med søya hans.

Det var så klare farger ute, skogen var så grønn og vatnet var så blått. Lufta var klar og skarp, slik den pleier å være på seinsommeren og høsten. Da liker jeg meg aller best 🙂

Vi møtte på noen sauer m. lam på vegen og da snudde vi. Jeg fant en sti som vi fulgte et godt stykke. Det er så godt å merke at ankelen begynner å bli litt bedre og at jeg kan gå litt lenger enn for bare et par ukers tid siden. Pia og jeg trenger å gå litt, for å holde vekta i sjakk 😉

Etter turen satt jeg utenfor bilen i stolen min og slappa av, mens Pia hoppa inn i bilen og la seg ned der.

Jeg bruker fitbit klokke,for å telle skritt hver dag. I tillegg har jeg en app som heter PAI Health. Denne er koblet sammen med fitbit`n min. Dette står det om PAI Health appen: «PAI is an activity metric backed by science that guides you to optimal cardiorespiratory fitness levels. Research has found that maintaining 100 PAI or more is associated with a reduced risk of cardiovascular disease mortality by an average of 25%.»

Jeg har over 100 PAI hver dag og nå har min «fitness age» gått ned fra 52 år (som jeg startet på) til 45 år. Det må vel være bra for en 60 åring, vel.

Fredagstur med Miamor.

Vi ser jo etter Mia nå når Andreas har noen velfortjente fridager og da bor vi på Låplassen. Det er koselig å sitte ute på verandaen med jentene på kvelden. Nå blir det tidlig mørkt om kvelden og jeg har funnet frem telysene og lyktene mine.

Fredagsturen gikk ved Pålsbufjorden igjen. Vi gikk ikke så innmari langt, men det gikk litt over «stokk og stein». Mest på sti, men også litt utenfor alfarvei. Jeg gikk ikke med staver på denne turen, for det ble litt vanskelig med to hunder i bånd. Mia er festa i magebeltet mitt, for hun har et skikkelig driv når hun går. I fjor var det noen ganger vanskelig å gå med henne, men nå har hun roa seg betraktelig på tur. Det er litt deilig, egentlig.

Fine jentene, det ❤ Liten og stor.

Det var veldig overskya og litt vind, derfor gikk jeg og venta på at regnet skulle komme. Det var lummert og litt klamt, men deilig å rusle på tur. Det duskregna på halve turen, og så kom det skikkelig nedbør da vi nærma oss bilen. Perfekt timing, og vi ble ikke noe særlig våte, noen av oss.

Lørdag gikk vi en varm tur i Ljøtelende. Det var kanskje den siste varme dagen i sommer på fjellet? Det er en litt annen værtype nå, og kaldere både på kveldstid og om nettene. Sensommeren er kjempefin!!