Hakatjønne og litt til.

Tirsdag var det kaldt vær og det snødde litt. Det var nok siste krampe før vinteren gir helt slipp. Forkjølelsen var fortsatt ikke god og Pia og Anton fikk et par luftinger alene i hyttehagen på formiddagen (mens jeg fulgte med på dem gjennom vinduene), før vi kom oss ut ved 12.30 tida. Det var ganske seint til å være oss, men det var godt å ta det med ro denne formiddagen.

Planen var å kjøre inn mot Rødungen, for å se om vi kunne finne en tur å gå. Det fant vi også, på et sted hvor jeg aldri har gått før. Men jammen meg skal jeg gå flere turer her og da skal vi gå litt lengre inn til et par vann, også.

Vi parkerte langs veien og gikk en times tid. Det holdt for meg denne dagen, og hundene koste seg masse.

Nutenutan tar seg godt ut fra flere kanter og det er ikke noe rart at de kalles for Tunhovdsalpene. Det er majestetisk å se, synes jeg.

Tirsdag ettermiddag kjørte jeg bilen ned til Nes, for den skulle på verksted onsdag. Andreas var så snill at han kjørte meg opp til Solbu igjen.

Det ble skiftet vannpumpe, ei slags drivreim (;-)) og skiftet bremseklosser på et hjul foran. Onsdag ettermiddag kjørte jeg med Andreas ned til Nes for å hente bilen min. Han hadde gått tur med Mia på Tunhovd så det passet jo bra. Jeg pakket og vasket meg ut av Solbu onsdag kveld, for torsdag morgen skulle jeg reise til Jar igjen.

Det var deilig å komme hjem igjen, etter noen uker på Solbu.

Jeg henta Mathias i barnehagen torsdag ved 15-tida og vi spaserte hjem til Vøyenenga. Han ble så glad da jeg kom for å hente han, og det smelter jo et mommohjerte skikkelig ❤ Jeg gleder meg til jeg kan hente Emmeline i barnehagen også, når hun begynner der til høsten.

Jeg hadde med barnevogna i tilfelle han ble sliten og ville slappe litt av, men den gang ei. Han trasket i vei og vi pratet om bier, blomster, busser, lastebiler, vi så folk som skifta dekk på bilene sine, folk som stelte i hagene sine og det måtte både sees og kommenteres. Han er en fornøyelig liten herremann og det er så koselig å være sammen med han. 40 minutter brukte vi på hjemveien og jeg koste meg hvert eneste sekund. Da vi kom hjem til Mathias, satt vi oss ute og koste oss med noen kjeks og litt saft, før vi gikk inn og startet med andre ting.

Vi spiste middag, tegna litt og lekte med verktøyskrinet hans, før vi gikk en tur til leikeplassen. Der møtte vi tilfeldigvis bestevennen hans fra barnehagen, Eira, og de koste seg sammen en times tid. Kveldsmaten gikk ned på høykant, han badet og vi lekte litt, før det ble lesing i «eventyrsofaen» (oppkalt etter sofaen på Jar som ungene og jeg satt i hver eneste kveld og hvor jeg leste godnatteventyr for dem), før han la seg. Han la seg rett ned, trøtt og fornøyd etter en fin dag, mens jeg sang samme nattasang som jeg sang til ungene mine da de var små. Da lo han godt, vesle raringen ❤

Birk var også glad for at jeg var på besøk og sovna godt etter at Mathias hadde lagt seg. Han har jo litt å holde styr på, når han passer på Mathias hver eneste ettermiddag 😉

Martine kom hjem ved 21.15 tida og jeg var hjemme på Jar ved 22 -tida. Da var det noen som var glade for at jeg kom hjem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: