Stå/stopp.

Vi har såvidt begynt på treningen av en «stå/stopp»-kommando. Deltagerene trener det på kursene mine og Pia kan kommandoen veldig godt. Det kan ikke veslerampen Anton, for vi har ikke trent nok på den.

Jeg leser stadig gode hundebøker. En av bøkene som jeg har lest masse i og fått god hjelp av, er «apportering til vardag og fest». Den er svensk, som veldig mange gode hundebøker er. Jeg har den første utgaven som jeg fikk inspirasjon av, når jeg trente med Fanterampen min. Dvs. at den er noen år gammel. Nå er det kommet en ny og forbedret utgave av boka, med filmer av øvelsene som jeg kan se på mobilen min. Det er bare helt utrolig smart.

Anton har begynt å få forståelse for «stå-treningen», men han kan den ikke på kommando enda. Til det har vi trent for lite på øvelsen. Jeg fortsetter derfor å si kommandoen når han står helt stille, og jeg belønner han også i posisjon. Han skal ikke tenke på å gå ut av posisjon for å hente belønningen sin. Fri-signalet er også veldig viktig, det forteller han når repetisjonen er slutt og han kan gjøre noe annet.

Her står det noen fine tips til treningen, og i treningsdagboka mi har jeg planlagt hvordan jeg har tenkt å legge opp treningen.

Jeg satte Pia i bilen litt, slik at Anton ikke skulle være så fokusert på henne pga. løpetida. Planene var at vi skulle trene på:

  • Å «stå» foran meg, for å komme inn i hva vi trente på.
  • Deretter skulle jeg røre litt på meg, trampe litt i bakken og gå litt fra han.
  • Etter det skulle jeg prøve på at han skulle stoppe av seg selv når jeg gikk bakover og han kom etter meg. Det vi kaller for «stå under baklengs marsj» 😉

Jeg la altså opp til rask heving av kriterene mellom punkt to og tre. Det var en sjanse å ta, men jeg ville prøve.

Se så glad og ivrig Anton er når han trener. Det er så morsomt å jobbe med han ❤

De to første punktene gikk egentlig veldig bra, Da det kom til å stoppe av seg selv da vi gikk bakover, ble det bare tull egentlig 🙂 Anton var som vanlig hoppende glad og det var helt tydelig at dette skjønte han ingenting av. Dvs. at jeg må gjøre det lettere for han og hjelpe han slik at vi får til noen vellykkede repetisjoner neste gang. Kriteriet må derfor senkes.

Når Anton skjønner hva jeg ønsker at han skal gjøre og får til det vi trener på, er det viktig å gjøre øvelsen litt vanskeligere (heve kriteriene). Hvis treningen går dårlig, må jeg inn og senke kriteriene (gjøre treningen lettere). Neste gang vi skal trene på å «stå/stoppe» mens jeg rygger, må jeg altså inn og hjelpe til litt. Kanskje skal jeg stoppe et ørlite sekund mens jeg rygger, slik at han MÅ stoppe foran meg. Eller så kan jeg bruke hånda mi som hjelp og stoppe han fysisk.

Det er viktig å tenke på at all hjelp skal bort, og da må hjelpen være så liten som mulig. Målet er jo at Anton skal jo stoppe på min kommando på ca 30 meters avstand. Da er det forståelsen av kommandoen som er viktig og hjelpen må være borte.

Søndag morgen.

Etter at det har regna fra fredag kveld til søndag morgen, var det deilig med litt opplett. Pia har løpetid nå og er veldig på flørter`n. Jeg har derfor bånd på Anton. Han er ikke helt på styr enda, selv om Pia nok er inne i de «verste» dagene sine. Vi får bare holde ut piping og mas og gjøre det beste ut av det 😉

Jeg er med hundene ut for å ha kontroll på dem. Anton har bånd på seg, slik at jeg lett kan få han bort fra Piamor. Det var fint ved Buvatn på morgenen, veldig stemningsfullt og vannet lå så stille, så stille.

Det er godt å slukke tørsten i Buvatn.

Naturen gjør seg klar til vinter og snø, selv om jeg ikke er klar for det enda. Jeg vil gjerne gå mange turer i skogen og på fjellet, før den tid kommer.

Herlig fredagstur.

Fredag våkna vi til kulde, sol og frisk luft. Det finnes vel ikke noe bedre enn det? Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ta meg fri på formiddagen, Ingen mailer som jeg skulle sende, jeg skulle ikke gjøre noe kontorarbeid eller planlegge kurs eller privattimer, jeg skulle faktisk bare ha helt fri 🙂

Hundene fikk morgenluftingen sin mens jeg ble med dem ut (må passe ekstra på dem nå pga. løpetida) , de fikk mat og jeg nøra opp i ovnen.

Jeg fikk lest avisene på nett, stekte meg egg og bacon på ovnen og så satt jeg i stolen min og strikka og så på en film (ja, tenk det) på mac`n. Det ble en skikkelig lat og deilig formiddag.

Men, det gikk jo ikke ann å sitte i ro inne når det var så flott vær ute. Jeg laget niste til meg selv og godbiter til hundene. Jeg trener innkalling på hver tur nå, og da må belønningen være noe som hundene gidder å komme inn til meg for å få. Ellers er det mye mere interessant å fortsette å springe etter fugler eller å snuse på noe på bakken.

Det har regna så mye siden søndag at endelig var det vann i bekken og den «klukka og let».

Det var så fint å gå der. Vi gikk langs en gammel tømmervei og vi fulgte denne helt til den slutta. Veien gikk over i en sti, og vi fulgte denne litt. Jeg tror egentlig at det var et dyretråkk, og stien ble litt utydelig noen steder. I og med at jeg ikke er kjent der og jeg ikke hadde tatt med meg kart og kompass, snudde vi etter ei stund og gikk tilbake til tømmerveien.

Sola varma så godt og det var litt utsikt til Nutenutan.

En liten stopp for å se om mamsen kom etter.

Det er fine farger enda.

Pia koste seg og syntes det var godt å gå i sitt eget tempo. Hun er aldri langt unna meg nå.

Fine Anton`n vår ❤

En liten hvil i lyngen gjorde nok godt.

Det er fint å gå i Ljøtelende.

Anton sprang opp og ned på knauser og skråninger.

En liten jakthund må også hvile litt innimellom.

Fine høstturer og avslutning på kurs.

Denne uka har vi gått noen flotte turer. Jeg har sluppet hundene og Anton har sprunget og kost seg skikkelig. Han er flink til å holde øye med hvor Pia og jeg er, og vi trener innkalling på hver eneste tur. Det og ro-trening.

Mie og jeg gikk en kjempefin tur forrige helg. Været var så fint, vi skravla og koste oss med litt vin og Mie tok et bad fra brygga. Det var bare 8 grader, men hun kasta seg bare uti. Brrr…. jeg sto fullt påkledd på land og skulle i hvert fall ikke bade. Jeg er ikke noen pyse når det kommer til å bade i Buatn, men 8 grader da gitt 😉

Jeg elsker å gå tur på slike fine stier.

Onsdagens tur gikk litt seint, for vi venta på at regnet skulle gi seg. Vi kjørte inn i Ljøtelende og gikk litt innover på en gammel stølsvei. Vi surra litt på en stund, gikk ut av stølsveien og inn i skogen, opp på noen topper og ned til bilen igjen. Det er ganske grei utsikt til Nutenutan derfra.

Pia og Anton slappet av litt sammen med meg

Piamin ❤ Hun har løpetid nå, men foreløpig går det greit med Anton. Litt flørting er det jo, og de får ikke være alene sammen uten tilsyn av meg.

«Ropte du, mamsen?. Jeg kommer som ei kule»

De liker å stå slik på trammen og kikke litt, etter morgenluftingen.

Arne tok med dette buret for et par helger siden og lot det stå igjen på Solbu. Jeg pleier ikke å ha bur inne, men både Pia og Anton koser seg i det.

Til og med Pia får plass der. Jeg tror at jeg lar buret stå, for det ser ut til at de liker å slappe av der inne.

Jeg avsluttet to kurs denne uka og nå gjenstår det bare et kurs som går 5 mandager etter høstferien, før det er slutt på kurs for ei stund.

Her skal deltagerne gå slalom mellom kjegler og skåler med mat i + trene på sitt/bli med forstyrrelser. De er blitt så flinke, alle sammen.

Jeg har et eget rom som vi kan sitte inne i og ha teori, når det er litt kaldt i været og det regner. Det har heldigvis ikke vært behov for det, annet enn en gang i høst.

Her har jeg alt av hundeutstyr, slik som smeller-baner, kjegler, utstyr til amballasjesøk osv.

Nå skinner sola og vi skal ut på en god og lang tur. I dag, fredag, blir det med nistemat og drikke + litt goddis til Pia og Anton. Jeg reiser til Jar igjen søndag, og da blir jeg hjemme ei uke. Det blir bra.

Høsten er en flott tid.

Nå er høsten her for alvor. Fargene er kommet i lyng og på trær, og det er friskt og godt i lufta. Akkurat slik som jeg liker det aller best.

Vi har gått noen trivelige turer denne uka og kost oss masse.

Vi trener på ro og tar pauser på hver eneste tur. Anton som er fuglehund, har mange lukter i nesa og har mest lyst til å springe, springe, springe……..

Pia nyter stillheten og sitter mere enn gjerne ved siden av meg og slapper av.

Fineste lang-nesa mi ❤

Det er skikkelig tørt i bekkene også nå.

«Jeg er i farta, mamsen».

Fargene blir nok enda sterkere etterhvert.

Det er heldigvis litt vann å finne i skogen, også.

Etter turene er det tid før ro og kos ❤

Det er veldig trivelig å sitte ute og varme seg ved bålpanna. Denne kan stå på tregulv uten at det begynner å brenne og den kan flyttes litt rundt. Den er ganske tung, derfor har den fast plass i Nutsikten (fjellkjeden Nutenutan + utsikten).

Pia og Anton koser seg også, for de får de de godbitene som er igjen etter kurskveldene.

Nå er det helg igjen og jeg har sendt avgårde siste lekse til grunnkursene som avsluttes tirsdag og torsdag til uka. Jeg starter opp et siste kurs mandag over høstferien og så er det slutt med kurs for denne gang.

Jeg har tenkt å melde Anton og meg på et kurs, men jeg vet ikke hvilket enda. Kanskje blir det på Nes hos Emma, eller så blir det et kurs i Bærum. Time will show.

En herlig mandagtur.

Mandag morgen var det kaldt på Solbu. Det var rim i gresset, sola hadde såvidt stått opp før meg og jeg måtte legge i ei «vende i ømmen» da vi sto opp 😉

Det er så stille og rolig her nå. Ingen sauer som vekker meg ved 04 – tida om morgenen eller som springer rundt og skvetter til alle kanter av biler/lastebiler som kjører slalom mellom dem, og tuter for å få sauene til å gå ut av veien. Akkurat som om sauene skjønner noe av det 😉

Det er virkelig ille om sommeren, når bilistene som skal til Langedrag kjører forbi Solbu. De SKAL bare fort frem de. Mange har det veldig travelt selv om de har ferie også. Å gå tur langs veien da, gjør vi med livet som innsats. Nå derimot går det fint an å gå en liten morgentur langs veien og ta en liten avstikker ned til Buvatn.

Det ble en flott mandagstur og jeg lot Anton og Pia få springe løse for første gang siden båndtvangen ble innført. Gjett om de koste seg. Det var så utrolig deilig å se Anton lange skikkelig ut og springe hit og dit, men enda ha kontroll på hvor jeg var. Pia kunne få gå i sitt eget tempo og det var så godt at hun kunne gjøre det.

Jeg hadde forberedt meg til turen og tatt med meg mange tørre og kjempegode godbiter. Planen var å trene super-innkalling og da må belønningen være kjempegod. Ellers belønner jeg alltid for all frivillig kontakt som hundene tar med meg når vi er ute på tur. Det belønner jeg med ros og kanskje en liten godbit (hvis hundene kommer helt inn til meg).

Når jeg trener super-innkalling får de den aller beste belønningen som de vet om for øyeblikket. Jeg har to innkallings-signal. Det ene er lyden brrrrrr….. og den andre er at jeg bruke fløyte. Det går fint an å bruke (og å trene inn) to super-innkallingssignal, så lenge jeg belønner begge signalene på samme ekstremt gode måte.

Fløyta ligger bak i bilen sammen med bånd og seler, slik at jeg til enhver tid bare kan ta den med meg når vi rusler avgårde på tur. Stemma har jeg alltid med meg 😉

Fine Pia og Anton ❤

Anton kan fint roe seg litt på tur og her har han lagt seg litt ned i lyngen for å slappe av.

Han måtte også ta seg noen «gledesruller» på turen. Det har han lært av Piamor ❤

Pia og Anton ble trøtte og fornøyde etter turen. Anton la seg på typisk cocker-vis i stolen og slappet godt av.

Nå har de fir-beinte bestevennene mine sovet litt og spist middag. Da er det snart på tide å tenne i bålpanne i Nutsikten og å kose seg litt ute i kveldinga.

Barnebarn, pass og kos.

Søndag ettermiddag kom jeg opp til Solbu igjen. Jeg var hjemme på Jar siden forrige fredag og dagene gikk med til kontorarbeid, «høsting» av blomster på verandaen og i hagen og så har jeg besøkt Emmeline og passet Mathias fra torsdag til i søndag.

Vi gikk turer på kirkegården, for jeg måtte se til blomstene på grava, vi gikk tur på Haga Golfbane og ellers bare rusla vi litt rundt i nabolaget.

Pia var glad for å komme hjem og fant frem noen leker som hun gikk rundt og bar på ❤

Det er fint på kirkegården og her sitter vi alltid og tar oss en liten «fem-minutter».

Anton fant plassen sin og la seg godt til rette. Her kan han kikke ut på veien for å se om det går noen forbi der. Han bjeffer aldri, han kikker bare og ser.

Jeg leverte og henta Mathias i barnehagen torsdag og fredag og på ettermiddagene koste vi oss ute. Mathias sykla, vi sparka ball og huska på lekeplassen, han gravde og «ordna» og hadde stadig nye prosjekt på gang. Han la seg kl. 19.00 hver kveld og sov godt hver natt. Da fikk mommo tid til å hente seg inn igjen (ler 🙂 )

Sofaen var fin til å lage vei og parkeringsplass i.

Etter at Mathias var lagt for kvelden, satt Birk og jeg ute og koste oss på verandaen. Det er så fint å sitte der, med utsikt til bl.a. Kolsåstoppen

Birk syntes det var fint å få mommo litt for seg selv. Det var med nød og neppe at han greide å sitte på en stol alene, for aller helst ville han ligge på fanget mitt ❤ Pia og Anton var sammen med Arne torsdag -fredag, og så passet Andreas dem fra lørdag – søndag. Det gikk kjempefint

Lørdag og søndag reist Mathias og jeg til Jar en tur og lekte noen timer der. Det syntes han var veldig morsomt. Vi plukket noen plommer også, og de smakte kjempegodt. Det treet bærer alltid frukt. Det er lite epler i år og faktisk ingen pærer på pæretreet.

Vi fikk besøk av nabo Bente og det var veldig hyggelig for meg å få prate litt med henne, også.

Emmeline var i dårlig form i starten av uka og måtte være hjemme. Onsdag var hun i form igjen og jeg fikk bli med og hente henne i barnehagen på ettermiddagen. Hun var blid og fornøyd og vi koste oss sammen helt til hun skulle legge seg. Emmeline begynte i barnehagen i august og det var derfor første gang jeg ble med for å hente henne. Det er en fin barnehage som hun går i, bare noen minutters gange fra heimen hennes. Det er fint å slippe å kjøre bil når hun skal leveres/hentes.

Denne uka har jeg to kurs, tirsdag og torsdag, og ellers blir det noen gode turer på hundene og meg.

Dvs, Pia får turene tilpasset etter hvor mye hun er i stand til. Hun er jo blitt 11,5 år gammel og det er viktig at jeg tar hensyn til henne nå.

Ellers blir vel noen kvelder denne uka tilbragt i Nutsikten, kan jeg tenke meg. Dette er fra søndags kveld. Hundene fikk et lite godbitsøk, mens jeg satt og hørte på lydboka mi.

Fantastiske høstkvelder.

Ja, det er det virkelig nå. Etter kurskvelden onsdag satt jeg meg i Nutsikten, tente oljelampa og satt bare og nøyt resten av kvelden. Det var stille og rolig, kun ei sauebjelle forstyrra freden.

Pia og Anton satt vekselsvis sammen med meg i sofaen eller så gikk de rundt og koste seg og søkte etter noen godbiter.

Det ble rene blåtimen utover kvelden.

Det begynner å bli kaldt utpå kvelden, og jeg har funnet fram «hundekåpa» mi. Den varmer godt, men jeg må nok finne fram KIAK`n min også. Jeg har en hjemme og en på Solbu. Det aller meste av tida, bruker jeg den som et skjørt, under «hundekåpa» mi og da holder jeg meg god og varm.

Den er med meg på alle turene mine hele høsten og vinteren og ellers når jeg trenger å holde meg varm.