Et par flotte fjellturer og litt til….

Det følger et veldig stort «gode» med å være på Nes så mye. Det er at jeg kan gå på fine  fjellturer og få ro og fred i sjela. Jeg prøver å finne nye steder å gå og fredag for to uker siden, startet turen på Saupeset.

Det er en aldeles nydelig utsikt fra stølene der oppe.

Vi startet øverst på Saupeset og fulgte veien et stykke innover. Etter litt ble veien gjort om til en sti, og se hva jeg så der oppe.

Er det ikke flott? Her ble vi faktisk oppfordret til å ta kontakt hvis vi så løshunder og det sto også navn og tlf til bonden som har sauer gående på beite der oppe. Helt supert. Jeg hadde såklart Ebbie og Pia i bånd, for det er trygt og godt for meg, også.

Det var så fint å gå oppover i lia. Bred og fin sti, men utrolig glatt og vått. Vi krysset Syningsbekken som gikk stor og fin nå.

Vi startet turen i strålende sol og jeg tok derfor ikke med meg regnfrakk. Det angret jeg nok litt på, da jeg satt og spiste nistematen min på Elghøgdi.

Første stopp var på Damtjern. Det var ikke store vannet, men et vann skaper mye liv, synes jeg.

Jeg hadde aldri gått her og var litt spent på om jeg kom til en topp med utsikt. Jeg så et skilt hvor det var skiltet til Elghøgdi….

….og jeg antok at det kanskje kunne være litt utsikt fra det punktet.  Vi trasket gladelig i veg, mens regndråpene begynte å komme stadig tettere.

Etter ca 20 min. gange kom vi opp til Elghøgdi. FOR en utsikt. Jeg så ned til Nes, og bygda ligger faktisk nede i ei gryte.

Vi så bort til Natten

Til Nutenutan i Numedal

 og til Hallingskarvet.

Nå ble det skikkelig regnvær og jeg spiste nistematen min litt faderlig fort. Pia og Ebbie var til god hjelp i så måte.

Vi brukte en times tid ned til bilen og da hadde regnet gitt seg. Sola tittet frem igjen og jeg var faktisk nesten tørr da jeg kom til bilen.

Vi tok en liten hvil på benken før vi bega oss heimat til Låplassen. Ebbie inntok sin vanlige plass, mens Pia slappet av ved beina mine.

Martine og Fant kom lørdag for et par uker siden og reiste opp til Solbu. De koste seg alene lørdag kveld. Søndag formiddag reiste Pia, Ebbie og jeg opp til dem. Vi skulle være der til mandag, alle sammen.

Vi kjørte fordi Langedrag og parkerte nede ved veien. Vi gikk 3 km ganske bratt opp til Fjellset. Det er flott utsikt herfra. Vi ser til Nutenutan og Sveinsnuten og videre innover til Hallingskarvet.

Da vi kom opp til Fjellset fortsatte vi forbi dette vesle vannet og opp på en av toppene.

Jeg har ikke funnet noe navn hverken på toppen vi gikk til eller vannet. Jeg har sett på flere kart og på ut.no. Utsikten er det i hvertfall ingenting å si på. Den var virkelig fantastisk!

«Skarven» i det fjerne.

Pia , Ebbie og jeg har også gått en liten tur på Skålsrudstølen.

Alle kursene mine har startet nå, og jeg har som alltid trivelige og flinke hunder og eiere. Jeg har dessverre måttet avlyse en kveld pga. regnvær, men ellers har kurskveldene gått som normalt. Det er to valpekurs/grunnkurs og to «fra unghund til voksen»-kurs som går nå.

Nå blir det «andre boller» på Låplassen. Jeg har rydda, feiet og fått opp ei lampe inne på låven, så nå blir ingen kurs avlyst på Nesbyen Hundeskole lenger.

Pia og Ebbie har kost seg med enkel trening som vanlig, i tillegg til turene vi går. Vi har trent innkalling på «store-jordet». Det er jordet bak Låplassen hvor vi leier bort jorda. Nå har bonden slått gresset der, og vi kan bruke det selv. Vi trener innkalling, avstandskommandering (ja, dekk fra sitt fra hele 50 meter), vi leker masse og koser oss. Ellers går det i litt LP med Pia og triks med begge to.

Fant ble med meg oppover tirsdag og nå skal han være sammen med oss i 14 dager. Martine og David har planer og da er jeg reservemamma. For det er det jeg er nå, reservemamma. Fant har det så flott sammen med David og Martine og det er det som er hjemmet hans nå.  Martine sa til meg for noen dager siden:» mamma, du hadde blitt så stolt av Fant. Nå er han som en «vanlig» hund». Vesle gullgutten vår ❤

Onsdag og torsdag gikk vi et par fine turer. En tur i Ljøtelende og en tur oppover i lia mot Liaset. Vi gikk faktisk klar av regnværet begge dagene, selv om det var litt duskregn innimellom. Før vi reiste ut på tur, hadde jeg et par timers kontorarbeid på Låplassen. Det er alltid noe vedr. kursene som skal skrives og oppdateres og da er det greit å  få unna det før vi reiser ut på tur.

Her er noen bilder fra turen vi hadde i Ljøtelende.

Turen er ferdig for denne gangen.

Fredag og det er fri fra kurs og kontorjobb. Vi startet dagen ganske så rolig med en god tekopp og et par brødskiver, før vi pakket oss ut for å gå på tur. Vi kjørte opp til Svarteløken og gikk en tur oppover i lia. Fant sprang og koste seg, og fikk med seg jentun på litt lek og jakt. Det blir alltid mere lek og sprell, når Fant er sammen med oss. Jammen meg er det bra, for Piamor er på slanker`n nå!

Lysern i det fjerne.

Det er blitt høst i fjellet. Det er nydelige farger nå.

Vi kom til ei seter. Her beiter sauene før de blir hentet hjem fra fjellet.

Nå er det kommet et par hester på jordet vårt igjen. Hundene kunne ikke brydd seg mindre. Dvs., Pia bjeffer litt når hestene springer, ellers er hundene stille og rolige. Det er bare så utrolig trivelig at vi har hester utenfor hagen. Jeg storkoser meg.

RIKTIG GOD HELG, fra Hilde og gjengen 🙂

Solbu, privattimer, kurs og kos!

Onsdag reiste alle hundene og jeg til Solbu. Vi kom opp ved 15.00 tida, jeg pakket ut og hundene koste seg i hagen. Fant plasket i Buvatn og alle tre var på leiting etter lemen. Det er utrolig mange lemen i fjellet nå.

Høsten er så flott her oppe.

På kvelden holdt jeg en privattime på Låplassen. Vi trengte en tolk og hun hadde kjørt tre timer for å komme til Nes, hun jobbet i ca 2 timer og så reiste hun hjem til seg selv igjen. Her står tolken ved siden av meg og oversetter for Morten (døv) som tar bildet, mens datteren hans og jeg trener med Alvin.

Torsdag reiste jeg til Låplassen igjen, for jeg skulle ha nok en privattime der. Hundene fikk en fin tur først, for de ble som vanlig med meg som «ventehunder».  Det ble en veldig fin time, med oppegående eier og en flink hund. Etter timen gikk vi en tur og koste oss. Det var varmt og godt og hundene ble fort slitne i varmen.

På kvelden reiste jeg bort til Mie og Kjell en tur, mens hundene var noen timer alene på Solbu. Det er godt å ikke ha dem rundt seg 24 timer i døgnet noen ganger.

Fredagen opprant, og det var like strålende fint vær denne dagen. Jeg lufta alle hundene, før jeg lot Fant og Ebbie være alene på hytta. Ebbie halter,  og jeg ville ikke at hun skulle gå så langt som Mie og jeg hadde planlagt denne dagen. Fant lot jeg også bli hjemme, for han er et mareritt å gå med i bånd. Han røsker, drar og hopper i båndet sitt, på jakt etter lemen og fugl. Jeg kunne heller ikke slippe han, for det var fortsatt sauer i området. Jeg lot derfor «de gamle» bli igjen hjemme, og så fikk Pia bli med på tur alene.

Ebbie er ikke den eneste som tar «gledesruller» i skogen.

Det var faktisk veldig deilig, samtidig som det var litt rart. Jeg fikk litt dårlig samvittighet for Fant og Ebbie som var alene hjemme, men de led nok ingen nød.

Resten av dagen og kvelden, gikk med til å gå gjennom sporkursopplegget for helga (i første rekke lørdagen), og å lage tegningene/teorien som skulle vises til deltagerne. Dette skulle legges inn i mitt aller beste arbeisdredskap når det gjelder sporkurs og runderingskurs, nemlig mini-flippover`n min. Den er genial, synes jeg. Jeg kjøpte den for lenge siden, og den er stadig i bruk.

Dette er ei god sporbok, synes jeg. Den er lettlest, det er bilder og tegninger i boka, noe som gjør at den er lett og forstå.

Lørdag og søndag var det altså sporkurs. Det var et fantastisk vær, varmt og godt og omtrent vindstille. Jeg hadde som vanlig kun 3 deltagere på kurset + to tolker. Deltagerne jobbet som bare det i varmen og jeg ble ihvertfall sliten etter kursdagene. Det er nesten det mest fysisk anstrengende kurset å holde, men utrolig morsomt å se når hundene er så flinke i sporet.

Bildene er tatt av Elinor A. Rønning.

Her får deltagerne beskjed om hva slags spor de skal ut og legge for hundene sine.

Morten og jeg diskuterer hvordan sporet til Alvin gikk, hva som var bra og hva han skal tenke på til neste spor som skal gåes. Tolken hjelper oss, slik at vi forstår hverandre.

Flinke, flinke Alvin og Morten. Alvin er bare 6 mnd. gammel, men allerede en kløpper til å gå spor. Han hoppet nærmest i vinklene. Ingen nøling i det hele tatt på den gutten, nei.

Søndagens opplegg for kursdeltagerne kom ikke ned på papiret før lørdag kveld, etter at jeg har sett hvor langt hver ekvipasje var kommet på kurset lørdag. Alle kursdeltagerne fikk individuelle treningsopplegg søndag og de hadde fin fremgang i helga, alle sammen.

Mandag var det hviledag for meg. Hundene var kjempeopplagte og lot meg ikke bevege meg ett skritt, før de spratt opp og var klare for tur. Litt kjedelig, når jeg aller helst ville sitte med te-koppen min, lese og kose meg. Hundene holdt ut til litt over klokka 12.00, men da måtte vi avgårde. Det ble en kjempedeilig tur for både meg og mine tre håpefulle.

Det er masse lemen nå, og Fant og Pia er ekstremt ivrige på å søke etter dem. Ebbie synes ikke at det er så morsomt, men hun blir nå med på leting, hun også. Det var varmt og godt i dag, også, og det lukta nesten vår av lyngen.

Etter turen ble det et griseøre på hundene og et lite godbitsøk i hagen. Nå slapper vi av alle sammen. Tirsdag bærer det hjem igjen. Jeg har en avtale tirsdag kveld, jobb onsdag formiddag og en privattime på kvelden. Slik går no dagan!

Lenge siden sist.

Det er jammen meg lenge siden jeg har vært inne og skrevet noe i bloggen min. Sommeren er gått, jeg har hatt tre ukers ferie og kost meg med hundene og familien. Jeg har vært på Solbu i ferieukene mine, gått turer og trent litt. Det har vært veldig varmt, og jeg liiiiiider når det blir rundt 30 grader.

Det har allikevel vært en flott sommer, med mye kos også hjemme på Jar. Jeg har hatt noen privattimer og de er alltid veldig givende. Flinke hunder og flinke eiere.

Fanterampen har byttet «base». Nå er han mest hos David og Martine og han nyter det virkelig. Jeg passer han i helger, når de er opptatt med noe og så er jeg blitt en liten hundelufter. Martine forteller meg hvilke dager hun har mye å gjøre, da svinger jeg innom Skøyen (de har flyttet i sommer) og henter Fant og så blir han med jentun og meg på dagens tur. Deretter blir han med som «ventehund» i bilen mens jeg jobber, før jeg leverer han hos David og Martine igjen. Dette har fungert veldig fint så langt, og han storkoser seg virkelig der. Martine og David har egen hage og Fant får gå ut og inn så mye han bare vil. De trener nå på at han ikke skal bjeffe på noen skolebarn når de kommer hjem og går nærme hagen hans.

Fant er blitt veldig glad i David og foretrekker noen ganger han fremfor Martine 🙂  På Skøyen jobber de i hagen, de planerer og gjør det så fint. Fant elsker jo «hagejobbing», særlig når det graves, og det har David gjort endel i det siste. David er derfor skikkelig «konge» for Rampen.

Forrige søndag var Pia på utstilling og hun gjorde det kjempebra.

Det jeg egentlig er mest fornøyd med, var hvordan hun oppførte seg utenfor ringen. Hun var såååå snill og grei. Hun bjeffet kun på Berit og Kit da hun møtte dem og var ellers totalt avslappet til all virak rundt henne. DET er noe jeg virkelig setter pris på, både hos henne og hos Ebbie.

Tirsdag kveld var jeg igjen i Kongsberg Hundeklubb for å være instruktør for freestylegruppa. Det er en kjempetrivelig og flink gjeng.  Det tar en times tid å kjøre hver vei, men det gjør ingenting. Pia og Ebbie ble med meg. Vi gikk en liten tur før trening og så var Ebbie  med som hjelpeinstruktør. Det er virkelig godt å ha en hund å vise med, synes jeg.

Jeg kjørte til Henie Onstad og gikk en kveldstur etter kurset og deretter bar  det hjem.

Onsdag gikk jeg en tur med jentun rundt omkring på Eiksmarka. Vi koste oss, Pia og Ebbie oppførte seg veldig fint og det er jo så hyggelig å gå rundt der. Etterpå reiste jeg inn til Martine og David og hentet Fanterampen. Jentun måtte vente i bilen, mens jeg tok Fant med på en tur i nabolaget. Det ble varmt og godt, og etter ca 50 minutter ga vi oss. Fant ble igjen på Skøyen, mens jentun og jeg reiste til Kjelsås for å jobbe litt.

Torsdag hadde Fant og jeg en alenedag, for jentun var med på hundelufting. De hadde hatt det kjempefint og det hadde Fant og jeg, også. Fant var alene hjemme da jeg hentet han, og han lå og sov så godt på sekken til Martinemor. Jeg kjørte inn i Maridalen og la et spor, deretter gikk Fant og jeg en tur mens sporet lå og «godgjorde » seg. Vi trente som alltid på «sit/bli» og det å roe seg i skogen. det er nemlig utrolig vanskelig.

Fant var kjempeflink i sporet, men han hadde altfor høy fart i sporet – igjen! Det er jo ikke så bra, for da klarer jeg ikke å henge på han. Farten måtte derfor ned, og så gikk han flott videre til sporslutt.

Nam…nam…. deilige godbiter i sporslutt.

Vi slappet av litt etter turen og sporet, og Fant var trøtt da han ble lagt i buret etterpå.

Fanterampen ble kjørt hjem til Skøyen, før jeg reiste hjem til Jar. Der møtte det meg et par kjempeglade og fornøyde jenter. Takk for turen med dem, Gina Marie.

Fredag gikk jentun og jeg på Nadderud en tre kvarters tid, før begge fikk 15 minutters trening. Det gikk mest i fri ved fot og kontakt, pluss freestyleøvelser. Morsomt økt, flinke jenter. Etter dette reiste jeg til Skøyen for å hente Fanterampen, for han skal være hos oss i helga. Martine hadde gått tur med Fant, derfor kunne jeg reise rett på arbeid og jobbe noen timer.
Fredagskvelden gikk med til lek og kos, og de var så glade for å se hverandre igjen. Det ble litt mye uro en stund, da måtte den som bråkte mest, få en liten hvil i buret. En gang var det Fant, en annen gang var det Pia. Når jeg fjerner den som ikke klarer å styre seg, blir det fred i flokken med en gang. Noen ganger er det viktig å gå inn og avbryte dem, for jeg ønsker jo mest mulig ro inne.

Vi trente litt i hagen, hundene fikk kveldsmat og så var jammen meg den dagen gått, også. Dagene og ukene bare fyker avgårde, nå. Vi må passe på å nyte dem og kose oss så mye vi kan. Nå blir det fortere mørkt og telysene mine er igjen funnet frem. Jeg har også kjøpt mange nye inneplanter og det gjør det så trivelig å sitte inne på kveldene. Selv om jeg også må sitte ute i hagen en liten stund enda, før leggetid.

Dagens trening og litt til.

I dag skal hundene få ei økt hver. For at vi skal få en effektiv trening, skal den derfor være «planlagt og tilrettelagt».

FANTERAMPEN:

• Vi skal jobbe med «sitt/bli + kontakt» og løse ut med å leke etterpå.

• Jobbe med skiftene mellom posisjonene i RallyMix.

 

EBBIE & PIA:

• Jobbe med skiftene mellom posisjonene i RallyMix.

• Trene på å «gå bak» meg. Det synes begge to er vanskelig. Jeg har tenkt å lokke dem de første repetisjonene, slik at begge to skjønner hva de skal gjøre. Etter noen få repetisjoner, fjerner jeg hjelpen. Det er spesielt viktig å hjelpe Ebbie i gang når det gjelder nye øvelser. Hvis hun ikke helt skjønner hva som forventes av henne etter et par gangers øvelse, mister hun all selvtillit og så går hun bare sin veg. Den trenden vil jeg veldig gjerne snu. Pia er lettere slik og hun jobber egentlig bare på.

• «Sitt/bli» mens jeg gjemmer leken i snøen. Frisignal til å finne og å apportere leka. Vi skal leke draleken og kose oss når de kommer tilbake med den. Det blir en fin avslutning på treningen.

Ellers leker hundene i hyttehagen om dagen, Fant graver etter mus og vi tar noen godbitsøk innimellom. Det er ikke så lett å gå på ski her nå, for løypene er blåst igjen. Jeg har sparket en tur med Fant og Pia, for at de skal få litt fart i kroppen, mens Ebbie har fått slippe. Hun er ikke så glad i å være ved siden av sparken.

Vi gikk tur i skogen en dag. Det var høy snø enkelte steder og da fikk hundene (og jeg) brukt kreftene våre. Det var litt mindre snø under buskene og der ble det både sprunget og snust skikkelig. Der hadde nemlig reinsdyra beitet og sovet, og det var innmari spennende, må vite.

Vi reiser hjem søndag formiddag, for nå blir det noen jobbedager på meg. Jeg reiser opp til Solbu i slutten av uka, for da skal jeg holde et par privattimer. Det går «slag i slag», og slik skal det vel også være.

Siste dag på Solbu!

I dag var det siste dagen her på Solbu for en stund. Ja, jeg tror faktisk at det blir hele 14 dager til jeg kommer hit opp igjen. Det blir godt å få gjort litt hjemme nå, og komme inn i vandte rutiner med hundene. Jeg gleder meg veldig til løpetida nå er slutt. Kanskje gjenstår det et par dager, men nå må jeg hjem og jobbe.

Fanterampen ligger gjerne slik og sover om morgenen. Han er så rar med de små beina sine som står rett opp.  

Slik sitter han også en del nå og skuer utover til Miko og Otto, hundene som er på Brenna. Han bjeffer veldig sjelden ute nå. Han vet at han må inn igjen, hvis han begynner å «svare» dem når de bjeffer på han.

Ellers har vi sykla en tur i dag. Vi sykla på andre sida av Buvatn så langt vegen går. Rampen er en engel å sykle med.

Han vil helst springe fort, fort hele tida, men det blir litt for voldsomt. Det har vært ganske varmt i dag, derfor måtte vi legge inn noen drikke – og avkjølingspauser i bekken.

I kveld har jeg vaska og rydda i hytta, jeg har rydda bort gressklipper og trillebår, rydda inn verandamøblene og nå gjenstår det bare littegrann som jeg skal gjøre i morgen tidlig. Nå gleder jeg meg til å hente jentene mine, det blir godt å bli en «hel» familie igjen.

Rampen og jeg har gått kveldstur og kikket på noen nye hytter som blir bygd langs veien til Krafsen. Nå sitter jeg ute på verandaen og koser meg, mens mørket siger på. Jeg har tent lyktene mine og noen andre lys og Fanterampen ligger ved beina mine og koser seg. Jeg har hatt en fantastisk sommer her opp, men nå gleder jeg meg til den aller, aller beste årstida skal komme. Nå er den på vei – høsten!

 

Joda, det står til liv!

Det blir ikke så mange innlegg her inne, ser jeg. Det er ikke det at hundene og jeg ikke opplever noe, eller at jeg ikke «skriver», for det gjør jeg. Jeg har en egen blogg  som heter «Hildeprivat», hvor jeg har skrevet stort og smått om det som opptar meg de siste fire årene. Det er min dagbok, og den er BARE min! Det er veldig godt å ha et sted hvor jeg kan skrive av meg både det ene og det andre, synes jeg!

Snøen er nesten forsvunnet i Maridalen og jeg har gått spor med hundene. Her er det Fantemann som er i fint driv. Jeg elsker å gå spor med hundene, skulle ønske jeg kunne gjort det året rundt.

Se hva Fant får som belønning i sporslutt!! 

Ebbie er mest glad i søk, og vi har hatt noen fine treningsøkter med det. Hun søker aktivt, hun er utholdende og hun søker etter flere gjenstander nå. Hun har også noen skikkelige «gledesruller» om dagen. Hun kaster seg rundt flere ganger på hver tur, og jeg ler like hjertelig av henne.

Pia er med på alt som er morsomt. Hun er ikke like flink til å gå spor, men jobber på som best hun kan. Det er kanskje litt urettferdig å si det, for det siste sporet hennes var faktisk ganske vanskelig. Det varierte fra snø til bar bakke, sporet krysset stien et par ganger og vi kom nok også over et rådyrtråkk. Hun ville ikke ha kattemat i sporslutt, men å leke med mamsen og å apportere, gjorde lykke.

Hun går i beina til Fant hele tiden, for der han er – ja, der er det stor sannsynlighet for at det skjer noe morsomt!

Ellers trener vi litt innimellom, det blir noe hver dag. Konkurranseambisjonene denne sommeren er lagt på hylla. Ebbie er ikke glad i den settingen, og Pia er ikke klar til å konkurrere i noe enda. Det synes jeg egentlig er litt godt akkurat nå, selv om jeg liker å ha noe å trene mot.

Pia er i en spøkelsesalder om dagen. Hun fyker opp for den minste ting og jeg må virkelig jobbe for å ikke bli irritert på henne. Jeg roser og belønner riktig atferd, men jeg har også begynt å si forsiktig «nei» til henne, etterfulgt av en annen kommando. Det virker som at det hjelper. Det er så innmari lett å bli morsk og å heve stemma, men det hjelper som vi vet, ingenting.

Pia er utrolig snill, hun er veldig flink med andre hunder og synes at fremmede mennesker er helt o.k. Hun er ikke overstrømmende glad, men hilser blidt og er enkel å ha med seg. Hun er ei skikkelig godjente og må hver natt ligge bak knærne mine, med snuta si på beina mine. Utrolig trivelig, men noen ganger blir det litt vanskelig for meg å snu meg. 😉

Jeg holdt freestylekurs forrige helg, på Lahaugmoen Hundesenter, ved Aase «Canis». 6 flinke hundeeiere og flinke hunder. Helga gikk som en røyk! Onsdag holdt jeg rally-intro kurs for Asker og Bærum Berner Sennen Klubb. Det var så koselig, for jeg «kjenner» noen der fra før.

Det har gått i møter og jobb de siste 14 dagene, så da fredagen kom og vi reiste til Solbu, kjente jeg at det var innmari godt. Vi har kost oss disse dagene!

Det har vært ihvertfall tre årstider denne helga, men slik er jo april. Vi har gått turer i Ljøtelende med tvillingsøster Mie og i området rundt hytta, vi har trent litt og hundene har sprunget etter hverandre og kost seg i hyttehagen. Nå er det bare litt snø igjen, men isen på Buvatn har ikke gått. Den går nok ikke før rundt 17. de mai, som vanlig. Jeg har satt opp kompostbingegrinder langs vannkanten, slik at hundene ikke kan springe ut på isen. Det er så godt bare å kunne slippe dem ut, og la dem få kose seg. De har nesten to mål til rådighet, ikke rart at de (også) liker seg godt på Solbu.

I dag hadde jeg tenkt å gå på ski over vannet og seile avgårde på skaren med hundene. Dengang ei. Jeg våkna med en rygg som nesten måtte «brekkes» opp av senga og det var såvidt jeg klarte å karre meg opp for å slippe ut hundene. Det går seg som oftest til, det er heldigvis lenge mellom hver gang jeg er så dårlig i ryggen. Da jeg endelig begynte å bli litt mykere og ikke hadde så veldig vondt, begynte det å blåse og å snø. Da ble det en tur til Ljøtelende istedetfor på oss, noe som hundene ikke hadde noe imot. Ikke jeg heller, for den saks skyld. Vi har flott utsikt på turene våre i Ljøtelende.

Det er så deilig å gå i skogen, mykt og godt, opp og ned, hit og dit og så er det så flott trening for rygg og bekken. Hundene koste seg de også, og vi delte nistematen jeg hadde tatt med. Jeg smører alltid en brødskive ekstra, for litt kos skal jo hundene også ha når vi har matpause.

Arne er i Ischgl sammen med noen venner Det er siste innspurten før skisesongen takker for seg i år.  Det er godt for han å få noen fridager også, arbeidsuker på 75 timer er krevende i lengden.

Jeg blir på Solbu litt til, jeg, tenker jeg. Det er vel ingen «bombe» for dem som kjenner meg. Jeg er helt ajour med kontorarbeidet mitt, og det er jo fridag 1. mai. så – time will show.

Mange hilsener fra meg og mine tre fir-beinte!!

Lite blogging om dagen!

Jeg blogger lite om dagen,  men det er ikke fordi det ikke skjer noe med oss. Det går i turer, freestyletrening, privatttimer i agility og litt enkel trening inne og i hagen. Det er så kaldt ute nå, derfor blir ikke turene på formiddagen så lange. Det gjør uansett godt å komme seg ut i skogen hver dag, både for rygg og psyke!!

Helga som var, reiste tvillingsøster Mie og jeg til Solbu. Vi reiste opp fredag formiddag og reiste hjem mandag etter frokost. Eldstesøster kunne dessverre ikke komme en tur lørdag, men Mie og jeg koste oss som vanlig. Bildet over er fra Tunhovd. Vi reiste og handlet lørdag og det var vel ca 20 kuldegrader midt på dagen.

Det var kaaaaaaaldt både natt og dag, så kaldt at hundene nesten ikke klarte å være ute.

Desember er en helt spesiell mnd. når det gjelder lyset ute. Når det er så kaldt ute, er det helt eventyrlige farger både på soloppgang og blåtime.

Fant har vært hos Martine noen dager, og har kost seg veldig, som vanlig. Jeg hentet han i dag, og det ble et ellevilt gjensyn på «søsknene». De fikk leke og springe i skogen og de jaktet og koste seg sammen.

Torsdag blir det tur før jobb, og litt enkel trening på kvelden. Er det like kaldt, blir nok treningen i heimen, tenker jeg. Fredag skal Ebbie og jeg ha nok en privattime i agility, sammen med Birgitta og Tia. Alle mine blir med, men de får bare en liten luftetur før og etter trening. Jeg tror nok både Pia og Fant synes det er bedre, enn å være alene hjemme. Hurra for vebastoen min, sier jeg bare. Det er ingen som fryser når de er «ventehunder» i bilen min.

Jeg gleder meg!!

Denne helga skal Ebbie og jeg delta på den første helga av fire, i et kurs som heter «spesialsøk som aktivisering». Det blir et litt anderledes kurs for oss, men jeg tror nok at Ebbie kommer til å synes at dette er morsomt. Jeg gleder meg ihvertfall veldig.

Pia har startet på grunnferdighetskurs hos Aase, og som vanlig er jeg veldig fornøyd når jeg går på kurs hos henne. Vi har foreløbig bare hatt to kurskvelder, men Pia og jeg har bare deltatt på en av dem. Den andre kvelden kurset gikk, holdt jeg siste kurskveld i freestyle i Frognerparken. Vi får lekser på mail, og vi har trent på dem hjemme.

Aase er også en av instruktørene på kurset i helga, sammen med Sissel Larsen. Jeg kan vel trygt si, at jeg har funnet min favoritt-instruktør.

Torsdag gikk Ebbie, Pia og jeg en trivelig formiddagstur med Inger og Isa i Maridalen. Fant var sammen med sin aller beste venn,  Martine, og kunne vel ikke hatt det bedre. Det snødde på turen og det blåste kaldt, men med godt selskap og mat og drikke, holdt vi varmen. Det var forresten ikke enkelt for Inger å få satt seg ned, med to korthårer som gjerne ville være med.

Isa måtte ut i vannet og kikke på løvet som lå og fløyt. Hun frøys og skalv, lille vennen, men hun skulle ha seg frabedt å sitte på fanget med pledd og å få varmet seg på fanget til mamma`n sin.

Fredag gikk vi en avslappende og «puste-med-magen-tur»  før jobb, og hundene er så utrolig trivelige å gå tur med. De leker og koser seg, de kommer på innkalling (Fant også)  og jeg legger inn både felles-sitt og felles-dekk med dem. Fant er virkelig blitt voksen nå, og han klarer å konsentrere seg om kontakt og trening med meg. I tillegg er han så innmari blid og fornøyd og han smiler med hele seg.

Vi jobber fortsatt med enkelte ting som Fant synes er vanskelig, men alt i alt fungerer han veldig bra nå. Han har stort utbytte av å være «alenehund» hos Martine og David innimellom. Jeg kan bare ikke få takket dem nok, for den jobben de gjør med han.

Nå lader vi opp til helgas kurs. Godbiter er kuttet opp, buret og stolen er lastet inn i bilen, ryggsekken er funnet fram og termosen står klar på kjøkkenbenken. Det kommer nok et lite referat fra helga, kan jeg tenke meg.