Jeg er veldig opptatt av hunder, hundetrening og hundeatferd. Jeg driver Nesbyen Hundeskole i Hallingdal og Bærum Hundeskole i Bærum. Jeg blir også leiet inn av og til fra andre hundeklubber eller vennegjenger. Da er det gjerne spesielle kurs som de har ønsker om at jeg skal holde.
Jeg er utdannet hundespykolog (via IMMI, Sverige), jeg er utdannet freestyleinstruktør + deltatt på teoretisk dommerutdannelse, HMT instruktør og dommer + instruktør og dommer i RallyMix treningsklasse. Jeg holder privattimer og atferdskonsultasjoner.
Jeg synes det er kjempemorsomt å trene med hundene mine, og jeg liker å trene variert med dem. Derfor blir det freestyle/HTM, LP, rally-lydighet, spor, søk og rallymix. Ebbie og Pia trener ørlite rundering også, hvis vi får tid til det. Ellers blir det mange, trivelige turer i tillegg.
Å trene og å være sammen med Fant, Ebbie og Pia, er det beste som finnes i hele verden.
Mandag var det bare Pia og meg. Vi sov lenge og godt, og tok det litt med ro på formiddagen. Jeg gjorde litt kontorarbeid, og Pia lufta seg selv i hagen.
Ut på tur, det må jeg hver dag. Selv om ankelen min nok hadde hatt godt av en hel hviledag. Men det har ikke jeg og psyken min ,-) Å bevege meg og å puste inn fjell-luft, er ren terapi for meg.
Jeg fant ut at jeg måtte finne en «kortreist» tur. Jeg ville til et vann, og det skulle ikke ligge langt unna vegen. Jeg kikka på kartet langs Tunhovdforden og fant et vatn som ikke lå så langt unna veien. Holmevatnet ved Bustraumhøgda. Noen kilometer lenger enn avkjøringen til Langedrag, mot Rødberg.
Tenk, her har jeg aldri gått før. Dvs. jeg har gått her med trekløveret mitt på vegen flere ganger, men jeg har ikke svinget av mot vannet. Det var faktisk veldig fint å gå der, og det var en fin sti å gå på.
Fjellet i bakgrunnen heter Natten. 946 m.o.h.
Pia koste seg og vi lekte litt med en pinne innimellom. Hun er glad i å leke, og koser seg når vi gjør det.
Vi snudde da vi kom til enden av vannet og gikk tilbake til der stien tok av fra veien. Vi slappa av litt og koste oss.
Vi ser bare halve vannet, for det er ei halvøy som stopper utsikten til den andre sida. Det ser du, hvis du ser på kartet litt over.
Etter turen, slappet vi av og jeg koste meg litt ute i sola. Pia fikk et godbitsøk utpå kveldinga, men ingen kveldstur. Jeg tror egentlig ikke at hun savna det så veldig heller.
Det var fullmåne og den lyste så fint opp. Det blir ikke så fint å ta bilde med mobil, men et lite inntrykk får en jo. Når du ser for deg at månen lyste gul og fin (og ikke hvit), blir opplevelsen enda bedre.
Tirsdag reiste Pia og jeg hjem til Jar. Vi har kost oss ute i hagen og rydda litt i huset. Blomstene har fått litt vatn og blitt stelt med. Det er godt å være hjemme noen dager, også.
…. for denne gang. Det gikk veldig fint å passe dem. Pia greide seg veldig bra, helt til søndagen kom. Da var hun nok veldig sliten av å dele mamma`n sin med Bajas og Mia og hun ble litt stressa. Jeg satt henne ut i bilen en times tid før Andreas, Tina og jentene kom hjem fra ferie og da la hun seg rett ned og slappet godt av. Hundene har lekt, gått turer sammen og det har bare vært trivelig å ha passet dem.
De fikk god mat: tørrfor med litt godt oppi. Da gikk måltidene ned på høykant 🙂
Vi gikk flere turer sammen og de fleste endte ved Tunhovdfjorden eller ved Pålsbu. Det var varmt fredag og lørdag og det var godt å få avkjølt hundene. Pia er ikke den aller ivrigste, men hun rusla ute og plaska litt, hun også.
Mia ble trøtt av å ha besøk av Pia og meg, for det skjedde jo noe omtrent hele dagen. Bajas og hun er jo vandt til å være alene hjemme når Andreas og Tina er på jobb og da sover de jo stort sett hele tida.
Hun er nå god da, veslejenta vår ❤
Lørdag hadde jeg en privattime på Låplassen, med en 4,5 mnd. gammel vorstehhund. En nydelig, kontaktsøkende, treningsvillig, glad og blid valp. Skulle jeg hatt en jakthund (som ikke er en spaniel), tror jeg nok at denne rasen hadde stått veldig sterkt.
Det var varmt og godt på Låplassen, mens jeg venta på eiere og hund.
Etter privattimen tok jeg med meg alle hundene og så gikk vi en siste tur sammen, for denne gang. Søndag hadde vi en hviledag, dvs. jeg vaska og rydda mens hundene måtte finne seg i at det kun ble hage-lufting på dem. Jeg tror egentlig at de syntes det var litt godt å «bare» være i ro en dag.
Etter at jeg hadde pratet litt med «turistene» og hørt hvordan de hadde hatt det på ferie, reiste Pia og jeg opp til Solbu. Pia trengte å få litt fred og ro sammen med meg og jeg ville gjerne ha ei natt med bare en hund i senga. Det blir ikke så mye søvn når det er tre hunder som breier seg i senga og som skal ligge både oppå meg og tett innpå meg. Må jo le litt av det, da. Jeg vil jo aller helst ha dem nærme meg ❤
Det regna da vi kom til Solbu og Pia gikk rett inn og la seg. Hun sov et par timer, mens jeg satt meg i en stol med «vondefoten» på en skammel. Ankelen var faktisk ganske vond og jeg har helt klart belasta den altfor mye denne uka. Jeg sa fra til Martine, at jeg ikke kunne passe Birk fra onsdag – søndag som jeg hadde planlagt. Jeg hadde tenkt å avlaste dem litt med Birk, i og med at de har innkjøring i barnehagen med Mathias. Men, kanskje det er lurt å la ankelen få hvile så mye som mulig de nærmeste dagene.
Pia og jeg får gå små turer i Maridalen eller i Sørkedalen, for å unngå å gå på asfalt.
Jeg har funnet en klinikk i Sandvika som behandler vonde ankler. Jeg har bestemt meg for å bestille en time hos dem, hvis det ikke er noen fremgang å spore neste uke. Jeg er redd for at det kan være skader på leddbåndene rundt ankelen, i og med at det fortsatt er vondt og smertefullt.
Nå slapper Pia og jeg av på Solbu utover dagen, i sol og god temperatur. I morgen, tirsdag, reiser vi til Jar igjen. Det blir fint, det også ❤
Sola og varmen kom og vi fikk en fin tur torsdag. Jeg kjørte forbi Tunhovd og noen kilometer i retning Skurdalen. Det er så utrolig mange flotte plasser og stier å gå, særlig for meg som ikke ønsker å møte så mange på tur. Jeg liker å gå til noen tjern eller til fjorden også, for det skaper så god stemning.
Torsdag delte jeg turen i to. Pia og Bajas gikk først en tur sammen, og Bajas var forholdsvis sprek. Jeg gikk derfor litt lengre enn jeg opprinnelig hadde tenkt.
Vi gikk til et tjern og Bajas plumpa etter hvert uti. Det er myrbunn i tjernet og ikke noe godt å vasse der. Han elsker bare vann, den gutten. Jeg er sikker på at han kan lukte det på flere hundre meters avstand 😉
Jeg hadde oppdaget ei gammal brakke for en tid tilbake, like ved der hvor jeg parkerte. Jeg elsker å undersøke og å kikke på slike ubebodde bygninger. Den gangen jeg så brakka, var det altfor mye snø, og jeg kom meg ikke frem. Denne gangen var det jo ikke det og Pia, Bajas og jeg gikk og kikka.
Bajas la seg i buret etter turen sin og Mia fikk en tur med Pia. Det skal være en fordel for Pia, at hun må dele mamma`n sin med Mia og Bajas. Derfor er det hun som får gå tur med begge de to andre.
Turen gikk rundt det fine, vesle tjernet. Det var god temperatur og hundene og jeg ble faktisk slitne og varme.
Etter turen, reiste vi hjem til Låplassen og koste oss resten av dagen. Det ble soving, middag og et godbitsøk uti kveldinga.
For tre uker siden tråkka jeg over med «vondefoten» min. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gjort det før, men denne gangen gikk det ikke over på 7 – 10 dager. Jeg har hatt veldig vondt og problemer med å gå. Nå er det bedre, og jeg kan gå litt lengre turer. Det er vondt enda og jeg ser veldig nøye etter hvor jeg setter ned foten. Det er i ankelen det sitter, og dette bilde er tatt tirsdag kveld.
Jeg ringte til fastlegen min for noen dager siden, men hun var på ferie. Blir det ikke bedre, må jeg nok ta røntgen for å sjekke om det kan være noe mere enn et kraftig overtråkk.
Mie og jeg gikk en tur v. Tunhovdfjorden forrige lørdag. Det var vel den første dagen at jeg ikke hadde fullt så vondt i foten. Det ble ikke lange turen, men veldig godt å greie å gå litt lengre enn det jeg hadde gjort på 2,5 uker.
Det var akkurat passe varmt og litt vind lufta.
Vi satte oss ned og lot tankene vandre.
Pia er enkel å ha med seg. Hun slapper av når vi gjør det og koser seg sammen med oss.
Det var så fint å sitte slik og høre på bølgeskvulpet og nyte en stille stund sammen.
Fineste Piamoren min ❤
Denne uka passer jeg Bajas og Mia. Andreas, Tina og jentene hennes er på en velfortjent ferie i Danmark. De kommer hjem søndag. Å være drivere i en REMA 1000 butikk, er ingen «dans på roser». Det er godt for dem å komme seg bort noen dager.
Litt kveldskos på verandaen hører med.
Jeg kaller bare Bajas for «mr. hakk i hæl», for han fotefølger meg omtrent hele tida ❤ Han er en veldig god hund, flink med hundespråk og snill som dagen er lang.
Her passer han på «vondefoten» min.
De er trøtte når kvelden kommer.
Pia er jo litt engstelig av seg og hun er ikke så glad i å leke med hunder som går litt for mye inn i kroppen hennes. Staffene leker jo slik, med taklinger og hopping og spretting. Pia er flink med språket sitt hun også, og prøver å innby til lek noen ganger. Mia er lett å by opp, og se på filmen hvor flinke de er til å dempe hverandre og å ta hensyn til hverandre. Helt på slutten av filmen når Pia springer bort fra Mia, kan du se at Pia stopper opp og løfter opp den venstre poten sin og Mia rister seg. Da har de avsluttet på en fin måte, og alt er trygt og godt mellom dem.
Vi går en tur hver dag, dvs. det blir to turer på Pia og meg 😉 Først går Pia og Bajas sammen. Bajas skal ikke gå så langt, for han er blitt 10 år og har litt problemer med hoftene sine. Deretter hviler Bajas i bilen, mens Pia og jeg tar med oss Miamor. Det går helt greit. Jeg kan ikke gå med alle tre, for det blir litt vanskelig med den vonde ankelen min. Men turer, det blir det hver dag! Da kjører vi inn i Ljøtelende og finner et lite tjern her og der og koser oss.
Etter turene sitter jeg og slapper av litt utenfor bilen. Jeg fikk en ny stol til bursdagen min, for den andre var ødelagt. Bajas ligger og sover og synes ikke på bildet, mens Mia sitter i buret og følger med på meg.
Da jeg reiste opp til Solbu mandag, kjørte jeg gamlevegen via Hamremoen og Noresund. Det tar ca 20 minutter lengre tid enn via «nye-vegen», men denne gangen hadde jeg god tid. Ellers vil jeg jo bare fortest mulig frem til Solbu ;-))
Jeg gjorde en stopp ved Veikåker Kirke. Det er en liten, fin kirke som ligger idyllisk til ved Krøderen.
I fjor, noen dager etter at Fant døde, stoppet jeg her med Ebbie og Pia. Det var min første tur til Solbu, uten Fant. Jeg var «full» av sorg og grudde meg veldig til å komme opp til Solbu uten han. Vi hadde reist derfra for 10 dager siden og da var jo Fant med oss.
I fjor gikk Ebbie, Pia og jeg en liten tur ned til Krøderen. Ebbie var i forholdsvis god form, og koste seg sammen med oss ❤
Det var veldig varmt husker jeg. Vi tok en liten pause på kirkegården og slappet litt av i varmen.
Mandag var det bare Pia og jeg som rusla rundt der. Jeg mintes Ebbie og gråt noen modige tårer. Sorgen er fortsatt stor og tung ❤ Fant var også med meg, det er han hele tida. De har satt sine spor, de to ❤
I fjor sommer var trekløveret mitt blitt til to, og i år var de to blitt til en. Det er vanskelig å miste to bestevenner på 10 mnd., men det går på et eller annet vis.
Piamin, alene på kirkebakken ❤ Det er bra at jeg har henne nå. Vi koser oss veldig sammen, vi to ❤
Pia har på en måte tatt over Ebbies plass, merker jeg. Hun ligger ikke lenger bak knærne mine når vi sover, men helt inntil meg ved hodet mitt. Der lå alltid Ebbie før ❤ Pia passer på meg på tur og støtter meg der det er vanskelig for meg å gå. Det var Ebbies jobb før. Hun vekker meg på samme måte som Ebbie gjorde, nemlig med å ta snuta si under nakken min. Det gjorde Ebbie før. Pia gjorde aldri det. Ebbie stilte seg alltid mellom beina mine når jeg tok på meg sko, og da klappet jeg henne og så lo jeg litt. Det har Pia gjort den siste tida.
Jeg ser så mye av Ebbie i Pia. Det tenkte jeg mye på de siste dagene med Ebbie, at jeg antageligvis ville se Ebbie i henne etter at hun var borte. Selv om Pia og Ebbie var veldig forskjellige på mange måter, er de veldig like, også.
Da Pia og jeg kom til Solbu, fikk Pia en liten luftetur, før jeg satt meg ute på verandaen. Jeg hadde tatt med meg det nye pleddet mitt og en liten flaske rosevin.
Pia og jeg rusler en liten morgentur og kveldstur hver dag. I tillegg blir det en litt lengre tur midt på dagen. Det er så flott å ha tid til det. Jeg gjør kontorarbeid på mac`n min, samtidig som det blir mindre og mindre å gjøre. Det meste går nå rett til regnskap og ellers er det Karoline som styrer mye av innskudd, penger osv. for REMA 1000 Kjelsås.
Det er kanskje greit, for nå er jeg jo ikke helt ung lenger heller. Jeg har faktisk feira 60 års dagen min ;-( Det er helt utrolig. Nå er jeg ikke lenger 30, 40 eller 50 år, men jeg skriver et 6 tall foran årene mine. Nå kan jeg begynne å lese bladet «vi over 60». Jeg fatter det bare ikke! Hvor i all verden er årene blitt av??
Jeg feira litt på Jar søndag med Karoline og Martine m. fam. og onsdag på Låplassen med Andreas, Tina, Elina og Linnea. Jeg fikk flotte blomster, telefoner, meldinger og annen oppmerksomhet og det var jo veldig trivelig.
Den første dagen i mitt 60. årige liv, kjørte Pia og jeg inn til Rødungen. Jeg glemte selvsagt mobilen min i bilen og fikk derfor ikke tatt noen bilder. Det var fin temperatur å gå i og Pia koste seg på tur. Vi tok en liten rast ved Vardhovda, før vi gikk ned igjen. Det ble en deilig tur.
Slik har den siste uka vært. Den startet på Solbu. Det var mye regn og «dårlig» vær, men Pia og jeg koste oss allikevel. Vi fikk inn noen turer langs Buvatn morgen og kveld. Det ble ikke de lange utfluktene på meg, for jeg har hatt vondt i en ankel/fot og har hatt vondt for å gå. Foten er på bedringens vei nå, men den er ganske øm fortsatt. Smertestillende og betennelsesdempende tabletter blir inntatt med jevne mellomrom.
Fra en liten kveldstur oppover Buvatn fra Solbu.
Jeg reiste til Låplassen en ettermiddag og var sammen med Andreas noen timer. Det er så fint å se at Mia og han koser seg så mye der. Mia vet ikke om noe annet sted å bo, for hun flytta dit med Andreas da hun var 6 mnd. gammel. Før den tid, bodde de i leilighet i Bærum.
Vi tok en biltur en dag. Fra Solbu, via Dagali, Smådølavegen, Rødberg og hjem til Solbu igjen.
Det regna omtrent hele turen, men vi tok et par stopp og fikk lufta oss litt. Det var godt for både Pia og meg.
Pia er veldig grei å være på tur med. Hun er stille og rolig i bilen, og er blid og glad når vi tar oss en liten stopp.
Torsdag kom sola og finværet og jeg reiste fra Solbu, for å være «mommovakt» for Mathias. Martine og David skulle på telttur med et vennepar og jeg skulle overnatte til fredag. Det er godt for dem å få et lite pusterom i hverdagen, selv om det bare ble for en ettermiddag, ei natt og noen timer på fredagen.
Birk var også hjemme sammen med Mathias og meg, og han koste seg med leik og kos. Han er flink til å leke alene, også. Det er deilig, synes jeg.
Selv en liten, glad og aktiv cockergutt må til slutt kapitulere og sove litt.
Da Mathias var lagt kl. 19.00 uten en eneste protest, satt Birk og jeg ute på verandaen og koste oss litt. Det var kjempefint vær og utsikten er så utrolig flott fra verandaen. Kolsåstoppen er et fint skue.
Vel hjemme fra Vøyenenga fredag, slappet Pia og jeg av litt ute på verandaen og i hagen. Hun var sliten etter at jeg hadde vært borte. Jeg tror at hun bruker mye krefter på å vente på meg, faktisk.
Jeg elsker verandaen min nå, og jeg sitter ute så mye som jeg bare har tid til. Neste år skal jeg bytte markise, tror jeg. Den er ganske gammel nå og begynner å bli stygg å se på. Kanskje blir det noe salg på markiser til høsten?
Fredag var været fortsatt godt. Jeg gjorde litt hagearbeid, men bestemte meg for å vente med å klippe litt plen og kanter til lørdag og søndag. Det var ikke så innmari smart, for det har regna i hele helga. Da ble ingenting gjort og det vokser bare enda mere til jeg får gjort det neste gang. Men, men….. slik blir det nå.
Jeg fikk et pledd av Karoline og Frode til jul for et par år siden, et som er «halv-stort» og som passer perfekt å ha på beina og overkroppen når jeg sitter ute. Jeg er så innmari glad i det og jeg drar det med meg overalt. Karoline biter seg jo merke i slike ting 🙂
Jeg hadde invitert Karoline og Frode, Martine, David og Mathias på kake og kaffi søndag ettermiddag. Jeg prøver å samle ungene når jeg er hjemme på Jar og denne gangen passet det for dem. Arne var på Nes sammen med Andreas og Tina. Han skulle reparere gressklipper-tråden, som leder robotklipperen i hagen. Ellers pratet de om hvordan Arne skal legge opp jobbingen på REMA Nesbyen, når Arne og Tina skal ha noen velfortjente feriedager neste uke. Da skal jeg passe Mia og Bajas for dem.
Søndag kom Karoline og Frode med en bursdagsgave til meg. Gjett hva det var,da. Hehe….. et nytt, lite, fint, brunt pledd 🙂 Hurraaaa!! Så fint! Tusen takk!!
Jeg ble litt i beit nå, hvilket pledd skal være hvor? Jeg tror kanskje at det grå blir hjemme på Jar og så tar jeg med meg det nye til Solbu når jeg reiser opp dit neste gang.
Ellers har Tina`s gullgutt Bajas feira 10 års dagen sin ❤ Han må være den snilleste hunden jeg vet om. Pia som trenger lang tid for å bli trygg på andre hunder, smelta fullstendig for han. Det har bare vært Fant, Ebbie og Birk som har fått sette seg så nærme henne, som Bajas gjør her. Hun reiser seg alltid og går, hvis noen andre prøver på det. Men ikke Bajas, nei ❤
Nå skal blomstene mine stelles og vannes, før jeg skal gjøre litt kontorarbeid på mac`n min.
Vi greide faktisk å få til en kjempefin tur onsdag, mellom regnbygene. Etter at jeg hadde vaska omtrent alt på Kveldsro (kjøleskap, komfyr, vask, badstu, vasker, toilett osv), reiste vi inn til Ljøtelende. Jeg kjørte inn skogsbilveien en kilometer eller så, parkerte og så startet turen.
Det var noen mørke skyer og jeg var litt redd for at regnet ville komme. Heldigvis klarna det opp og Pia og jeg fikk en veldig fin tur.
Det er tømmerdrift inne i skogen nå, og derfor har de oppgradert veien. Nå er det lagt pukk og ny grus og det er blitt kjempefint å gå tur der.
Det er veldig trivelig å gå tur langs Tunhovdtjønne, og det er satt opp noen benker og annet å sitte på langs tjernet.
Pia koste seg og var nok veldig glad for at det ikke var så innmari varmt å gå.
Denne gangen fikk vi spist nista vår på turen, også ❤
Pia og jeg deler alltid niste, men jeg har gjerne med litt ekstra godt til henne. Jeg hadde litt kokt skinke som var gått ut på dato (like godt for det), og det koste hun seg med.
På hjemveien stoppet vi og slappet av litt til. Det var så deilig å sitte nede ved vannet og bare la tankene vandre avgårde. Pia lå og slappet av ved siden av meg og koste seg.
Jeg tror nok at Pia har savna Ebbie, selv om jeg egentlig ikke har trodd det. Nå er hun så glad og leken og har fått igjen «leke-glimtet» i øynene sine.
Om noen dager er det to mnd. siden Ebbie måtte forlate oss. Sorgen er fortsatt veldig stor og tårene kommer lett. Hun var noe for seg selv, den jenta mi ❤ Vi har hatt mange, gode samtaler hun og jeg ❤ Jeg kjenner enda at jeg blir varm i hjertet og i magen når jeg ser inn i disse flotte øynene ❤ Det er tungt å jobbe med sorgen etter henne.
❤ ❤ ❤
Den 26. juni var det et år siden vi måtte la Fanterampen få slippe, også ❤ Å miste to små hjertevenner på mindre enn et år, er tungt og det gjør fortsatt veldig vondt ❤ Savnet er heldigvis litt mindre nå og minnene etter gullgutten min er mange og gode ❤ Jeg skulle bare ønske at jeg kunne fått klappe den gode pelsen hans enda en gang.
Etter turen fikk Piamor et godbitsøk og så slappet vi av litt. Etter en sein middag hadde jeg tenkt å gå en kveldstur med Pia, men da kom regnet. Det bøtta ned en god stund, mens sola skinte og regnbuen lyste så fint.
Først ved 22.30 tida ble det opphold og vi kom oss ut på kveldstur. Det var kliss vått overalt og jeg hadde heldigvis tatt på meg gummisko. Det var faktisk veldig kaldt og jeg hadde kledt meg for lite. Jeg burde ha tatt på meg ei varm jakke + fingerlausene mine. Jeg tror at det ikke var mere enn 3 – 4 varmegrader ute, faktisk. Det ble i hvert fall ei god natts søvn på meg, for soverommet var kaldt og godt. Pia lå omtrent oppå meg, for hun syntes kanskje at det ble litt vel kaldt igjen.
Søndag kom Pia og jeg til Solbu igjen. Jeg hadde besøk av jentene til Tina på Jar i helga, og jeg kjørte dem hjem søndag. Etter middag og kos på Låplassen, reiste Pia og jeg videre til Solbu.
Mandag regna det, men det var litt opphold innimellom. Pia og jeg var en tur på Nes og lufta Mia, jeg handla på REMA 1000 og var innom en annen butikk. Etterpå kjørte vi forbi Tunhovd og litt videre på veien mot Skurdalen. Vi gikk en fin tur til et par tjern og til Pålsbufjorden.
Det ble litt dårlig bilde, fordi jeg tok det rett fra mac`n min.
Vi gikk først inn til Storetjønn og tok en bitteliten pause, før vi gikk ned til Pålsbufjorden.
Det er mye vann i fjorden nå, og det er så utrolig fint å se. Det har regna endel i det siste og det klukket i bekker og myr.
Vi rusla litt rundt langs land, før vi gikk tilbake til Storetjønn. Nå var det tid for nistemat og litt hvile. Pia og jeg delta nista mi, og så slappet vi av en liten stund. Det var litt utrygt med været og jeg turde ikke sitte så lenge.
Pia er så «rar». Hvis vi stopper opp bare en liten stund, for at jeg skal se på utsikten eller bare få igjen pusten min, piper hun. Jeg tror at hun har lært det av Fanterampen, for det gjorde han i hele sin levetid. Når vi derimot raster, spiser nistemat og slapper av, da legger hun seg ned og er helt stille. Det er veldig godt at hun er så flink til å roe seg når jeg gjør det.
Vi gikk fordi Mellomtjønn tilbake til bilen og da ble vi overrasket av regnet. Regndråpene plasket i vannet.
Det var heldigvis bare litt småregn til å begynne med. Det begynte ikke å regne skikkelig, før vi var ca 100 meter fra bilen. Det var vel fint beregna, vel. Vi gikk en koselig tur, selv om turen ikke ble så veldig lang. Det var heldigvis ikke så varmt som det har vært de siste dagene og det var veldig fint å gå på tur.
Det har regna hver dag nå og jeg håper at det blir litt bedre snart. Jeg må klippe plena for den har blitt ganske lang igjen. Selv om jeg klippet den da jeg var her sist. Nå er det så vått i gresset at det ikke går å klippe den.
Det er fint med blomster i hyttehagen nå. Jeg skal plukke med meg noen og sette i en vase inne. Da er det sommer 🙂
Himmelen er et skue i seg selv noen ganger. Skyene kommer og går, de er mørke og lyse om hverandre. Å sitte stille og å se på fargespillet gir ro i sjela.
Tirsdag regna det også. Jeg var optimist, laget nistemat og pakket sekken. Jeg kjørte nedover mot Rødberg for å sjekke om det var opphold den veien, men det var det ikke. Da snudde jeg og kjørte samme veien tilbake. Det ble bare enda mere regn og det hølja ned. Det var veldig grått og det så ikke ut som at det skulle bli opphold med det første.
Jeg kjørte derfor til Solbu igjen. Akkurat da vi stoppa, ble det et lite opphold i regnet. Jeg tenkte først på at vi kunne gå tur langs veien og deretter oppover mot Krafsen. Jeg var bare så innmari sulten og måtte ha litt mat først. Jeg satte meg på benken foran hytta og spiste nistemat, mens Pia fikk et lite godbitsøk. Jeg har jo alltid med litt godt i sekken til henne også, når vi går på tur.
Mens jeg satt slik og koste meg, kom det et skikkelig regnskyll igjen. Da rusla vi inn igjen, Pia og jeg. Det ble ingen ordentlig tur på oss på dagen, men jeg greide å få inn en aldri så liten kveldstur. Det gjorde godt å få rørt litt på seg.
I dag, onsdag, er planen at jeg skal vaske litt på Kveldsro og rydde og støvsuge i kjelleren på Solbu. Jeg har laget nistemat i dag også, og jeg er skikkelig optimist med tanke på tur i dag. Det regner nå, men det kan jo hende at regnet gir seg litt om et par timer. «Time will show» 😉
