Nytt kaldt år.

Brrr…… forrige uke var det kaldt på Solbu. En morgen var det 28 kuldegrader ute og da var det altfor kaldt å være ute for Birk og Pia. Birk var sammen med oss fra 1. nyttårsdag til søndag 10. januar. Det er alltid fint å ha han på besøk, for da blir det litt mere liv i heimen. Jeg hadde tenkt at han skulle ha vært med Pia og meg i desember, men da fikk Pia løpetid.

Vi gikk ingen turer forrige uke, hverken på beina eller på ski. Jeg hadde gledet meg til å ta med meg Birk på hans aller første skitur, men det får nok vente til neste gang han er her sammen med oss. Da er det forhåpentligvis litt mildere i været.

Det er veldig fint når det er så kaldt, da. Lufta er klar og det blir noen fine farger ute.

Det er godt å slappe av inne, når det er så kaldt ute.

Mia var sammen med oss noen dager før jul, og hun er en skikkelig frysepinne 😉

Det er synd at det er så kaldt ute, for det er så utrolig fristende å være ute.

• 

• 

Det som er kjedelig når det er så kaldt ute, er at hundene begynner å kjede seg litt. Det gjør jeg også, men jeg har jo endel å holde på meg. Nå går det i årsavslutning for firmaet vårt, jeg vasker gardiner, rydder i skap og skuffer, vasker kjøkkenfronter og så strikker jeg innimellom. Jeg har strikket sokker og nå går det i votter. Jeg er ikke flink til å lese strikkeoppskrifter. Derfor ser jeg på videoer på youtube og så får jeg det til.

Se på disse to, da ❤ Bajas på 10 år og Balto på 3,5 mnd. De er så fine og gode, de gutta der.

Som vanlig trener vi triks og innkalling + at vi leker endel. Birk er skikkelig glad i å leke og i å apportere, da koser han seg veldig. Han springer glad og fornøyd rundt med noe i munnen sin, omtrent hele tida. Det er litt vanskelig å trene med han, for han er så innmari engasjert. Det er jeg så utrolig glad for. Det er jo et luksusproblem, hvis jeg kan kalle det det. Når vi trener hopper han opp og ned omtrent hele tida, og å gå «fint ved fot» er en skikkelig prøvelse å lære han. Jeg ler så innmari mye av han 😉 Vi trener fortsatt på sitt/bli, for han har omtrent ikke ro i den vesle stumpen sin. Det går i lave kriterier for å oppnå en belønning da, og jeg bruker ikke fullt så gode belønninger.

Nyttårsaften feiret jeg på Låplassen med Mia og Pia.

Ingen av dem er så glade i raketter og det ble endel uro utover kvelden. Jeg lufta de godt (i bånd) på ettermiddagen, ved 20.30 tida og tilslutt kl. 02.15. Jeg skulle ønske at det ble slutt på fyrverkeri og at vi kan feire inngangen til et nytt år på en stille og verdig måte. Tenk på alle skogens dyr, dyr i fjøs og stall som blir livredde og mange av dem lider en vond skjebne også. Det er bare helt tragisk og innmari vondt å tenke på.

Arne var hjemme på Jar og slappet av, for han trengte å komme seg etter at han har hatt Covid – 19 i desember. Da var han skikkelig dårlig og lå isolert hjemme i 14 dager. Han blir fort sliten enda og trenger nok tid til å bygge seg opp igjen. Det er en sjukdom som virkelig ikke er til å spøke med og som vi må ta på største alvor.

Birk er veldig glad i å kose, og vil aller helst ligge på fanget hele tida. Da legger han seg godt tilrette eller så lener han seg på brystet mitt, med hodet under haka mi ❤ Som cockere flest, går han i beina mine hele tida. Jeg trener derfor på at han skal greie å ligge i ro, mens jeg går en tur på kjøkkenet eller andre steder i huset. Det går smått fremover ….. (LER).

Pia leker også, men ikke så lenge og med slik iver som Birk. Hun liker å ha Birk på besøk, selv om hun blir sliten til tider. Birk er den hunden i familien som hun slapper aller mest av med og som hun leker mest med. Hun er trygg på Birk, for han er så flink med henne.

Denne uka har det heldigvis ikke vært fullt så kaldt og Pia og jeg har derfor gått turer hver dag. Endelig! Det har ligget rundt -10 grader og da greier Pia å være ute litt. Hun nekter plent å bruke potesokker og dekken, da står hun bare bom stille og rikker seg ikke. Det er meldt litt kaldere fra i dag og til over helga, men så ser det ut til at det blir rundt – 8 grader. Det blir deilig, det.

Winter wonderland

Nå har det vært godt å være på Solbu værmessig. Hjemme på Jar er det grønne plener, regn og skikkelig stusselig. På Solbu derimot, er det snø og noen få kuldegrader. Det snør litt omtrent hver eneste dag, selv om det ikke er de store mengdene som kommer.

Pia og jeg har tatt frem sparken og kost oss med noen gode turer på veien. Onsdag var det strålende sol i noen timer og da måtte vi selvsagt ut på tur. Det er ikke så mye sol om dagen, derfor må vi ut når den er fremme. Det går ann når jeg har «hyttekontor» og kan disponere dagen som jeg selv ønsker.

Torsdag var det ikke sol, men det var opphold og fint allikevel. Jeg elsker vinter når det ER vinter.

Mie og jeg har en tradisjon, nemlig at vi koser oss alene på hyttene våre, ei helg før jul. Forrige helg passet Andreas Pia for meg, mens jeg var på Kveldsro. Mie var på Karibu og da er det jo bare noen minutters gange mellom hyttene våre. Vi liker begge to å legge oss og å stå opp alene, og da passer det fint at vi kan gjøre det slik.

Lørdag kveld var vi ute og fant et par juletrær til Mie. Det ene pynta vi på Karibu, mens det andre skulle Mie ta med seg hjem til Drammen.

Jeg passet Bajas og Mia et par dager også, for Andreas reiste en tur hjem til Jar. Han hadde med seg Balto, som er den nye valpen til Tina og Andreas.

Bajas liker å ligge nærme meg, enten alene eller sammen med Miamor.

• 

• 

Det blir ikke rare søvnen, når alle tre skal ligge i samme seng som meg 😉

Jeg klager ikke, altså. Jeg liker å ha det slik. «Lang, lang rekke» 🙂

Vi reiste inn til Pålsbudammen en dag og gikk tur der. Det kan nemlig bli litt kjedelig å sparke gatelangs hver dag. Litt variasjon er jo greit. Det er ikke skiløyper her for øyeblikket, for bekker og os og myrer er fortsatt åpne.

Dagene går med til «hyttekontor», snømåking, turer og besøk hos Andreas og Tina på REMA 1000. Andreas er noen ganger på Solbu til middag og det er jo koselig. Så, slik går no dagan….. ❤

Turer i sol og snø.

Det har vært en god blanding av vær den siste uka. Det har vært sol og fint vær (rene påskestemningen), men også snø, vind og litt regn.

Birk er hjemme på Vøyenenga sammen med Martine og fam. og koser seg der. Jeg tror at Pia liker å være alene nå, samtidig som jeg ser at hun har stort utbytte av å være sammen med Birk. Han er jo så hoppende glad, han er snill og god og vil veldig gjerne leke litt. Pia blir veldig gjerne med på leken en stund, og da ser jeg at hun koser seg.

Samtidig merker jeg at 7 – 10 dager sammen med andre hunder i strekk, er nok for henne. Da vil hun veldig gjerne være alene noen dager og kose seg sammen med meg.

Jeg er fortsatt for det meste på Solbu, for i Oslo og Bærum er det stort smitte-trykk nå. Jeg gjør kontorarbeid på data`n og det går veldig greit. Det er noe som jeg ikke får gjort herfra, men det er ting som ikke har noen hast.

Været snur fort på fjellet. Vi gikk en fin skogstur i lett snøvær for noen dager siden. Vi gikk opp til en liten topp, men det var ingen utsikt derfra. Det var tåke, vind og snø og skikkelig ruskevær. Litt deilig egentlig, å kjenne været på kroppen.

Vi har hatt problemer med varmekablene i kjellerstua de siste to vintrene. Det har stått på full varme og det har ikke vært mulig å sitte der nede. Eller, det har gått ann, men det har vært innmari varmt. Altfor varmt for ei gammal dame som meg 😉

Vi har hatt elektrikere til å se det og vi har hatt kontroll av det elektriske anlegget. Ingen feil ble funnet. Nå ga vi oss ikke, og fikk en ny vurderinga av varmen. Endelig var det en som fikk ordnet det, uten at det ble det store utlegget.

Nå kan vi igjen kose seg i kjellerstua, se på tv der, fyre i peisen og slange oss på sofaen. Det synes Pia også er kjempegodt.

Pia og jeg gikk en tur i Ljøtelende en dag i strålende sol. Vi parkerte nede ved veien og gikk opp til Ljøtetjern. Det var fint å gå i bilsporene, men det er allikevel tungt for et bekken og en rygg som er plaget med isjias og bekkenløsning. Men, men… jeg skal absolutt ikke klage, for jeg kommer meg ut på tur hver dag ❤

Det er fint ved Ljøtetjern, sommer som vinter.

Det er så deilig å være på fjellet nå. Det er lyst og fint og ikke så grått og mørkt som nede i bygda. Der er det lite med sol nå, og den kommer ikke ordentlig igjen, før i midten av februar.

På kveldene veksler vi på med tur og godbitsøk og lett trening. Jeg leker endel med Pia når vi går tur. Hun elsker å apportere og å ha drakamp med vottene mine. Jeg «mister» stadig vekk en også, som hun må snu og lete etter. Det skal ikke så veldig mye til, for å glede Piamor ❤

Et lite godbitsøk en kveld med fin og lett nysnø.

Det er fint å lete etter godbiter i snøen, for da kan ikke Pia ta godbitene på synet.

Ellers har jeg et par privattimer for øyeblikket, men de må foregå ute. Det er viktig å holde avstand til andre, i den situasjonen som vi er i nå. Jeg er kun sammen med familien min nå og så er jeg på REMA på Nes og handler og prater med Andreas og Tina. Heldigvis er jeg ikke av den aller mest sosiale sorten, og jeg greier meg veldig fint i mitt eget selskap. Og med Pia, selvfølgelig.

Pia og Ebbie`n min ❤ Bildet er tatt fra en tur vi hadde i Maridalen. Jeg tenker på henne og Fanterampen min hver dag. De blir aldri glemt ❤

Tur langs Buvatn

Lørdagen på Solbu ble veldig fin. Det var deilig å se sola igjen, etter at det hadde vært regn og grått noen dager. 

Dagen startet med sol, deretter kom tåka sigende før sola dukket opp igjen. Pia og jeg var en tur på Nes og handla litt på REMA 1000. Jeg slo av en prat med Tina og Andreas, før vi reiste opp igjen og gikk dagens fine tur.

Vi startet på Solbu, gikk litt langs veien, før vi tok stien ned til Buvatn og gikk helt ned til enden av vannet. 

Jeg hadde tenkt at vi skulle krysse bekken og gå litt på veien på andre siden, men det var alt for mye vann til at vi kom oss over. Det var et lite islag på vannet, for det hadde vært kaldt på natta.

Båtene er dratt opp på land for vinteren.

Tåka kom sigende og det ble en slags trolsk stemning.

…. men fint var det, lell.

Vi gikk tilbake langs vannet, nesten helt opp til Solbu. Det var så innmari mye vann i den siste myra før hytta, derfor måtte vi gå på veien det siste stykket. Det ble en deilig lørdagstur på Piamor og meg. 

Søndag reiste Pia og jeg til Jar igjen. Jeg ba meg selv til middag på Vøyenenga og fikk kost meg med mommogullet mitt, Mathias. Ellers har jeg vaska og rydda i heimen, jobbet med regnskapet til Eidal Invest og REMA 1000 på Kjelsås, vært med og henta Mathias i barnehagen og kost meg sammen med han hele onsdag ettermiddag.

Pia og jeg går turer hver dag og så får hun et lite godbitsøk i hagen på kvelden. Jeg har forresten begynt å strikke sokker. Etter å ha sett en instruksjonsvideo på youtube, fikk jeg til både hæl og felling. Så morsomt! Veldig fint å ikke bare strikke pannebånd, luer og fingerlause.

En smak av vinter.

Det har vært både høst og vinter på Solbu den siste uka. Forrige mandag gikk Pia og jeg en tur ikke langt fra Pålsbu, og da var det enda høst.

Pia og jeg var tre dager på Kveldsro også. Det var så utrolig flott der da. Sola skinte fra skyfri himmel og det var fin temperatur å være ute i.

Dagen før, gikk vi en tur ved Pålsbudammen. Jeg har aldri sett så mye vann der noen gang.

Det buldra og bråkte og vannet formelig velta ut av demningen.

Vi gikk noen fine turer også, og koste oss masse ute.

Både før snøen kom og etter at den var kommet. Det er godt å være ute i all slags vær. Bare nesten, da. Regnvær kan jeg klare meg godt uten.

Tirsdag var sesongens aller første snøfall meldt. Det kom utrolig mye snø på en dag. Brøytebilen kom vel forbi Solbu sikkert 8 – 9 ganger, for å ta unna all snøen. Det kom enda mere snø utover kvelden og natta, enn det som er på filmen under.

Det er fint å se snø på Nutenutan, og et Buvatn som snart er islagt.

Pia fikk et godbitsøk ute og koste seg.

Andreas reiste en tur til «by`n» denne helga. Han jobber 7 dagers uke nå, og da er det godt med et par dagers sammenhengende fri innimellom. Da er jeg på Låplassen og passer Miamor. Vi har gått tur og kost oss masse. Hun er så grei å være sammen med, og det går bra med Pia og henne.

Her furter de litt begge to, for jeg hadde bedt dem om å legge seg og slappe av litt. De hadde trasket etter meg frem og tilbake i huset, for jeg drev og styra og ordna litt. Det var litt irriterende å hele tida snuble i en av dem.

Lørdag kjørte vi forbi Tunhovd og parkerte langs veien. Det er ikke så lett å finne en plass å parkere på nå, med jeg greide heldigvis å finne meg en plass. Det var litt tungt å gå i snøen, men da ble det litt mere trim på meg.

• 

• 

Mia blir trøtt når kvelden kommer og da sover hun godt.

I dag har jeg rydda bort sommerblomstene og tatt inn de utemøblene som skal inn. Snøen er forsvunnet på Nes, for det regna her i natt. Jeg vil heller ha snø enn regn, men det er nok litt tidlig til at snøen skal legge seg nå.

Endelig litt sol

Ja, for det har vært mye regn de siste to ukene. Forrige fredag ble det endelig en soldag og det var bare sååå utrolig deilig. Pia og jeg gikk en tur på Haslum Kirkegård og så til grava vår der. Vi rusla rundt menighetshuset og Haslum sine to kapell.

Det var skikkelig høststemning, med masse gult løv og samtidig grønne plener.

Det er så enkelt å gå tur med Pia. Vi går som et gammelt ektepar. Vi går i et bedagelig tempo og vi har all verdens tid.

Det sprutregna hele lørdagen og Pia og jeg tok en hviledag. Jeg var mommovakt for Mathias på ettermiddagen/kvelden, for David og Martine skulle ut og spise middag. Mathias fikk kveldsmat og et bad før han la seg. Det var ingen lyd å høre fra soverommet hans hele kvelden. Jeg var hjemme på Jar ved 00.30 tida og da fikk Pia en liten luftetur i nabolaget.

Søndag var det greit vær, og jeg hadde tenkt meg en tur på butikken og kontoret. Jeg gadd bare ikke…… jeg satt heller inne og strikka og koste meg, gjorde noe husarbeid og var ute på verandaen og i hundehagen med Pia. Vi gikk en koselig kveldstur i nabolaget. Det har jeg gjort hver eneste kveld den siste uka og det er bare så koselig.

Mandags morgen startet som vanlig. Pia satte seg i to-seter`n og kikka ut på veien. Kanskje kom det en hund eller to som hun kunne brumme litt på?

Vi reiste inn i Maridalen, og turen gikk til Margaretekirkeruinene, som er fra ca 1250. Det er mye historie i Maridalen, og veldig morsomt å lese om den.

Det var et aldeles nydelig vær, varmt og godt. Jeg blir så utrolig glad, når jeg kan være ute og kose meg da.

Det er fint å gå tur i Maidalen. Det er mange gamle gårder og fine stier og kjerreveier å gå tur på. Nå er det blitt veldig mange som sykler der også, noe som det ikke var før.

Vi hadde en liten, nysgjerrig reveunge som gikk mesteparten av turen sammen med oss. Jeg trodde først at det var en liten katt, men så så jeg at det ikke var tilfelle. Reveungen fulgte med på hva vi gjorde og gjemte seg i høyt gress . Han avslørte seg selv, da jeg så ørene som stakk opp fra gresset 😉

Etter turen var jeg noen timer på kontoret på butikken, før vi reiste hjem igjen, Pia og jeg gikk en kveldstur rundt Jarhuset og Jarmyra, før hun fikk et godbitsøk i hagen. Da var jammen meg den dagen gått, også.

Turer og kos

På Solbu er det nå blitt skikkelig høst. Det er grått om dagen, det duskregner/regner omtrent hele tida og det blir fortere mørkt om kveldene.

Det er fortsatt farger igjen i fjellet, selv om naturen gjør seg klar til vinter og snø.

Jeg trener innkalling på hver eneste tur med fløyte og plystring. Pia og Birk kommer 95 % av alle gangene. Det som er vanskelig for Birk, er å komme inn til meg når han er ute i vannet og vasser. En cocker er jo en apporterende fuglehund som skal apportere i vann. Det er i den situasjonen at instinktet er sterkest og at Birk gjerne lukker igjen ørene 😉 Da må vi trene mere på det. Jeg må legge kriteriene for innkalling litt lavere og bruke bedre godbiter osv.

Birk vasser og bader på hver eneste tur, selv om det er kaldt i lufta.

Hvis det er igjen noen godbiter når turen nesten er slutt, får Pia og Birk et lite godbitsøk av de siste godbitene.

Det er så fint å se hvor avslappet Pia er sammen med Birk. Nå leker hun og koser seg igjen. Det er aldri noe usikkerhet fra hennes side og hun er blitt seg selv igjen, etter at Ebbie forlot oss.

Jeg var litt seint i gang med filmingen, for de hadde lekt ganske mye før jeg begynte å filme.

Det er så deilig at det ikke er båndtvang her lenger, for nå kan hundene igjen springe løse og kose seg. Det ble faktisk hentet inn ei søye + to lam fra Buvassbrenna torsdag den 1. oktober, men nå hører jeg ingen bjeller her lenger.

Sesongens alle første snø kom for ei ukes tid siden, men den forsvant etter et par dager. Som den vanligvis gjør hver høstferie. Noen gleder seg mere over snøen enn andre 😉

Nå reiser vi hjem til Jar, for å være der ei ukes tid. Birk skal hjem til Vøyenenga og kose seg med Martine, David og Mathias.

Jeg har to privattimer og så skal jeg være mommovakt for Mathias ❤ < Det blir kos. Ellers skal jeg rydde og kaste blomster som står ute, for nå venter vinteren på jar også.

Vi kommer nok snart opp hit igjen, kjenner jeg meg rett 😉

Kjempekoselig tirsdag

Mandag ettermiddag kom Martine og Birk til Låplassen. Martine hadde fri fra jobb og skulle være på Låplassen sammen med Andreas til onsdag. Jeg tok med meg Birk opp til Solbu, slik at Mia og Bajas slapp selskap av den alltid hoppende og glade Birk ❤

Martine og Andreas hadde planlagt å gå en tur til Dyna tirsdag og lurte på om jeg ville bli med. Jeg sa ja til det, og sa at jeg skulle gå så langt som kroppen min orket. Det er ikke noe galt med hverken kondis eller føtter nå, men det er de gamle «vondtene» i bekken som gjør at jeg får verking i hofte og isjias-plager. Mia, Pia og Birk ble også med, mens gamlefar Bajas dessverre måtte bli igjen på Låplassen. Han greier ikke å gå så lang tur, han nå ❤

Det var overskya vær, litt sol innimellom og veldig deilig å gå tur. Det var ikke mange som var ute og gikk, men vi møtte noen innimellom.

Det var fin utsikt når vi nærma oss Dyna og kom høyt i terrenget.

Vi gikk fra Skålsrudstølen og jeg har aldri gått derfra før. Jeg har gått fra Grønhovd til Dyna et par ganger før, og det er brattere og lengre å gå derfra.

Vi tok en rast etter fem kilometer. På kartet har ikke denne toppen noe navn, men det var fin utsikt derfra.

Jeg hadde med tomatsuppe som vi delte og så fikk hundene noen brødbiter hver. Martine og Andreas gikk videre til Dyna, mens jeg snudde. Det ble en mils tur på meg og det var jeg fornøyd med.

Jeg reiste til Nes og handla litt middag før jeg reiste opp til Solbu igjen. Martine og Andreas kom til middag, før de vendte nesa til Låplassen igjen. Birk ble igjen her hos meg, for jeg skal se etter han ei ukes tid.

13 km hadde Martine og Andreas gått, altså var det bare 1,5 kilometer til Dyna fra der hvor jeg snudde. Hadde jeg visst det, hadde jeg nok greid å gått de siste km. inn. Med en god rast der og kanskje en til på tilbakeveien, ville nok det gått greit.

Pia og Birk var trøtte etter turen og det ble en stille og rolig kveld for alle på Solbu. En deilig tur i veldig trivelig selskap.