Demningen

Det var et skikkelig ruskevær ved Pålsbudammen her om dagen. Høsten er definitivt kommet og det er bare å begynne å kle seg deretter.

Bølgene slo mot land og vannet spruta over demningen.

Jeg har et par privattimer i Hallingdal denne uka, derfor er jeg på Solbu nå. Jeg har jo «corona-hyttekontor». Det er jeg glad for nå, når smitten har blussa opp igjen i Oslo området.

Ei fin-fin helg.

Det var høstens aller flotteste dager, med sol som varmet og så utrolig flotte farger som det var 🙂 Det formelig gnistret i skog og på fjell.

Fredag gikk Pia og jeg gikk en fin tur på andre sida av Buvatn, i retning Nes. Det var en stund siden jeg hadde gått akkurat der, og jeg tenkte masse på Ebbie og Fant. Dette var deres turområde, og her gikk vi alltid når vi var på Solbu. Det var så lett å slippe hundene her og Fant sprang som bare det etter fugler over myrene. Ebbie fant pinner som jeg gjemte og så måtte hun søke etter dem. Eller så lekte de og sprang i full fres etter hverandre. Det er gode minner å tenke på nå ❤

Etter middag rusla Pia og jeg en liten tur rundt Solbu. Kvelden ble tilbragt på Karibu med tvillingsøster Mie, Kari Sofie og Ellen, før jeg rusla hjem igjen til Solbu.

Damene på Karibu gikk Kjerringsleppet lørdag, mens Pia og jeg gikk en tur ved Pålsbu.

Lørdag ettermiddag var jeg på Kveldsro og koste meg med Andreas og Mia, før Pia og jeg rusla til Solbu. Andreas og Mia skulle være over til søndag. Det var helt vindstille, Buvatn lå «blank» og stille, og Nutenutan viste seg i all sin prakt.

Miamor gikk omtrent i ett med terrenget ❤

Pia og jeg rusla ned til Solbu etter et par – tre timer og lot bilen stå igjen på Kveldsro. Av en eller annen grunn 😉 På kvelden gikk jeg til Karibu og var sammen med «jentene» som var kommet hjem fra Kjerringsleppet. Tonje var også der nå, og vi koste oss hele kvelden.

Søndag ringte Tina og spurte om jeg hadde noen planer for dagen. Det hadde jeg egentlig ikke, og vi fant ut at vi skulle møtes for å gå spor. Så utrolig koselig. Først gikk Pia og jeg en tur til Kveldsro for å hente bilen. Andreas hadde reist tidlig fra Kveldsro for å jobbe på REMA 1000 noen formiddagstimer, men tok seg fri fra rundt kl. 11.30.

Andreas, Tina + moren henne og meg + de fir-beinte Mia, Pia, Buffy og Lykke reiste inn til Pålsbu og koste oss der noen timer. Det var veldig trivelig og jeg koste meg veldig. Etter sportreningen gikk vi en tur ned til Pålsbufjorden, og hundene oppførte seg veldig fint sammen. Det er fin trening å gå slik på tur sammen, uten at det skal lekes og hilses på. Det var noen trøtte hunder som tok kvelden den dagen. Mye mental trening, gir slitne, fornøyde og glade hunder ❤ Akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Jeg er oppe og går igjen.

Ja, nå er venstre ankel/foteblad omtrent 100 prosent bra igjen. Det betyr at jeg igjen kan gå lengre turer og at jeg er klar til å holde privattimer. Det er så deilig og noe som jeg har sett fram til så lenge. Det gikk faktisk hele 8 uker fra jeg skadet foten og til jeg nå er i gang igjen. Vi trenger å bevege oss, både Pia og jeg nå 😉

Forrige uke var jeg hjemme på Jar noen dager, og da ble det kos i hagen og turer i nabolaget. Martine og jeg gikk en tur med Pia og Birk i Sørkedalen og det ble en kjempefin tur. Det var deilig vær og hundene var så snille og gode ❤

Vi gikk til et vann som heter Midtre Lysedammen, og turen ble på 8,5 km. Jeg tenker alltid på Inger når jeg går her, for vi hadde noen gode turer hit før hun dessverre gikk bort ❤ Jeg savner deg hver eneste dag, Ingermor ❤

Det ble et par turer i Maridalen også. Det var regn og grått en dag, men det gjør det bare mere stemningsfullt.

Jeg kastet noen sommerblomster som ikke var så veldig fine. Ellers var det full blomstring i de fleste blomsterkassene og det var knopper på mange av blomstene.

Pia koste seg hjemme også.

Jeg var sammen med mommogullet Mathias litt også det er alltid morsomt. Han er en skikkelig skøyer, han tuller og tøyser, ler og koser seg masse. Nå har han startet i barnehagen også, og han elsker det 🙂

Jeg har vært på Nes denne uka og jeg har holdt 4 privattimer + en konsultasjon på tlf. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg kjenner hund og eier fra før og jeg har hatt flere privattimer med eier. Det var fint å kunne løse det på den måten.

Pia og jeg har gått turer hver dag og vi har gått turer på gamle, kjente stier. Marko, Fant og Ebbie har gått på disse turene før og jeg har nesten følt nærværet av dem. Marko som rusla så fint og lett, Fant som raste rundt i lyng og myr og Ebbie som fant pinner som vi lekte med.

Det er høst på Solbu nå, den aller beste tida på året.

Vi gikk i hellingene opp til Lysern en ettermiddag og det er fin utsikt derfra. Det er bygget så mange hytter nedover mot Buvatn de siste årene, men slik er jo utviklingen. Det bygges mange hytter i Nesfjellet i disse dager.

Utsikten over Buvatn med Nutenutan bak, er fortsatt like fin.

Det er koselig å ha med seg Piamor på tur.

Fredag gikk vi en tur på andre sida av Buvatn, mot Nes. Det var varmt og godt, men det blåste litt. Pia og jeg delte nistematen min, før vi rusla til bilen igjen.

Andreas og Mia kom innom Solbu en liten tur, før de reiste videre til Kveldsro. De skal slappe av der til lørdag og bare kose seg. Det er godt for dem, det.

Lørdag går «Kjærringsleppet», men jeg skal ikke gå. Jeg er ikke så glad i å gå i «flokk og følge», jeg liker meg aller best alene (eller med mine nærmeste) på tur. Det er helt sikkert veldig sosialt og trivelig for de som går, og det er en flott opplevelse å være med på. Det vet jeg at det er. I disse korona-tidene er det også veldig viktig å få til slike opplevelser sammen med andre, for de som liker det.

Nå skal Piamor og jeg gå en liten kveldstur, før vi ta kvelden.

Hjem til Jar igjen.

Mandag gikk Pia, Birk og jeg en deilig tur v. Pålsbufjorden. Først reiste jeg til Kveldsro og tok ned sauegjerdet, for nå skal sauene være hentet for denne gang. Hver høst er jeg superglad for det, for nå vet jeg at alle sauene og lammene (som skal leve et år til), er trygge hjemme hos bonden ❤

Det er virkelig blitt høst den siste uka og fargene begynner å komme. Løvet begynner å bli gult og lyngen begynner å bli rød. Blåbæra synger på siste verst, mens tyttebæra fortsatt er littegranne sur. En frostnatt nå, så blir den moden og god.

Det ble ikke så fine farger på bildene, men det var virkelig en fin opplevelse å gå og rusle rundt i høst-skogen.

Fra høst på Solbu, til sommer på Jar. Tirsdag formiddag reiste jeg til Jar igjen. Jeg var innom REMA 1000 på Nes og pratet litt med Andreas og Tina, før jeg reiste til Vøyenenga og leverte Birk til Martine. Jeg fikk klippet noen av Birk sine klør, det må vi være to til, og så får vi ta resten neste gang vi er sammen. Birk ble kjempeglad da han kom hjem og det var David og Martine også. Jeg lurer på hva Mathias følte, da han kom hjem fra barnehagen og så at Birk var hjemme ❤

Pia koser seg hjemme, også. Her har hun inntatt plassen sin i hundehagen, for der kan hun se hvem som går forbi på vegen. Vi har litt hage etter det hvite gjerdet også, derfor går ikke folk og hunder like forbi det.

Jeg har begynt på lukejobben etter å ha vært på Solbu i ca 14 dager og jeg har også kastet avblomstrede blomster. Nå blir det erica/høstlyng som jeg skal plante ut. Det er fortsatt endel sommerblomster som er fine enda, og de har bare fått en «makeover» av meg.

Natt til tirsdag og tirsdag morgen, blåste det friskt på fjellet. Det gikk bølger på Buvatn og det var et deilig og friskt vær. Da vi kom til Jar, var det varmt og 20 grader. Det var omtrent som å komme tilbake til sommeren, igjen.

Jeg laget en liten bukett av sommerblomstene som fortsatt står fint ute, og tok dem med meg inn. Det er fint å få med seg siste rest av sommeren, synes jeg.

Nå skal jeg ta meg et lite dykk i strikkekurven min og se om jeg kan finne et strikkeprosjekt som jeg kan starte på. Eller kanskje det er et som jeg kan fortsette på, fra sist gang det var mørkt om kvelden.

Velkommen høst.

I starten av uka, var det sommer og varmt på fjellet. Jeg gikk turer i t-skjorte og vi ble gode og varme på turene våre. Birk trener på ro et par ganger pr. tur, for han har lopper i blodet. Det er ikke «bare bare» å være en liten fuglehund, må vite 😉

Birk går som en fuglehund også, hit og dit, frem og tilbake.

Torsdag kom regnet og det ble brått både kaldere og mere høstlig. Nå elsker jo jeg høsten, derfor ble jeg ikke lei meg av den grunn. Nå har jeg fyrt i ovnen de siste to morgenene, og tent te-lys og stearinlys på kveldene. Det er jo veldig trivelig, synes jeg.

Birk er stadig å se i vannkanten og han er også veldig flink til å underholde seg selv. Han trenger ikke noe annet en en ball, ei hundeleike eller en pinne, så er han i den sjuende himmelen. Jeg må jo le av han, da ❤




Her er et høstdikt som jeg skrev for 11 år siden. Jeg husker enda at jeg skrev det. Ebbie hadde vært hos oss i 8 mnd, og hadde fylt 2 år og Fant var bare litt over 3,5 år gammel. Pia var ikke engang påtenkt da 😉

DSC_0010

Høsten er kommet og den elsker jeg.

Mørkere kvelder og løv på min vei.

Kaldt i lufta, kinn som fryser.

Vondt i halsen og nese som nyser.





Sola står lavere, litt vind hører med,

jeg tar med meg «ungene» og traver avsted.

Med «lykken» Ebbie og «hjertebarnet» Fant,

leker og koser vi oss, ja det er sant.

DSC_0005

Båten ligger på land, benken står tom.

Vinddraget i lufta varsler oss om, 

at snart ligger snøen, der gresset er grønt.

Høsten er i anmarsj, jeg synes det er skjønt.





Telys og pledd, bøker og vin

Da er høsten kjempefin.

Tirsdag reiser vi til jar igjen. Da skal Birk hjem til sine på Vøyenenga, og det blir sikkert stor gjensynsglede. Da har han vært sammen med Pia og meg i 14 dager og vi har kost oss masse sammen. Pia og jeg skal gå noen turer i Maridalen og kose oss, før jeg skal på butikken og finne frem noen kvitteringer osv., som kunder har etterspurt. Det må jeg på butikken for å gjøre.

Jeg måtte ha med et bilde av Fanterampen og Ebbiemor ❤ De er i hjertet mitt, hver eneste dag. Jeg savner dem utrolig mye enda ❤

Sorgen tar fortsatt bare små friminutt enda, men de varer heldigvis litt lengre enn før.

God helg, alle sammen.

Siste dagen i august.

Søndagen ble en liten hviledag for oss alle. Vi gikk ingen tur, det ble bare kos og lek i hagen. Jeg kjørte en tur til REMA for å handle middag og tok en stopp på Låplassen. Hundene og jeg har hatt ei travel «tur-uke» og en hviledag gjorde godt. I hvert fall for meg 🙂 Jo forresten, jeg jobbet med regnskapet og bilag for Eidal Invest for det første halvåret og fikk sendt det inn til regnskapskontoret mitt. Det var det deilig å få gjort.

Mandag og siste august dagen. Nå nærmer det seg høst og den aller beste årstida for meg. Herlig 🙂 Jeg slapp ut hundene i hyttehagen på morgenen, uten at jeg ble med dem ut selv. Jeg pleier alltid å bli med dem ut, men nå er det nesten tomt for sauer her oppe. Jeg hørte ingen bjeller og så ingen sauer langs veien eller på jordet og da følte jeg meg trygg på at Pia og Birk kunne få gå ut, uten at jeg ble med dem. Birk fikk på seg langlina allikevel. Da føler jeg meg litt mere trygg på unghunden vår ❤

Etter at jeg hadde tatt litt kontorarbeid på mac`n for butikken, og skrevet en mail (referat) fra en privattime, reiste vi ut for å gå på tur. Her har vi gått så utrolig mange ganger før, men det er like trivelig å gå der hver gang.

Det er blitt endel bedre utsikt mot Nutenutan etter at det er hogd, men noen busker skygger fortsatt for utsikten.

Da vi kom til Solbu igjen, satte jeg meg ut på verandaen i sola og koste meg litt. Hundene var trøtte og fornøyde etter turen og slappet godt av sammen med meg.

Vi spiste middag, hundene og jeg, før vi gikk ut og koste oss i fineværet. Det var så utrolig fint vær og veldig deilig å bare sitte ute i sola og høre på lydbok og å nyte en stille og fredelig ettermiddag.

Jeg la inn ei treningsøkt før vi gikk inn for kvelden. Vi trente på «pote på musematte». Det har Birk aldri gjort før. Pia slengte poten på og visste akkurat hva hun skulle. Jeg kastet derfor noen godbiter til henne som hun kunne søke etter, mens Birk og jeg trente. Etter fire klikk hadde jeg lært han å legge seg på musematta 😉 Herregud, at det går ann. Jeg klikket for at han tok poten sin på, og tenkte ikke på at han la seg oppå samtidig. Han er superrask til å lære, den gutten. Nå må jeg trene bort «dekken» på musematta og bare belønne at poten kommer på.

Vi trente også på håndtarget, som jeg skal bruke under apportering. Det er vanskelig for han. Ikke det å touche handa mi, men å gjøre det med lukket munn. Han gaper over hånda mi, hopper og spretter rundt meg for å få godbiten. Den får han selvsagt ikke før han har alle fire beina i bakken.

Etter det, trente vi på «legg deg/dekk». Jeg jobber alltid med frivillig atferd før jeg setter på kommando. Dvs. at jeg får hunden til å utføre den atferden jeg vil ha (med så lite hjelp som mulig), før jeg navngir atferden. Birk begynner å skjønne det, og uten så altfor mye hjelp, la han seg fint ned flere ganger. Han fikk et klikk når han lå nede og belønningen fikk han også da. Jeg har også et «fri-signal» som betyr at han kan få forlate posisjonen og så starter vi på nytt. Han fikk også belønning flere ganger etter hverandre i rask rekkefølge, før han fikk gå ut av posisjon. Birk er så utrolig rask, derfor er det viktig at belønningene kommer i rask rekkefølge, ellers får han tid til å reise seg opp igjen.

Etter en liten pause i treningen, jobbet vi litt mere med «legg deg/dekk». Nå hadde han mange frivillige «dekker» foran meg og vi kunne derfor trene litt på at han skulle ligge litt lengre uten fri-signalet sitt. Det er kun snakk om sekunder enda, altså 😉 Jeg måtte le litt av han, for noen av «dekkene» ble avsluttet med at han ålte seg litt frem i gresset i valpestilling. Han er en skikkelig raring, den godeste Birk ❤

Pia koste seg også. Hun rygget, snurret, gikk slalom mellom beina mine og trente på «dekk» sammen med Birk noen ganger. De ble trøtte etter treningen og sovna ganske tidlig for kvelden. Det er deilig med fred og ro utpå kveldinga.

Lørdag, og nok et spor for Birk.

Lørdag gikk Pia, Birk og jeg to små turer på dagtid. På ettermiddagen møtte vi Tina og Andreas, Mia og Buffy på sporplassen i Ljøtelende. Andreas har gått noen spor med Mia før, men Tina og Buffy var helt «ferske». Det ble derfor litt teori på stolen, før vi la sporene som hundene skulle gå.

Andreas la et spor til Mia og Tina la et rett spor på ca 30 meter til Buffy. Birk fikk et ganske så langt spor med vinkler og buer og så la jeg goddis i sporslutt.

Mia var litt nølende da hun gikk sitt spor, hun var litt sliten etter å ha sittet og ventet i bilen + at Tina og jeg gikk bak henne og jeg kommenterte mens de gikk. Hun kom seg veldig fint frem til slutten av sporet og spiste goddisen som lå der.

Tina og Buffy gikk og et veldig bra førstespor, og det var så morsomt. Vi hjalp Buffy i gang tre ganger (tror jeg) etter at vi hadde ventet henne ut litt. Det er viktig å la hunden få tid på seg til å jobbe og til å tenke selv, for da lærer hundene fortere å gå sporet selvstendig. Det er min erfaring etter å ha holdt mange sporkurs. All hjelp vi gir dem, gjør at hundene jobber mindre selvstendig. Det er derfor jeg ikke er så glad i såkaldte pølsespor. Fokuset kan da bli litt for mye på pølsene og ikke hva som er den egentlige jobben, nemlig å følge etter fotsporet til sporlegger. Vi skal allikevel trå til og hjelpe hunder som ikke skjønner hva de skal gjøre, slik at de ikke blir frustrerte og gir opp.

Andreas la et lite motivasjonsspor for Buffy. Dvs. at han gikk sporet og la seg selv i enden. Det gikk veldig fint. Litt høy snute, men ellers var hun på sporet etter han. Flinke Buffy og Tina.

Birk gikk sitt 6. spor totalt. Det var et langt spor og egentlig et spor for hunder som har gått mange flere spor og som har mer erfaring med vinkler og buer. Birk gikk helt fenomenalt og jeg gikk bak og holdt han igjen. Jeg passet på at han ikke gikk altfor fort, at han gikk vinklene riktig (noen av dem tok han uten noe nøling) og at han ikke fikk gå store utslag. Tina og Andreas gikk bak og tok med seg klyper, noe som Birk ikke brydde seg noe om. Jeg er så imponert over den vesle gutten vår ❤

Utpå kveldinga ble det som vanlig litt lek og moro. Pia er veldig tålmodig med lillebror, men hun kan også si ifra når det blir litt for mye.

Pia gikk ikke spor lørdag. Hun fikk litt LP trening på Solbu etterpå og ellers hadde hun jo fått to rusleturer på dagen. Joda, jeg kjente nok litt på den dårlige samvittigheten, men det skal jeg nok ikke ha 😉

Fredagens aktiviteter.

Fredag ble det morgenlufting og litt lek i hagen, før jeg gjorde litt kontorarbeid. Jeg svarte på mailer osv., og fikk inn to privattimer i avtaleboka mi. Etter dette, reiste vi for å gå tur og å legge et spor til hver av hundene.

Jeg la et et ganske langt spor til Pia med flere vinkler i + at jeg la ut to leker i sporet og godbiter i sporslutt. Pia er veldig glad i å leke, og det er med på å holde motivasjonen til å gå spor oppe.

Birk fikk et mye lengre spor enn torsdagens, med flere vinkler men uten leker i sporet og så la jeg ut godbiter i sporslutt allikevel. Jeg ville se om det stemte at godbitbelønning ikke har noe for seg, eller om det bare var for den ene gangen. Jeg la ingen leke i sporslutt, det kan jeg prøve på en annen gang.

Dette var mine refleksjoner fra torsdagens spor, vedr. Birk og hvordan det gikk fredag (med blå skrift):

Holde han igjen i sporet, han får ikke gå så fort. Hansker er påkrevet.

Jeg glemte selvsagt hanskene, men jeg holdt igjen så mye som jeg bare greide ;.)

Utslagene må ikke være mere enn ca 5 meter til hver side.

Det greide jeg fint å jobbe med. Jeg holdt han igjen, sa ingenting og ventet til han kom på sporet igjen av seg selv.

Han kan få et mye lengre spor med flere vinkler neste gang, for han trenger utfordringer.

Det fikk han denne gangen. Både sporlengde og flere vinkler.

Godbiter i sporslutt er ikke viktig, ikke leker i sporet heller. For Birk er belønningen å få lov til å fortsette å gå.

Jeg la ikke ut leker i sporet, men jeg la igjen noen godbiter i sporslutt.

Vi kan leke og kose oss etter at Birk har gått sporet og har roet seg ned. Først da er han motivert til det.

Ja, det gjorde vi faktisk og det syntes Birk var kjempemorsomt. Han er jo så glad i å leke, og tenk at han greier å gjøre det i skogen blandt alle luktene som er der. Fant greide jo ikke det, før han ble ganske så gammel.

Her er en liten videosnutt av leken mellom Birk og meg. Den var mye lengre, men jeg fikk ikke filmet mere.

Pia gikk sitt spor veldig bra. Hun går mye saktere og nøye og er veldig lett å gå bak. Jeg la ut to leker til henne i sporet. Vi fant ikke den første leka, men vi fant den andre og kom til sporslutt uten problemer. Når Pia finner ei leike i sporet, er det viktig at vi leker og koser oss masse. Det gjør at Pia nå har en stor forventning til å gå spor og gleder seg til å gå. Det gjorde hun ikke før, for da gikk vi bare sporet helt til sporslutt, hvor godbitene lå. Det var nok ikke god nok belønning for henne, selv om hun spiste dem. Å finne leker og å leke masse når vi går sporet er virkelig det som skal til for henne. Da koser vi oss skikkelig, både hun og jeg.

Her går godbitene ned på høykant 🙂 Det høer med til historien, at vi gikk tilbake og lette etter den leika som vi ikke fant da vi gikk sporet. Gjett om Pia fant den? Jaaaa …. da ble det enda mere lek og moro!

Det er i slike stunder jeg savner Ebbie masse ❤ Hun elsket søk og lek i skogen og vi har hatt så utrolig mange morsomme og trivelige stunder i Ljøtelende. Hun er dypt savnet, jenta mi ❤

Bildet er fra våren i fjor, da vi startet sporsesongen. Hun tok seg en kvil etter spor og søk.

Etter at vi hadde slappet litt av inne, jeg spist middag og bare sløva litt, fikk hundene et godbitsøk og litt kveldsmat. De var trøtte og fornøyde med dagen. Birk sovna på Fant sin plass og lå der og snorka.

Det ble nok en flott dag for oss tre på Solbu.