Torsdag i forrige uke, reiste jeg til Vøyenenga. Jeg besøkte Martine, David, Mathias og Birk og overnatta der til fredag. De bor ganske høyt, med flott utsikt til Kolsåstoppen. Fra kjøkkenet så vi fire rådyr fredag morgen og de pleier å være der veldig ofte.
På veien til Solbu igjen, tok jeg en stopp og kjøpte ei flaske vin. Denne er økologisk og det er viktig for meg. Kroppen min fungerer best på rene produkt, det gjelder all mat og drikke.
Det har vært kaldt de siste dagene også, selv om det er blitt noen få grader mildere på natt og dag. Det er ikke – 28 grader på natta lenger, men rundt – 20 grader. På dagtid varmer sola litt og det har vært rundt – 14 grader. Da begynner det å bli levelig for Pia, også.
Mandag var det overskya og lett snøvær. Dagtemperaturen lå rundt – 10 grader og da gikk Pia og jeg årets første skitur. Pia er ikke så flink til å gå sammen med meg på ski. Hun stopper veldig mye for å snuse, hun springer ikke foran meg, men stopper gjerne plutselig opp hvis jeg kommer for nærme henne og hun vil absolutt ikke gå bak meg 😉 Når jeg har gått med Pia før, har det vært en annen hund som har gått foran, eller så har vi gått med noen. Da har det gått mye bedre. Men, vi skulle bare kose oss og være ute, så det gikk fint.
Mandag kveld ble det en kveldstur på oss, og det var aldeles nyyyydelig å komme seg ut på kvelden, også. Pia fikk et godbitsøk da vi kom til Solbu igjen, før vi gikk inn og tok en tidlig kveld.
Rampegutten Balto vokser så det knaker og han er utrolig sjamerende og kontaktsøkende. Han elsker å trene og jeg gleder meg veldig til vi skal introdusere han for «spor-trening» når snøen forsvinner i mai. mnd.
Til det er det altfor kaldt, dessverre. Når det er 25 kuldegrader på morgenen og 14 – 15 kuldegrader i sola midt på dagen, er det for kaldt for Pia å være ute. Hun tilpasser seg heldigvis, men kjeder seg nok endel. Pia er veldig glad i å være ute og bare «være», men det får hun ikke gjort nå.
Mandag kom det ei bok i posten til meg, som jeg har ventet litt på. Det er ei bok av Maria Brandel og Siv Svendsen. De to er, etter min mening, et par av Europas beste hundetrenere. Jeg har gått på kurs for Siv Svendsen et par ganger, og jeg må si at hun er veldig inspirerende.
Vi har forresten fått til et par små rusleturer og et par små godbitsøk i hyttehagen, ellers blir det litt enkel trening inne. Da lyser Pia opp og er så ivrig som bare det.
Når kulda bare gir seg nå, skal jeg legge opp litt trening etter boka og sjekklistene. Det skal bli deilig å kunne være lenger ute og kose seg.
En av turene vi gikk, var på veien til Lysern. Da parkerte vi nede ved vegen og gikk nesten helt opp.
Det er så rart å se hvordan hyttebyggingen forandrer omgivelsene. Nå er det jo bygget mange hytter på Synstevassåsen og disse skal jo ha ei skiløype å benytte seg av. Der var den jammen, den kryssa vegen og gikk langs Synstevatn på andre sida av vannet. Der har det aldri gått noen skiløype før, men nye tider krever forandringer. Det er mange folk som er ute og går på veien der også, og det har aldri vært gjort før.
Når det er så kaldt er det veldig fint lys ute. Det går i forskjellige rosafarger og det har vært veldig månelyst den siste uka. En morgen da jeg sto opp, så jeg månen som lyste så fint på himmelen.
Ellers vokser Balto seg stor og flott. Han er virkelig en flott valp. Her koser han seg sammen med bestefar Bajas ❤ De er skikkelig go`gutter, de to.
På Låplassen er sola borte fra desember til februar mnd. Den kommer innom en liten halvtime fra nå av, men det blir ikke mye sol før sola krabber over Beia. Det skjer rundt 15. februar.
Da er det litt annerledes på Solbu. Her har vi sol hele året, og det er så utrolig deilig. Fredag morgen var det – 28 kuldegrader da vi sto opp. Nå varmer faktisk sola litt og nå er det «bare» – 16 kuldegrader. Det er fortsatt kaldt ute, særlig for Piamor. Det er litt kjedelig å være så mye inne, for hun er veldig glad i å være ute.
Det er deilig å kjenne at sola varmer, og at vi går mot lysere tider.
Nå har kulda igjen satt sitt grep. Etter noen få dager med litt mildere vær og mere snø, ble det kaldt igjen søndag. Det er – 22 grader når vi står opp og så blir det ca 15 grader når sola har varmet litt. Pia orker ikke å være ute i så kaldt vær, derfor blir det lange dager inne på oss nå.
Jeg måtte måke snø forrige uke, for det kom endel. Jeg har en liten elektrisk snøfreser som jeg bruker eller så bruker jeg den store snøskuffa. Det er fin trim for armene og jeg ble faktisk støl i armer og skuldre. Det har jeg ikke vondt av.
Det blir fint når det er måkt. Jeg synes det er fint at «gårdsplassen» er fri for snø, for da er det så fint for hundene å være ute. Et godbitsøk er det også lett å få til.
Den vesle «hjelperen» min er ikke av de sterkeste og snøen som står igjen (omtrent midt på bildet), ble for hard for snøfreseren min. Når snøplogen kommer og kaster snø over gjerdet fra veien, blir den veldig hard og tung å fjerne. Jeg fikk måkt den bort tilslutt, også.
Det kom noen cm. snø, og det var godt å få måkt frem bilen.
Bilen har heldigvis startet hver dag, selv om det har vært kaldt. Vi tar oss en kjøretur nesten daglig, Pia og jeg. Som oftest reiser vi til Nes, men vi har tatt oss et par turer til Gol og til Rødberg. Da hører jeg på lydbok og koser meg.
Vi fikk gått noen turer da det var litt mildere. Vi gikk kveldsturer langs veien mot Tunsen og vi gikk turer til Kveldsro.
Jeg tok bilen og kjørte til Pålsbu og så gikk vi langs Fjølabuvegen et godt stykke.
Det var fint og gå der og Pia og jeg koste oss veldig. Endelig ble det en tur hvor vi ble slitne, begge to.
Vi gikk også en tur opp fra Tunhovdvegen mot Fjellset. Det var litt tyngre å gå, for veien var ikke så godt brøyta. Vi gikk ganske langt opp, men utsikten fikk vi ikke med oss denne gangen. Det var mye tåke og grått vær, men veldig deilig å komme seg ut.
Fineste Piamin ❤
Det står en gammel bom nederst ved veien. Jeg er jo litt nysgjerrig av meg og måtte kikke litt på hva som var der.
Ser du at det er et vepsebol til venstre der? Det er nok mange år siden denne var i bruk 🙂
Ellers passa jeg Mia i helga. Vi gikk en fin tur lørdag formiddag langs Tunhovdvegen. Det var sol og bare noen få kuldegrader. Det var veldig deilig. Da vi skulle gå kveldstur lørdag, var det igjen blitt veldig kaldt. Temperaturen hadde igjen sunket og nå var det – 16 grader. Det kjentes slik ut også, og turen ble ikke så lang som jeg hadde tenkt.
Mia var trøtt lørdag kveld og sov godt under pleddet. Hun fryser fort, veslejenta ❤
Det er viktig å være godt kledd i kulda 😉
Søndagen ble det bare lufting i hagen, raskt ut og inn. Det ble til at jeg så på sport på tv`n, mens Pia og Mia slappet av. Mia er veldig selskapssyk og vil veldig gjerne sove sammen med Pia. Noen ganger får hun lov til det, andre ganger ikke. Søndag var det tydeligvis helt greit ❤
Jeg hadde tenkt meg hjem til Jar igjen denne uka. Planen var å vaske og å rydde hjemme, og så skulle jeg besøke Mathias. Det ble det ikke noe av, fordi det nå er en oppblomstring av det muterte viruset. Jeg tør ikke å reise hjem når det er så utrygt som nå, da får jeg heller fortsette å være på Nes. Heldigvis kan jeg slå av en prat med Andreas og Tina på butikken og det er jo fint.
Jeg lengter etter å kunne være mere ute nå. Gå på ski, trene og leke med Pia og å gå turer. Det blir nok bedre om ei ukes tid, for kulda skal holde seg så lenge. Jeg klager ikke altså, for det er godt å være på Solbu i disse dager ❤ Nå er det heldigvis litt lengre lyst på ettermiddagen og vi går nok snart mot varmere tider. I mellomtiden gjør jeg litt kontorarbeid, strikker votter til Karoline og fingerlause til Mikael, jeg rydder og kaster litt og ser litt på tv på kveldene.
Jeg er så utrolig heldig at jeg får følge med på Balto og oppveksten hans. Han er en 4 mnd. gammel staff som Tina og Andreas eier. Han er en trygg og flott valp, og Tina er veldig flink til å sosialisere han og til å ta han med i forskjellige miljø. Balto er veldig trenings-ivrig og han tar trening veldig fort.
Se på han her, da ❤
Balto er sønn av Elli og han bor sammen med Buffy og Bajas. Bajas er endel sammen med Mia på Låplassen og de to er verdens aller beste venner ❤
Fine gjengen til Tina ❤
Vi jobber litt med å få Mia til å akseptere Balto, for hun er ikke så veldig glad i valper. Hun har litt dårlig selvtillit og Tina og jeg jobber med at hun skal bli trygg på han og at hun skal skjønne at Balto bare er snill og god.
Vi jobber ute, hvor vi kan få den avstanden som er viktig for at Mia aksepterer han. Avstanden vi jobber på, er der hvor Mia kan ta godbit og greie å være i ro. Før Mia går ut for å møte Balto, må hun være i ro. Jeg belønner at hun står stille på verandaen, deretter på trappa og så må hun være i ro ute.
Jeg belønner riktig atferd hos Mia (se på Balto, stå i ro med slakt bånd, kunne trene ved siden av han og gå forbi i ro og fred). Det går i goddis-belønning, for da får vi belønnet raskt og så er Mia veldig glad i godbiter. Når en hund tygger godbiter, virker det også beroligende på hunden. Det er viktig i en slik situasjon. Hvis vi skulle brukt ei leike, ville Mia gått opp i stress og vi hadde ikke fått belønnet så mange ganger og i så rask rekkefølge som jeg ønsker.
Balto får også søke litt etter noen godbiter på bakken underveis i treningen. Når en hund snuser i bakken (Balto), virker det beroligende på den andre hunden (altså Mia), og det gjør at Mia ikke går opp i stress når vi trener.
TIna og jeg tok ei økt søndag, og vi avsluttet da Mia kunne snuse på Balto når han sto med ryggen til og søkte etter godbiter. Mia var forholdsvis rolig og fokusert og ikke oppe i stress. Det er viktig å stoppe treningen på den måten og ikke når en hund er utagerende eller veldig urolig.
Pia må også bruke litt tid på Balto, for hun er jo ikke så veldig glad i valper. Hun forstår dem ikke helt, virker det som, og hun vet ikke hvor hun har Balto.
Det går seg helt sikkert til med trening og tålmodighet, og fokus på positiv og god trening.
Brrr…… forrige uke var det kaldt på Solbu. En morgen var det 28 kuldegrader ute og da var det altfor kaldt å være ute for Birk og Pia. Birk var sammen med oss fra 1. nyttårsdag til søndag 10. januar. Det er alltid fint å ha han på besøk, for da blir det litt mere liv i heimen. Jeg hadde tenkt at han skulle ha vært med Pia og meg i desember, men da fikk Pia løpetid.
Vi gikk ingen turer forrige uke, hverken på beina eller på ski. Jeg hadde gledet meg til å ta med meg Birk på hans aller første skitur, men det får nok vente til neste gang han er her sammen med oss. Da er det forhåpentligvis litt mildere i været.
Det er veldig fint når det er så kaldt, da. Lufta er klar og det blir noen fine farger ute.
Det er godt å slappe av inne, når det er så kaldt ute.
Mia var sammen med oss noen dager før jul, og hun er en skikkelig frysepinne 😉
Det er synd at det er så kaldt ute, for det er så utrolig fristende å være ute.
Det som er kjedelig når det er så kaldt ute, er at hundene begynner å kjede seg litt. Det gjør jeg også, men jeg har jo endel å holde på meg. Nå går det i årsavslutning for firmaet vårt, jeg vasker gardiner, rydder i skap og skuffer, vasker kjøkkenfronter og så strikker jeg innimellom. Jeg har strikket sokker og nå går det i votter. Jeg er ikke flink til å lese strikkeoppskrifter. Derfor ser jeg på videoer på youtube og så får jeg det til.
Se på disse to, da ❤ Bajas på 10 år og Balto på 3,5 mnd. De er så fine og gode, de gutta der.
Som vanlig trener vi triks og innkalling + at vi leker endel. Birk er skikkelig glad i å leke og i å apportere, da koser han seg veldig. Han springer glad og fornøyd rundt med noe i munnen sin, omtrent hele tida. Det er litt vanskelig å trene med han, for han er så innmari engasjert. Det er jeg så utrolig glad for. Det er jo et luksusproblem, hvis jeg kan kalle det det. Når vi trener hopper han opp og ned omtrent hele tida, og å gå «fint ved fot» er en skikkelig prøvelse å lære han. Jeg ler så innmari mye av han 😉 Vi trener fortsatt på sitt/bli, for han har omtrent ikke ro i den vesle stumpen sin. Det går i lave kriterier for å oppnå en belønning da, og jeg bruker ikke fullt så gode belønninger.
Nyttårsaften feiret jeg på Låplassen med Mia og Pia.
Ingen av dem er så glade i raketter og det ble endel uro utover kvelden. Jeg lufta de godt (i bånd) på ettermiddagen, ved 20.30 tida og tilslutt kl. 02.15. Jeg skulle ønske at det ble slutt på fyrverkeri og at vi kan feire inngangen til et nytt år på en stille og verdig måte. Tenk på alle skogens dyr, dyr i fjøs og stall som blir livredde og mange av dem lider en vond skjebne også. Det er bare helt tragisk og innmari vondt å tenke på.
Arne var hjemme på Jar og slappet av, for han trengte å komme seg etter at han har hatt Covid – 19 i desember. Da var han skikkelig dårlig og lå isolert hjemme i 14 dager. Han blir fort sliten enda og trenger nok tid til å bygge seg opp igjen. Det er en sjukdom som virkelig ikke er til å spøke med og som vi må ta på største alvor.
Birk er veldig glad i å kose, og vil aller helst ligge på fanget hele tida. Da legger han seg godt tilrette eller så lener han seg på brystet mitt, med hodet under haka mi ❤ Som cockere flest, går han i beina mine hele tida. Jeg trener derfor på at han skal greie å ligge i ro, mens jeg går en tur på kjøkkenet eller andre steder i huset. Det går smått fremover ….. (LER).
Pia leker også, men ikke så lenge og med slik iver som Birk. Hun liker å ha Birk på besøk, selv om hun blir sliten til tider. Birk er den hunden i familien som hun slapper aller mest av med og som hun leker mest med. Hun er trygg på Birk, for han er så flink med henne.
Denne uka har det heldigvis ikke vært fullt så kaldt og Pia og jeg har derfor gått turer hver dag. Endelig! Det har ligget rundt -10 grader og da greier Pia å være ute litt. Hun nekter plent å bruke potesokker og dekken, da står hun bare bom stille og rikker seg ikke. Det er meldt litt kaldere fra i dag og til over helga, men så ser det ut til at det blir rundt – 8 grader. Det blir deilig, det.
Nå har det vært godt å være på Solbu værmessig. Hjemme på Jar er det grønne plener, regn og skikkelig stusselig. På Solbu derimot, er det snø og noen få kuldegrader. Det snør litt omtrent hver eneste dag, selv om det ikke er de store mengdene som kommer.
Pia og jeg har tatt frem sparken og kost oss med noen gode turer på veien. Onsdag var det strålende sol i noen timer og da måtte vi selvsagt ut på tur. Det er ikke så mye sol om dagen, derfor må vi ut når den er fremme. Det går ann når jeg har «hyttekontor» og kan disponere dagen som jeg selv ønsker.
Torsdag var det ikke sol, men det var opphold og fint allikevel. Jeg elsker vinter når det ER vinter.
Mie og jeg har en tradisjon, nemlig at vi koser oss alene på hyttene våre, ei helg før jul. Forrige helg passet Andreas Pia for meg, mens jeg var på Kveldsro. Mie var på Karibu og da er det jo bare noen minutters gange mellom hyttene våre. Vi liker begge to å legge oss og å stå opp alene, og da passer det fint at vi kan gjøre det slik.
Lørdag kveld var vi ute og fant et par juletrær til Mie. Det ene pynta vi på Karibu, mens det andre skulle Mie ta med seg hjem til Drammen.
Jeg passet Bajas og Mia et par dager også, for Andreas reiste en tur hjem til Jar. Han hadde med seg Balto, som er den nye valpen til Tina og Andreas.
Bajas liker å ligge nærme meg, enten alene eller sammen med Miamor.
Det blir ikke rare søvnen, når alle tre skal ligge i samme seng som meg 😉
Jeg klager ikke, altså. Jeg liker å ha det slik. «Lang, lang rekke» 🙂
Vi reiste inn til Pålsbudammen en dag og gikk tur der. Det kan nemlig bli litt kjedelig å sparke gatelangs hver dag. Litt variasjon er jo greit. Det er ikke skiløyper her for øyeblikket, for bekker og os og myrer er fortsatt åpne.
Dagene går med til «hyttekontor», snømåking, turer og besøk hos Andreas og Tina på REMA 1000. Andreas er noen ganger på Solbu til middag og det er jo koselig. Så, slik går no dagan….. ❤
Det har vært en god blanding av vær den siste uka. Det har vært sol og fint vær (rene påskestemningen), men også snø, vind og litt regn.
Birk er hjemme på Vøyenenga sammen med Martine og fam. og koser seg der. Jeg tror at Pia liker å være alene nå, samtidig som jeg ser at hun har stort utbytte av å være sammen med Birk. Han er jo så hoppende glad, han er snill og god og vil veldig gjerne leke litt. Pia blir veldig gjerne med på leken en stund, og da ser jeg at hun koser seg.
Samtidig merker jeg at 7 – 10 dager sammen med andre hunder i strekk, er nok for henne. Da vil hun veldig gjerne være alene noen dager og kose seg sammen med meg.
Jeg er fortsatt for det meste på Solbu, for i Oslo og Bærum er det stort smitte-trykk nå. Jeg gjør kontorarbeid på data`n og det går veldig greit. Det er noe som jeg ikke får gjort herfra, men det er ting som ikke har noen hast.
Været snur fort på fjellet. Vi gikk en fin skogstur i lett snøvær for noen dager siden. Vi gikk opp til en liten topp, men det var ingen utsikt derfra. Det var tåke, vind og snø og skikkelig ruskevær. Litt deilig egentlig, å kjenne været på kroppen.
Vi har hatt problemer med varmekablene i kjellerstua de siste to vintrene. Det har stått på full varme og det har ikke vært mulig å sitte der nede. Eller, det har gått ann, men det har vært innmari varmt. Altfor varmt for ei gammal dame som meg 😉
Vi har hatt elektrikere til å se det og vi har hatt kontroll av det elektriske anlegget. Ingen feil ble funnet. Nå ga vi oss ikke, og fikk en ny vurderinga av varmen. Endelig var det en som fikk ordnet det, uten at det ble det store utlegget.
Nå kan vi igjen kose seg i kjellerstua, se på tv der, fyre i peisen og slange oss på sofaen. Det synes Pia også er kjempegodt.
Pia og jeg gikk en tur i Ljøtelende en dag i strålende sol. Vi parkerte nede ved veien og gikk opp til Ljøtetjern. Det var fint å gå i bilsporene, men det er allikevel tungt for et bekken og en rygg som er plaget med isjias og bekkenløsning. Men, men… jeg skal absolutt ikke klage, for jeg kommer meg ut på tur hver dag ❤
Det er fint ved Ljøtetjern, sommer som vinter.
Det er så deilig å være på fjellet nå. Det er lyst og fint og ikke så grått og mørkt som nede i bygda. Der er det lite med sol nå, og den kommer ikke ordentlig igjen, før i midten av februar.
På kveldene veksler vi på med tur og godbitsøk og lett trening. Jeg leker endel med Pia når vi går tur. Hun elsker å apportere og å ha drakamp med vottene mine. Jeg «mister» stadig vekk en også, som hun må snu og lete etter. Det skal ikke så veldig mye til, for å glede Piamor ❤
Et lite godbitsøk en kveld med fin og lett nysnø.
Det er fint å lete etter godbiter i snøen, for da kan ikke Pia ta godbitene på synet.
Ellers har jeg et par privattimer for øyeblikket, men de må foregå ute. Det er viktig å holde avstand til andre, i den situasjonen som vi er i nå. Jeg er kun sammen med familien min nå og så er jeg på REMA på Nes og handler og prater med Andreas og Tina. Heldigvis er jeg ikke av den aller mest sosiale sorten, og jeg greier meg veldig fint i mitt eget selskap. Og med Pia, selvfølgelig.
Pia og Ebbie`n min ❤ Bildet er tatt fra en tur vi hadde i Maridalen. Jeg tenker på henne og Fanterampen min hver dag. De blir aldri glemt ❤
