Onsdag snødde det igjen. Heldigvis ikke mye, det ble bare et par cm. som la seg på bakken. Vi tok en rolig morgen, med frokost og lufting og leik, før vi reiste til REMA 1000 på Nes og handla litt. Etterpå kjørte vi inn til Bustraumhøgda, som er ca.10. min. kjøring fra Langedrag mot Rødberg. Pia fikk gå løs under kontroll, dvs. med lina etter seg. Hun har jaktinstinkt, men hun går ikke utenfor scooterløypa som vi gikk i.
Det har vært en lang vinter for hjorteviltet nå og mange dyr er slitne og sikkert sultne også. Anton får ikke lov til å jage etter dem, derfor har jeg kontroll på han. Nesbyen kommune og Nore og Uvdal kommune, har ikke innført ekstraordinær båndtvang i vinter, men de oppfordrer hundeeiere til å ha kontroll på hundene sine nå. Det er klart at vi skal overholde det. Båndtvangen kommer jo om noen få dager.
Her hadde det antageligvis gått en rev, for det lukta faktisk slik.
Heia Piamin ❤
Da vi kom til bilen igjen, tok vi ei lita treningsøkt. Vi trente på sitt/bli og dekk/bli….
….. og stå/bli.
Pia er i veldig god form om dagen. Hun leker, tuller og tøyser. Det blir jeg veldig glad av.
Da vi kom til Solbu etter turen, satt jeg ute en halvtimes tid mens hundene koste seg i snøen. Det var surt og kaldt og godt å komme inn igjen. Det syntes Pia og Anton også.
Nå lader de opp til enda en dag. Det gjør jeg, også.
Tirsdag kveld avsluttet jeg det siste kurset som går over 5 – 6 uker v. Nesbyen Hundeskole. Det er ikke like enkelt å være opptatt 6 uker etter hverandre, når jeg har noen som jeg ønsker å bruke tid på hjemme.
Nå er det et kurs som går over tre kvelder, «moro med søk-kurs», og et hundetrenerkurs som gjenstår. Hundetrenerkurset går over to helger før – og to helger etter sommerferien. Det er lettere å planlegge et helgekurs i ny og ne + temakurs (to – tre kvelder) enn kurs som går over mange uker. Privattimer kommer jeg til å ta på meg fortsatt, for de er lettere å legge inn i hverdagen.
Det blir bedre tid til trening med egne hunder fremover og kanskje kan jeg invitere noen hundevenner til trening på Låplassen, også. Vi trener Rally lydighet rett som det er og det er noe som vi skal fortsette med. Det er noen nye skilt og litt nytt i regelverket fra 2023. Jeg deltar på et online kurs i dette og jeg har også kjørt ut de nye skiltene i klasse 1.
Dette er fra ei trening som vi hadde i høst, sammen med Tina og Balto.
Vi skal fortsette å trene nosework og smeller, for det synes Anton er helt maks. Han elsker nesearbeid.
Når snøen engang forsvinner skal vi gå spor igjen og trene litt søk, også. Det gleder jeg meg innmari til. Vi har jo trent en del apportering i vinter, så nå må vi ta apporteringen ut i skogen, også.
Det er mye å glede seg til fremover. Nå gleder jeg meg aller først til at det skal slutte å snø, at det skal bli varmere i været og at snøen skal smelte.
Lørdag snødde og blåste det og var det som vi kaller for «hardvær». Det snødde sidelengs, vannrett og loddrett, det blåste og det var kaldt. Motivasjonen til å gå tur med hundene er dalende, kjenner jeg. Å gå gatelangs begynner å bli ganske kjedelig og jeg lengter virkelig etter gode og slitsomme tur i skog og på fjell. Våren kommer nok, for nå er det påske rundt neste hjørne og da går det heldigvis riktig vei.
Lørdag ble det ingen tur på hundene, kun lufting i hyttehagen og litt apporteringstrening med lillebror Anton. Jeg henta Martine på Kveldsro og så reiste vi til Nes for å handle litt. Det gjorde virkelig godt med litt skravling for da fikk jeg dagens prat + noen gode latterstunder ❤
I og med at det ikke ble noen tur, fikk Pia og Anton et godbitsøk. Her har jeg lagt noen goddbier høyt i snøhaugen, slik at snuta må jobbe litt høyt og ikke bare langs bakken.
«Er det goddis helt her oppe, mamsen?»
«Ja, her var det sannelig min hatt noen kyllingbiter som jeg kan søke etter».
Fineste Anton ❤ Jeg er ganske så sikker på at han kunne ha gjort det ganske så bra hvis jeg hadde stilt han på utstilling. Han er en utrolig staut og flott cockergutt ❤
Så kom lørdagskvelden og de fir-beinte la seg og slappet av. Fineste søsknene det ❤
Søndag sto vi opp til et strålende vær, og det varte hele dagen. Vi var ute så mye som mulig, for denne dagen var virkelig etterlengta. Sola begynner å varme nå, men det var en kald vind som suste rundt ørene. Jeg hadde tenkt å filme litt trening av Pia og Anton, vedr. det å få motivasjon og engasjement i treningen, men det gikk ikke helt etter planen. Jeg hadde for dårlige godbiter, for få godbiter når jeg skulle trene med dem begge to samtidig (noe som bare er dumt, egentlig) og jeg gjorde heller ikke øvelsen helt riktig.
Slik kan ei treningsøkt se ut, som hverken er godt nok planlagt eller godt gjennomført 😉
Sola gikk ned og vi gikk inn og koste oss litt til, før vi tok kvelden.
Ukene bare flyr avsted. Denne uka har i hvert fall gjort det. Mandag morgen reiste jeg til Jar. Jeg rydda og ordna litt hjemme, før jeg reiste til Sofiemyr for å hente Emmeline i barnehagen. Karoline og Frode skulle i et møte på kvelden og jeg var så heldig at jeg fikk passe herlige, glade Emmeline. Det gikk veldig fint, vi lekte og spiste kjeks (hysj….), spiste kveldsmat og så la hun seg uten en lyd. Mathias til Martine er også like flink til å legge seg og det er veldig deilig. «Ungene» mine var også noen engler til å legge da de var små ❤
Tirsdag formiddag bar det tilbake til Solbu, for jeg skulle holde kurs på kvelden. Kurskvelden ble planlagt søndag, og alt lå klart på Solbu. Det var bare for meg å ta med meg permen med teorien i stikkordsform + treningsplansjer. Jeg har alltid en liten teoristund før den praktiske treningen starter, og da går vi gjennom teorien som de har fått på mail før kurskvelden. Vi tar opp eventuelle spørsmål som deltagerne måtte ha og prater om andre ting som deltagerne måtte ha på hjertet. Kvelden gikk veldig fint og alle hundene har gjort fremskritt i treningen. Det er veldig morsomt å se.
Anton kan sitte og slappe av på trappa en god stund, etter at morgenluftingen er unnagjort. Han koser seg veldig ute, lille vennen ❤
Onsdagen kom, med enda mer snø og sludd. Det legger seg heldigvis ikke nå, for snøen er så våt og det er noen få plussgrader i lufta. Vi tok en tur til Nes for å handel på REMA 1000 og gikk en liten luftetur etter det. På kvelden reiste jeg til Nes for å holde en privattime med to ekvipasjer. Gjett om de var flinke, begge to. Det ble med en observatør også og det ble en riktig fin time.
Torsdag kjørte jeg inn til Pålsbu hvor vi gikk en deilig tur. Det er mildt om dagen nå og Pia fryser ikke lenger på tur. Hun ble med halve turen, før hun ble satt i bilen for å slappe av litt. Hun orker ikke å gå like langt som Anton og jeg gjør lenger. Jeg glemte å ta bilde av henne.
Vi gikk en tur langs demningen og på småveiene inn til noen hytter.
Til våren og sommeren håper jeg inderlig at de lar vannet flomme i Pålsbufjorden og i Tunhovdfjorden, for fjoråret var et skrekkeksempel på hvordan det blir seende ut, når vannet tappes uhemmet ned. Nå kan de i hvert fall ikke skylde på at det er for lite snø i fjellet og at det derfor blir lite vann i magasinene.
Vi oppdaget noen små blodspor i snøen og de fanget selvsagt en sporhunds interesse. Her hadde det hoppet en hare for ikke så altfor lenge siden. Det var bare spor etter blod og ikke mye, heldigvis.
Denne fjelltoppen greier jeg ikke å finne navn på merkelig nok, men fin er den jo.
Vi trener litt på tur også. Dette er «pauseplassen» som vi jobber med. Når vi trener på nye steder, greier ikke Anton å fokusere altfor lenge av gangen. Særlig ikke her hvor det var spor etter både hare og elg. Da måtte jeg belønne litt oftere og gi fri-signal etter noen få belønninger. Det gjorde jeg for at treningen skulle bli vellykket. Det er viktig å trene i de situasjonene som øvelsen skal fungere i.
Fine, lille Antonsen min ❤
Baggen magebelte mitt er sikkert 10 år gammelt nå og jeg fant ut at jeg skulle undersøke om det kanskje begynte å bli litt slitt og om strikken var like god som før. Jeg frykter jo at Anton skal dra av gårde og så står jeg plutselig igjen med magebelte og Anton i full fres fra meg. Det var nok lurt at jeg sjekket på turen i dag, for begge strikkene på siden av beltet var skikkelig morkne og det var faktisk flere hull i strikken. Da var mor ikke sein om å bestille seg et nytt et + ei veske å tre innpå beltet, med en gang vi kom til Solbu igjen. Jeg har ei veske på magebeltet som jeg har nå, men denne veska er større og har flere rom. Nå gleder jeg meg til jeg kan hente det om noen dager.
Det var første kvelden denne uka at jeg ikke hadde planer og da var det veldig deilig å bare sitte ute litt og kose seg. Pia og Anton rusla litt rundt, Anton med en potesokk dinglende fra munnen.
Det var faktisk litt sol da vi var ute og det var helt nydelig. Ellers har det både snødd og regna på Solbu i dag. Det er meldt nedbør de neste dagene, til og fra, men fra neste uke kommer sola til å være fremme litt mer. Da blir det derimot kaldt igjen, men alt er bedre enn mer snø nå.
Det er viktig å planlegge treningen til Anton og Pia, for da blir treningen (forhåpentligvis) vellykket og treningen går fremover. Kriterier kalles de punktene som jeg setter opp, og som hundene må gjennomføre for å få belønningen sin.
Etter trening tenker jeg gjennom hvordan planen fungerte. Hva gikk bra, hva gikk ikke bra og så lager jeg en ny kriterieplan ut i fra det til neste treningsøkt. Da blir det: PLANLEGGE, TRENE og REVURDERE.
DETTE VAR TRENINGSPLANEN TIL ANTON:
Fra leksa til «boosta kontakt og samarbeid 2», «PAUSEPLASS».
Jeg ønsker å bruke denne plassen når jeg trener sammen med andre og vi har en pause i treningen, når jeg står og prater med noen osv. Når Anton blir plassert der, skal han vite at det ikke skjer noe og at han bare skal sitte der og roe seg.
DAGENS PLAN SÅ SLIK UT (4.øk totalt).
Fortsette å lede inn Anton inn i posisjon, drøye belønningen med noen sekunder og avslutte med fri-signal.
Rette meg opp i kroppen, slik at Anton blir vandt til det.
Fortsette å sette på kommando.
Pia var forstyrrelse da vi trente. Jeg kastet godbiter til henne og Anton satt fremdeles fint mellom beina mine. En gang så jeg ikke at han reiste seg opp, og han fikk derfor belønning for at han feilet. En annen gang rygget han helt ut av posisjon men da bare lo jeg det litt bort og startet på nytt.
Jeg blir aldri sint når hundene mine gjør feil. Det skaper bare frustrasjon hos dem og treningsiveren blir mindre. Jeg legger mye vekt på at treningen med dem skal være hyggelige og morsomme. Selvsagt stiller jeg krav til dem, men jeg blir aldri morsk under trening.
Hvis det gikk bra i 1. økt, ville jeg prøve å lede Anton litt mindre inn i posisjon i 2. økt. Dvs. at jeg skulle fade hånda litt ut for å få Anton inn i posisjon, men da med mindre hjelp. På den måten økte jeg kriteriene litt og litt.
En annen øvelse som vi jobber litt med, er en type av INNKALLING. Formålet med treningen er at innkallingslyden skal bli veldig godt innarbeidet. Derfor jobber vi med få forstyrrelser nå og og at avstanden til meg ikke er så stor. Jeg tok en film av denne øvelsen også, trodde jeg, men den ble det dessverre ikke noe av.
SLIK LA JEG OPP ØVELSEN/KRITERIEPLAN:
Jeg satte ut to skåler med ca. 5 meters mellomrom.
Jeg la goddis i den ene skålen, lot Anton spise opp goddisen mens jeg gikk et par meter mot neste skål.
Jeg sa «brrrr» (som er min super-innkallingslyd) da Anton hadde spist opp goddisen.
Vi sprang sammen mot den andre godbitskåla og jeg la godbiter i den.
Deretter gjentok jeg noen repetisjoner fra punkt 2 til 4.
Pause noen minutter.
Startet opp igjen. Nå sa jeg «brrrr» da Anton sto og spiste godbitene. Da ble det vanskeligere for han å komme på innkallingslyden min. Jeg økte altså kriteriet litt.
Øvelsen skal jeg også gjøre i skogen når snøen har forsvunnet. Det tror jeg er veldig lurt. Anton vil veldig gjerne springe av gårde og søke etter fugler og annet som rører seg i skogen. Han er jo en fuglehund, må vite. Anton er veldig flink til å komme på innkalling der også, men han kan bli enda flinkere enn han er nå. Da må vi selvsagt trene.
– og etter trening måtte lillebror ta seg en liten dubb ❤
Kurskvelden ble planlagt søndag kveld, slik at alt er klart til tirsdagen. Kurskvelden skal i all hovedsak handle om passeringstrening og «pauseplass» mellom øktene. Hvis tida strekker til, blir det innkallingstrening til slutt. VI får se hvor mye vi rekker. Vi skal gjennomgå litt teori på stolen før den praktiske treningen, også. Teorien fikk deltagerne tilsendt på mail forrige uke. Noe de forøvrig får før hver kurskveld.
Det er alltid greit å lage noen illustrasjoner til deltagerne av treningen, for det gjør det lettere for meg å forklare hvordan vi skal trene. Ellers blir det en privattime onsdag kveld i Nes sentrum, med deltageren som hadde privattime forrige uke. Det blir fint.
Endelig! Lørdagen kom med strålende sol fra skyfri himmel, vindstille og bare et par kuldegrader. Vi brukte morgenen ute i hyttehagen, jeg måkte litt snø der og så fikk hundene litt av tørrforet sitt som et godbitsøk. Anton lekte litt med ballen sin og jeg tok en kopp kaffe i sola.
Jeg fikk også måkt verandaen etter det siste snøfallet, og da måtte vi selvsagt sitte og kose oss litt der.
Andreas og Mia kom innom en tur. Andreas måkte ned til Nutsikten og etterpå steikte jeg vafler og vi koste oss litt på verandaen.
Da Andreas og Mia reiste til Låplassen igjen, gikk vi ut i hyttehagen og slappet litt av. Jeg satt i stolen min og koste meg i sola, mens Pia og Anton tok livet med ro.
Anton er veldig glad i ballen sin. Han leker veldig fint med den, stresser ikke og er flink når vi trener apportering. Han har ingen tendens til vokting og kan fint la Pia overta ballen, hvis hun ønsker det.
Snøen kan godt minke litt nå, synes jeg. Vi må ikke glemme at mars er en vintermåned og at det godt kan komme mere snø. Jeg håper at vi slipper det. Jeg lengter etter turer til fots i skog og på fjell, til å gå spor og til å sette opp et par rallybaner eller to.
Sparken får hvile, for nå er det bart på veien og det blir nok ikke mer sparkeføre denne vinteren.
Nå er det sol til ca. kl. 17.30 på verandaen og lørdag er det både godteridag og vindag. Da gjelder det å kose seg skikkelig.
Pia og Anton var slitne etter en veldig fin dag ute. Pia varmet snuta si i skinnet og tenkte muligens på at 12 års dagen hennes, er søndag. Det er utrolig hvor fort disse 12 årene har gått. Verdens fineste og snilleste Piamin ❤ Jeg håper at vi får både vår, sommer og høst sammen<3
Denne uka holdt jeg kurs tirsdag kveld og en privattime onsdag på dagen. Pia og Anton var flinke som «ventehunder» i bilen og fikk kose seg med et godbitsøk av restene av godbitene som jeg hadde med meg på kurset og timen.
Torsdag ble det ingen tur på Pia og Anton for det snødde og blåste så fælt. Vi var ute flere ganger og måkte snø, for å holde tritt med de store mengdene som kom. Problemet er at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av snøen nå, for kantene er blitt så innmari høye. Torsdag kveld ved 22-tida var jeg ferdig med all måkingen, men fredag morgen var det på`n igjen. Det hadde snødd og føyka hele natta og det var masse snø som skulle fjernes.Jeg greide det til slutt, med litt hjelp fra Andreas.
Det har vært så deilig de siste to ukene, uten snømåking og tunge løft. Jeg elsker en skikkelig vinter og det har det vært i år. Den siste uka har det vært isende kaldt selv om graderstokken ikke har vist mer enn – 10/12 grader på dagtid. Nattestid har det vært nærmere 20 kuldegrader og da er Solbu veldig kald om morgenen. Det er neimen ikke rart at de avskårne blomstene mine overlever 14 dager uten å visne.
Andreas kom innom meg mandag ettermiddag, med både tulipaner, asiatiske liljer og hortensia. De sang på siste verset og det var selvsagt ingen kunder som ønsket å kjøpe dem. Det skjønner jeg jo veldig godt. Da er det fint at jeg kan få dem, for jeg får forhåpentligvis mye glede av dem fremover. VI får se hvor mange av dem som jeg greier å holde liv i.
En liten fin cockergutt måtte selvsagt blande seg med blomstene.
Det har snødd og snødd i hele dag og jeg har vært ute og måkt to ganger allerede. Jeg regner med at det ikke blir så altfor mange snøfall til, for nå er vi snart i midten av mars mnd.
Slike dager er gull verdt. De kommer nok snart tilbake igjen.
Tirsdag er det tid for kurs igjen og onsdag har jeg en privattime på Låplassen. Det er med en av mine tidligere elever og jeg gleder meg til å se både hund og eier igjen.
Nå derimot, skal hundene og jeg ut og ta en siste måkerunde for kvelden. Det er meldt opphold og sol på dagen i morgen og det gleder jeg meg veldig til. Hundene også, vil jeg tro.
Pia, Birk og Anton`s blogg. 