Kurs og trening.

Anton og jeg har jo lekser som vi må trene på, fra Klickerforlaget: «boosta kontakt og samarbete 2». Denne gangen hadde vi lekse i å trene på «pauseplass» dvs. å sitte i ro mellom beina mine. Det skaper ro for Anton og kontroll for meg.

Vi tok oss derfor noen treningsøkter fredag formiddag i iskaldt vær. Dette er 2. økt. De første repetisjonene står han mellom beina mine og blir belønnet der, de siste repetisjonene lokker jeg han ned i en sitt med en godbit.

Når han sitter fint, kan jeg legge på signalet på øvelsen, som jeg kaller «mellom». Frisignal er viktig og Anton får ikke forlate plassen før han får et «værsågod» fra meg. Da kaster jeg godbiten noen meter foran meg. På den måten blir han klar til en ny repetisjon.

Dette er 3. økt. Her øver vi også inn «pauseplass» foran knærne mine. Det er fordi jeg skal bruke «pauseplass» som en øvelse på grunnkurset som går nå. «Pauseplass» foran beina mine er for hunder som ikke tør eller som er for store til å sitte mellom beina og da er det fint å vise deltagerne hvordan jeg trener inn det.

Pia fikk også trent etterpå. Vi trente på det samme + litt triks og lydighet.

Jeg synes det er veldig morsomt å trene rallylydighet. Jeg satt i styret for noen år siden, da Ebbie og jeg konkurrerte. Fra 2023 er det nytt regelverk og noen nye øvelser er også kommet til. Jeg tar derfor et kurs som heter «regelverkskurs i rallylydighet». Her vises alle øvelsene fra kl. 1 – elite bl.a.

Jeg har holdt flere nybegynnerkurs i rallyLP før, men nå er det kun trening for Pia og Anton som gjelder. Det er allikevel veldig fint å vite at vi utfører skiltene på riktig måte, og at jeg kan regelverket. Det er mye å huske på, men det er bare morsomt. Nye skilt i kl. 1 er på plass og vi begynte så smått å trene litt i høst. Når snøen forsvinner, setter vi i gang igjen.

I mellomtiden er det mange øvelser som vi kan trene på, slik som lineføring (mellom skiltene), dekk, sitt, stå + bli i pos. vendinger (høgre/venstre) og mye annet. Anton og Pia er veldig ivrige når vi trener, men Anton trenger å trene sammen med andre til stede. Det blir nok lettere å få til, utover våren.

Turer og kos i kulda.

Jeg holder et av mine siste kurs denne mnd., og er derfor på Solbu mesteparten av tida. Det blir et par turer hjem til Jar allikevel, for Emmeline feirer sin 2 års dag søndag og jeg skal hente henne i barnehagen mandag den 20. mars.

Det har vært kjempekaldt hele uka og Pia har syntes at det har vært litt kaldt å gå på tur. Den ene dagen gikk hun bare noen hundre meter sammen med Anton og meg, før jeg satte henne i bilen igjen. Anton og jeg gikk videre tre kvarters tid, for vi er ikke så kalde av oss.

Tunhovd kan skimtes i det fjerne. Vi fant et skuterspor å gå i og kom oss på den måten litt inn i skogen.

Pålsbudammen ble gjenstand for onsdagsturen vår i strålende sol og minus 10 grader. Pia greide seg faktisk veldig bra og ble med Anton og meg på hele turen.

Torsdag fant vi en ny skuterløype ikke langt fra Tunhovdfjorden. Vi fulgte denne ganske langt og koste oss masse. Det var kaldt men vi gikk i raskt tempo og holdt varmen. Sola varmet litt også, selv om den kom og gikk.

Anton storkoste seg på turen og sprang lykkelig hit og dit og snuste etter både elg, hare og rådyr.

Jeg har alltid med meg noe som Anton kan bære på. Når vi snur og begir oss på hjemvei, vil han alltid ha noe i munnen. Det er ikke alltid at jeg vil gi han votten min, derfor har jeg med meg noe mykt som jeg kan gi han.

Her ligger han og venter på Pia og meg, og da var det veldig fint å kunne tygge litt på den gamle halsen som jeg har latt han få.

Det var fin utsikt til fjellene omkring. Jeg husker i farten ikke hva denne fjelltoppen heter.

Vi trener innkalling på hver tur og har alltid noe å belønne med. Det skal være verdt å komme til meg, selv om Anton og Pia er opptatt av andre ting.

Fredag ble det ingen tur på oss, for da roet vi oss på Solbu. Pia og Anton har trent litt og vi har kost oss ute i hagen. Jeg filmet et par filmer som jeg har sendt til deltagerne på grunnkurset som går nå, og det var så kaldt på hendene at jeg fikk neglesprett. Det er det lenge siden jeg har hatt.

Jeg venter på varmere dager og at snøen skal gi slipp. Uansett gjør det noe med en, når dagene er lysere og lengre og våren uansett nærmer seg.

Helgebesøk av Birk.

Birk kom til Solbu fredag og ble til søndag. Da ville Mathias ha han med seg hjem igjen. Martine m. fam. var jo på Kveldsro med et vennepar og da var det fint at vi kunne passe Birk på Solbu.

De er blitt gode venner, Birk og Anton. Jeg lar dem allikevel ikke få herje og leke fritt. Jeg passer på at det går fint for seg, samtidig som de skal lære seg å oppføre seg fint med hverandre.

Det er morsomt å se hvor like de er i alt de foretar seg. Like hoppende glade foran døra når de skal ut, hvordan de springer med flagrende ører ut av døra i full fart, hvor ivrige de er til å trene når belønningen er riktig (Birk er litt mer kresen, faktisk) og hvordan de leter etter hverandre ute, hvis de ikke ser hverandre.

Birk er en liten «rømmer» og det er han må ha bånd på seg slik at jeg lett kan få tak i han. Når Birk er sammen med oss, lar jeg gutta boys aldri være ute uten tilsyn. Da er det lett at Birk følger et eller annet spor og valser kjekt avgårde.

Her står jeg og holder han i lina, for han hadde veldig lyst til å gå ned på isen og følge sporene derfra. Det er så mye snø oppå isen, at jeg ikke hadde hatt mulighet til å følge etter.

Piamor følger også med, men hun greier ikke å gå i løssnøen lenger. Jeg er aldri redd for at hun skal følge et spor eller gå ut på veien nå.

Lykken er å kunne følge et dyrespor i hyttehagen. Her har det gått både rev og hare.

Vi hadde egentlig planlagt at Birk skulle være sammen med oss noen dager til, men han ble med Mathias hjem igjen til Vøyenenga søndag. De er så gode venner de to, og Mathias savner Birk veldig når han er sammen med oss.

Tirsdag kveld holdt jeg 2. kurskveld på Låplassen. Det var kaldt og vi trente i små bolker. Hundene fikk varmet seg i bilene innimellom og da gikk vi gjennom litt teori og pratet litt generelt om hund. Da vi kom opp til Solbu igjen, var det faktisk 23 kuldegrader her og hundene ble derfor bare luftet littegrann. Vi pleier ellers å trene litt eller så får de søke etter godbitene som jeg ikke fikk «brukt» på kurskvelden.

Jeg håper at kulda snart slipper taket, for nå lengter jeg etter litt varmere dager.

Solbu igjen.

Mars mnd., endelig! Det er fortsatt kalde netter på Solbu og det er meldt ganske kaldt neste uke, ca. 10 – 12 kuldegrader på dagtid. Det kan komme mye snø her enda før påske, men vi går definitivt mot lysere tider. Når snøen smelter blir det fine skogs/fjellturer igjen og vi kan endelig gå spor og trene søk igjen. Gjett om jeg gleder meg til det!!

Denne helga skal Martine m. fam. + et vennepar til Kveldsro og det blir veldig koselig. Det er meldt sol og 5- 10 kuldegrader lørdag og søndag og det blir helt sikkert et par flotte helgedager.

Denne uka har jeg kost meg med barnebarna Emmeline og Mathias ❤ Jeg henta dem hver sin dag i sine respektive barnehager og koste meg med dem noen timer etter det. Mathias skal bli storebror i juli mnd., og han prater endel om det til meg. Han er nok veldig spent, skjønner jeg.

Denne utsikten blir jeg aldri lei av å se på. Fjellene viser seg så forskjellig fra uke til uke, fra tidlig morgen til seint på kveld. Det gir en deilig ro å hvile øynene på Tunhovdsalpene.

Jeg begynte å måke frem bålpanna i dag, men jeg må nok ta det i flere omganger. Det er tung og kompakt snø og rygg/bekken/armer er litt vonde om dagen. Det er antageligvis mest muskulært og jeg har absolutt ikke vondt av det. Det er fin trim for ei dame i sin beste (!) alder 😉

Pia og Anton koste seg skikkelig ute i varmen. Anton og jeg lekte litt mens Pia mest gikk rundt og lette etter litt tørrfor som jeg hadde spart av frokosten hennes.

Vi måkte litt på verandaen og vasket stoler, benk og bord, før vi gikk inn og slappet litt av.

Anton liker å slappe av på fanget mitt, men han liker nok aller best å ligge nærme Piamor ❤

Vi skal ut en tur etterpå og da har jeg planer om at vi skal trene litt på leksa vår. Den heter «mellan». Det er en ro-øvelse kombinert med selvkontroll.

Jeg var på et kurs for noen år siden og da trente vi også på at hunden skulle finne en plass (enten mellom beina eller stående foran knærne mine) som betød ro. Nå skal jeg ta med denne øvelsen inn i kurset og filme Anton når han trener. Filmen sender jeg på mail til deltagerne før tirsdag, slik at de får sett innlæringen av øvelsen før neste kurskveld.

Før hadde jeg Ebbie som hjelpeinstruktør på alle kursene mine. Hun viste øvelsene på hver eneste kurskveld, men nå får deltagerne tilsendt filmer av øvelsene med Anton. Han er veldig glad i å trene og jobber bra for en god belønning.

Deilig Maridalstur.

Endelig ble det tid til en tur i Maridalen igjen. Det er ikke så mye snø der nå og det synes jeg er veldig deilig. Snøen på Solbu holder i lange baner for meg.

Det er innført båndtvang nå og den overholder jeg alltid. Dyrene begynner å bli slitne etter en lang vinter og trenger ikke løshunder som halser etter og skader dem.

Det var varmt og godt og jeg måtte faktisk ta av meg ei jakke som jeg hadde under anorakken. Det var sol fra skyfri himmel og snøen begynte faktisk å smelte litt.

Vi legger alltid inn litt ro på hver tur og Anton pleier å legge seg ned og å slappe av litt…….

……… helt til han ikke greier mer og må ta en liten «gledesrulle» i snøen 😉

Turistforeningen har vært veldig flink til å merke stier de siste to-tre årene.

Hundene har ikke trent noe i dag. Det ble bare med denne turen og kos hjemme i hagen. Det er fint, det også.

Nå har jeg startet opp det siste hverdagslydighetskurset på Låplassen. 4 kvelder er det igjen nå. Jeg skal holde et hundetrenerkurs to helger før og to helger etter sommerferien og kanskje et kurs over tre kvelder, som heter «moro med søk. Det er alt. Denne mai mnd. blir jeg derfor mye mer hjemme enn jeg har vært på mange år. Mai har alltid vært den mnd. da jeg har oppstart på kurs og gjerne hatt 3 kvelder i uka med kurs på Nes. Nå skal det plantes, klippes og vaskes hjemme på Jar i stedet for. Det blir også bedre tid til unger og barnebarn, og det er jo heller ikke å forakte ❤

Mandag den 18. september pensjonerer jeg meg fra å holde hundekurs. Det blir både rart og godt, men slik er livet. Da blir det Anton og min tur til «bare» å være deltagere på kurs/treninger hvis jeg vil det, og det blir bra. Pia skal få hvile på sine laurbær og kose seg med det som hun orker og har lyst til. Om tre uker blir hun 12 år ❤

Hit og dit.

Ja, ferden går stadig vekk mellom Jar og Solbu. Mine to favorittplasser på jord. Nå begynner faktisk sola å varme litt og det drypper fra takrennene.

Det er nok snø i hvert fall og nå begynner det å bli virkelig tungt å måke snøen bort fra gårdsplassen. Jeg greier det enda, men jeg må ta et par stopp mellom «slagene». Da er det godt å kunne slappe litt av på stolen min, hvis den ikke allerede er opptatt.

Anton har en god ro i seg og kan godt sitte stille og fundere litt over livet ❤ Han er en veldig behagelig hund å ha med å gjøre, samtidig som han er «på» når han skal være det. F.eks. på tur, trening og når vi går spor.

Birk var på besøk hos oss på Solbu noen dager og gutta boys koste seg sammen. Birk har litt ressursforsvar, derfor hadde jeg ingen leker liggende fremme.

Birk er en liten rømling. Han fikk derfor et lite bånd på seg, slik at jeg kunne stoppe han hvis utferdsels-trangen hans ble litt for stor.

Tjolahopp – tjolahei ❤ Vent på meg, storebror Birk.

Disse to, altså.

Da kvelden kom, var det godt å hvile inntil storesøster Pia<3

Jeg startet vårens første kurs forrige uke. Det er et grunnkurs for unghunder, og det er som vanlig veldig trivelige deltagere.

Deltagerne fikk tilsendt teorien på mail noen dager før kurset startet, derfor ble det bare en enkel gjennomgang i garasjen av teorien tirsdag kveld. Jeg gleder meg til å følge dem tirsdagskveldene i mars mnd.

Vi reiste hjem til Jar fredag formiddag og nå skal vi være hjemme uka som kommer. Det er heldigvis snø her hjemme også, og det er deilig. Våren kan godt vente litt, så lenge det er så fint ute som nå.

Trøtte Pia og Anton. Det tar på å være på reisefot.

Lørdag gjorde jeg noe som jeg hadde gledet meg veldig til. Tvillingsøster Mie mistet mannen sin i desember og har derfor tunge dage når. Som tvilling, har vi et veldig nært og spesielt forhold og jeg føler veldig med henne ❤

Jeg hadde planlagt, sammen med datteren hennes, et overraskelsesbesøk med overnatting fra lørdag/søndag. Gjett om Mie ble overrasket da jeg sto utenfor døra hennes lørdag ettermiddag. Jeg hadde kjøpt med meg mat og laget et godt måltid til oss, som ble inntatt litt utpå kvelden. Det ble gråt og latter om hverandre og masse kos hele lørdagskveld og søndag formiddag.

Pia og Anton var hjemme på Jar med Arne og det hadde gått forholdsvis greit. Anton var rolig og veldig grei å «passe», mens Pia hadde vært urolig. Det er jo uvant til henne å være, men ikke så rart egentlig. Hun både ser og hører mye dårligere nå og det gjør nok at hun blir litt redd og usikker. Da er det kun det å være sammen med meg, som gjør henne trygg. Etter at jeg kom hjem, etter kos og bittelitt triksetrening i hagen, har Pia sovet, sovet og sovet…… Hun slapper godt av når jeg er sammen med henne,

Lille vennen min ❤ Hun blir 12 år om en mnd. og nå skal jeg passe på at fremtidens dager blir så gode som mulig for henne, Det fortjener Piamor ❤

Ellers trener vi litt, både søk/apportering og leksa vår til kurset «boosta kontakt og samarbet del 2». Det blir også litt triksetrening innimellom, noe som begge hundene synes er morsomt.

Heime og burte.

Vi har vært hjemme på Jar ei ukes tid. Det ble kos med barnebarna Emmeline og Mathias og litt vasking og rydding som vanlig. Vi feira også 4 års dagen til Mathias ❤ Det er bare helt utrolig hvor fort tida går. Tenk, om to år er han skolegutt.

Det er ikke så mye snø hjemme i hagen, og det er helt greit. Det er nok av snø på Solbu 😉

Lørdagskveld og kos i loftstua. Vi pleier å sitte der et par timer før vi legger oss, da roer vi ned for kvelden og slapper av.

Pia og Anton sover etter en fin og god dag, mens ho mor koser seg med et par glass rødvin.

Etter bursdag søndag + mandagen hjemme på Jar, reiste jeg til Solbu igjen tirsdag. Bilen skulle på EU-kontroll på Bilplaneten i Rukkedalen. For to år siden gikk den ikke gjennom, da måtte jeg bytte en eller annen del. Nå gikk den heldigvis gjennom, bare med en liten kommentar om en støtdemper som burde skiftes ganske så snart.

Det har vært fint vær disse to-tre dagene her nå. Kaldt om natta (-15 grader), men så står sola opp og det blir varmere i været. Da ligger det gjerne på et par varmegrader.

Det er mange dyr som er ute og går nattestid, noe som spor i snøen bærer preg av. Anton tar seg gjerne en liten tur på isen hver morgen, for da er det skare og den bærer Anton. Han kommer som ei kule, når jeg roper på han. Han får alltid en belønning når vi trener innkalling og det gjør at han har en stor forventning til innkallingslyden.

Snøen smelter litt og det har begynt å dryppe fra takene på Solbu.

Onsdag tok jeg bilen og kjørte mot Langedrag. Der kom jeg over en vei som gikk ned til noen hytter ved fjorden og en fin plass å parkere på. Denne veien laget de i sommer. Før har hytteeierne parkert ved veien og kjørt scooter eller gått på ski ned til hyttene sine.

Snøen lå der så silkemyk og fin.

Her så jeg endel spor etter elg og hundene luktet nok at det hadde vært noen der før vi kom.

Det luktet mye spennende i grøftekanten, kunne Anton fortelle Pia og meg.

Det er flotte fjell langs Tunhovd og Pålsbu.

Onsdag kveld hadde jeg meldt meg på et seminar med damene bak Klickerforlaget. Det er de som har to av kursene som Anton/Pia og jeg deltar på, som heter «boosta kontakten og samarbetet». Nå er vi på kurs 2 i den serien,

Damene har jaktcockere og labradorer i husholdningen sin og alle kursene er lagt opp etter de to rasene + andre apporterende raser.

Dette webinaret rettet seg mot hunder som går under kategorien «galenpanna». Dvs. hunder som er hoppende, glade, har mye (overskudds)energi og som kan miste fokus både på trening og eier.

Det var et fint webinar og et par timer gikk veldig fort. Det var godt å få frisket opp kunnskap og å oppleve at det som jeg forteller mine privatkunder eller kursdeltagere, er det samme som disse to flinke damene også forteller når de skal veilede sine elever. Det gjør godt for selvtilliten.

Nå skal hundene få kveldsmat og litt av tørrforet skal de få som et lite godbitsøk i hyttehagen. Da skal jeg sitte ute sammen med dem og høre på de siste 20 minuttene av lydboka som jeg hører på nå. Det blir spennende.

Kongen på haugen.

Det må være Anton, det. Her har han søkt etter litt av kveldsmaten sin ute i snøhaugen. Han er hvit på snuta og på ørene sine.

Onsdag og torsdag var det kjempeflott vær. Sol og vindstille, men kaldt i skyggen. Vi gikk tur på isen og koste oss. Pia hang med så godt hun kunne, selv om hun gikk litt på tre bein fordi hun ble så kald på potene.

Når det er klarvær, er det gjerne kaldt. 10 minus er kaldt nok for Pia. Torsdag gikk hun derfor inn etter ei lita stund, mens Anton og jeg koste oss litt lenger ute. Vi trente på apportering av ball, innkalling og vi koste oss masse, masse ❤

Han er en flott gutt, Antonsen min ❤ Selv om han er litt uflidd i pelsen for øyeblikket. Jeg jobber på og klipper litt hver eneste dag. Klippemaskina er hos Birk og jeg skal hente den når jeg kommer til Jar igjen.

Det glitra i snøen og knirka under beina da vi gikk. Skikkelig god vinter.

Ellers trener vi på et par av øvelsene til «kontakt og samarbeids-kurset» og det synes Anton er veldig morsomt. Pia er også med og jobber og halen går. I dag jobbet vi med del 2 i samme øvelse. Det er fint å ha noe spesifikt å trene på, og at andre forteller meg hva/hvordan vi skal trene.

Det var helt supert å sitte ute i sola etter tur og kjenne at den varmet. Nå føler jeg at det går riktige veien. Sola står tidligere opp og går seinere ned, ettermiddagene er lysere og jeg kjenner at jeg blir gladere, rett og slett.

Det er ventet ca. 10 cm snø i natt og i morgentimene fredag. Det blir fint med litt påfyll av snø, men kroppen min sier «nei» til mer snømåking nå. Jeg reiser hjem til Jar enten fredag eller lørdag. Jeg skal være hjemme til den 12. – eller 13. februar denne gangen. Den 14. februar skal nemlig bilen min på EU-kontroll på Bilplaneten,

Jeg skal besøke barnebarn, feire bursdagen til Mathias og så har jeg to planlagte privattimer som jeg skal gjennomføre. Det blir vel bra, vel.