Hilde

Påska er slutt, hverdagen kaller.

Da er påska slutt og det er blitt stille og rolig for Pia og meg igjen. Hyttenaboene er reist hjem og vi har Buvatn omtrent for oss selv.

Tirsdag gikk Pia og jeg en kjempefin tur langs Buvatn. Det var sol og fint vær, men «skarpt» i været pga. ganske kraftig vind. Vi kunne gå overalt inne i skogen, for skaren var hard og fin å gå på. Det er kuldegrader både på natt – og dagtid nå, og det skal det være de neste dagene.

Nederst i Buvatn mot Nes, ligger det noen båter som venter på at isen skal gå. Det pleier den å gjøre til 17. mai, med noen få unntak. Unntaket var i fjor, da gikk isen ei uke seinere.

Det er i hvert fall veldig deilig at snøen forsvinner synes jeg, selv om det snør i dag (onsdag). Jeg regner ikke med at den blir liggende eller at det blir så store mengder av den nå. Det er antageligvis siste innspurt.

Isen smelter litt ved utløp og bekker. Det er så herlig å se litt av Buvatn igjen, som dukker opp av isen. Det gir håp om at våren snart er her på Solbu, også.

Pia koste seg på turen.

Andreas hadde et ærend i «by`n» og han ble borte hele tirsdagen. Jeg reiste ned til Låplassen etter turen for å passe Mia og Bajas. De går så fint sammen nå, de tre fir-beinte. Pia er mye mere trygg og jeg ser at hun er mer avslappet og at hun er glad for å være sammen med dem. Hun koser seg også veldig når hun er sammen med Birk. Kanskje savner hun å ha en fir-beint å bo sammen med?

Det KAN altså komme rådyr springende over jordene og da må Pia være klar.

Vi gikk tur i Ljøtelende mandag og da var det skikkelige vindkuler som slo i mot oss. Det er en formidabel utsikt når vi kommer litt opp i høgda, selv om det er endel trær som sperrer for utsikten.

Pia tok årets første «gledesrulle» for noen dager siden 🙂

Nå minker det heldigvis på snøen i Ljøtelende.

Det er fortsatt mye smitte i Bærum og det er nå et rekordhøyt antall personer som er innlagt på Bærum Sjukehus. Jeg har tenkt meg hjem til Jar ikke denne helga, men over helga der igjen. Jeg har endel jeg skal gjøre i hagen og hjemme så har jeg jo nå to smårollinger som jeg skal besøke. De vokser jo så fort, så det gjelder å henge med ❤

Når det gjelder Nesbyen Hundeskole har jeg ikke satt opp noen kurs i vår. Vi har ikke lov til det nå, grunnet de restriksjonene som er. Jeg har online- konsultasjoner i stedet for, og da blir det endel skriving på mac´n. Det går mailer litt frem og tilbake og så hender det at vi tar en tlf. samtale også. Det fungerer veldig fint, synes jeg.

Nå nytter det ikke å sitte her lenger, for nå må Pia og jeg ut på dagens tur. Jeg får kle meg godt, for det er skikkelig snøvær for øyeblikket.

Fullmåne.

Etter en koselig kveld på Karibu med Mie og Kjell, gikk jeg til Solbu i et flott måneskinn. Jeg gikk «beinste» på skaren og hodelykta lå godt plassert i lomma.

Det blir dessverre ikke gode bilder med mobilkameraet, men fint var det lell 🙂

Da vi kom til Solbu, gikk Pia og jeg ut og satte oss ved Nutsikten. Pia fikk et lite godbitsøk, mens jeg bare satt stille og koste meg.

Vel inne igjen, tente jeg noen stearinlys og satt og kikket ut. Det var slik en kveld som jeg ikke hadde lyst til å legge meg.

Det var helt magisk.

Jeg håper at det blir klart og fint de neste kveldene, også.

Mot lysere og varmere tider.

Mars mnd. er godt i gang og det er kun ei uke til april. Påska er like rundt hjørne og i år blir det heldigvis hyttepåske for mange. Selv om det er strenge restriksjoner i Viken, ventes det endel folk på hyttene. Nå tror jeg folk begynner å bli veldig slitne av covid-19 og det skjønner jeg veldig godt.

Jeg er ikke glad i Viken og nå ser vi også hvordan et slikt storfylke slår ut. Så utrolig urettferdig for handelsstanden i Hallingdal å måtte holde stengt, bare fordi politikerne ikke greier å skille kommunene som ikke har smitte, fra dem som har et stort utbrudd. Det hadde vel ikke vært så vanskelig å skille ut Hallingdal fra Viken, og latt Hallingdalskommunene ha samme vilkår som f.eks. Valdres.

Dette bildet sto i Hallingdølen torsdag 18. mars og viser akkurat hva jeg mener. Vi skal så absolutt IKKE tilhøre Viken. Det er bare helt bak mål.

Så, da fikk jeg ut litt frustrasjon 😉

Ellers er det varmere på dagtid nå, men fortsatt kuldegrader om natta. Det er jo slik mars mnd. er. Det blåser litt, men det er lunt og godt på verandaen.

Her slapper vi av etter litt kontorjobbing og tur. Pia liker veldig godt å ligge på benken og kose seg i varmen. Derfra har hun fin utsikt på veien, også.

❤

Jeg jobber med oppgavene til instruktørkurset nå, og det er så fint å ha den treningsmotivasjonen som det gir. Pia er også kjempeglad for at vi er i gang igjen og hun er veldig ivrig. Halen går hele tida.

Det smelter rundt annekset nå. Her trener Pia og jeg på leksene våre.

Her er forresten alle kursene som jeg har deltatt på, ved No Limit Obedience, Siv Svendsen og Maria Brandel. Det er fint å ha dem liggende inne sida mi der, for da kan jeg gå inn og lese meg opp litt og å repetere det som jeg trenger å jobbe med.

Det blir ei stille og rolig påske for meg, men det er slik det blir for de aller fleste nå. Jeg er veldig glad for at alle i familien er friske og raske og at Arne er kommet seg igjen etter at han var så utrolig dårlig av covid – 19 i desember mnd. Det er bare å jobbe på, så kommer nok den gode hverdagen tilbake med tid og stunder 🙂

Det største i livet …..

….. er å bli mormor ❤ Fredag den 12. mars kom vesle, søte og fineste Emmeline til verden. Karoline og Frode er stolte foreldre og Mikael og Elvira har fått ei lillesøster.

Fra før av er jeg mormor til Mathias. Han ble to år 11. februar ❤ Livet får et helt annet perspektiv når barnebarn ser dagens lys. Det blir på en måte som at livet får en ny start og blir beriket på en helt ny måte.

Ellers går jo dagene for Piamin og meg. Pia ble 10 år fredag den 19. mars ❤ Hvor blir årene av? Hun er sprek og i fin form fortsatt, og jeg håper at vi får flere gode år sammen.

Når hun blir borte, er det liksom helt slutt på det som var tre-kløveret mitt i så mange år ❤ Jeg savner Fanterampen min og Ebbiemor hver eneste dag enda ❤

Vi koser oss i Nutsikten og tar ofte en liten kvil der etter tur.

Det er noen flotte farger når sola går ned og kvelden kommer. Alt i fra rødt til gult og orange.

Vi har en liten harepus som hopper og spretter rundt hyttene her. Den skjuler seg godt, i den fine og hvite vinterdrakta si.

Turene våre går på veien, for det er for mye snø i skogen til å gå der. Noen ganger går vi på veien opp til forskjellige hyttegrender, andre ganger parkerer vi langs veien og surrer og går der.

Jammen meg fant vi ikke noen bare flekker hvor vi kunne sette oss og ta oss en liten rast.

Nå er det helg igjen. Ukene bare fyker avgårde og påska er like rundt hjørne. Det blir ikke så mye liv på Solbu denne påska, men vi som er her skal nok greie å kose oss skikkelig.

Lekse til instruktørkurset.

Dette har jeg gledet meg veldig til. Jeg har hatt liten treningsmotivasjon de siste månedene. Det har vært altfor kaldt for Pia og meg og vi har hatt mer enn nok med å få lufta oss og å holde varmen.

Dette kurset går altså online. Jeg har leselekser, video-leksjoner, diskusjoner og video-innleveringer i egen gruppe på facebook. Hver 14. dag kommer det en ny leksjon og nye lekser.

Denne første leksjonen handler bl.a. om engasjement i treningen, konkurransetrening og moment. Vi skal jobbe mye med forskjellige belønninger, måter å belønne på og hvordan vi skal belønne for at hunden skal bli engasjert i treningen og at den ETTER HVER BELØNNING SKAL KOMME INN TIL MEG MED ØNSKE OM Å JOBBE/TRENE ENDA MERE.

Det var deilig vær og veldig fint å sitte ute på verandaen og lese. Pia er som vanlig ikke langt unna meg, og hun sjekker at ingen uvedkommende kommer inn til Solbu.

Det er ikke mye nytt enda rent teoretisk, men det er fint å få repetert stoffet og å få noe spesifikt å trene på. Noen av de praktiske måtene å belønne på, og refleksjonene bak, er det veldig fint å få beskrevet og vist.

Den belønningen som Pia synes er veldig god, er disse kattegodbitene. De er av kyllingkjøtt og laks og er nesten 100 prosent ren vare. Det er ikke er noe salt i godbitene. De kan kjøpes på REMA 1000. Det var dagens reklame.

Birk, som er en støtende og apporterende fuglehund, liker denne type belønning. Myke ting som kan kastes og dras i. Da elsker han å jobbe.

Eller koser vi oss på turer nå. Snøen smelter, sola står høyere på himmelen og det er lyst til nesten kl. 19.00 nå. Nå gleder jeg meg til vi kan gå i skogen og på fjellet, for da liker kroppen min seg mye bedre.

Her fra en kjempefin tur ved Pålsbudammen i kjempeflott påskevær.

Det er deilig når det går mot vår, selv om det kan komme snø her på Solbu i april mnd. også. At det går mot varmere og «bedre» tider nå, det er i hvert fall helt sikkert.

Instruktørkurs m. Siv Svendsen og Maria Brandel.

Ja, nå er det en stund siden jeg har deltatt på kurs selv. Jeg har ikke holdt så mange kurs de siste to årene, både pga hundesjukdommen som oppsto høsten – 19, og så fikk vi jo corona i mars – 20.

Nå kjenner jeg at jeg i hvert fall trenger litt treningsmotivasjon og hvorfor ikke gjøre noe «matnyttig» ut av det?

Jeg starter derfor på instruktørkurs i «Bästa Starten» 17. mars. Som så mye annet nå, går dette kurset online.

Det blir trening og filming av øvelsene med egen hund, og diskusjoner om trening/løsninger osv., i en egen facebookgruppe. Jeg gleder meg veldig til kurset begynner.

Dette er hvordan Siv Svendsen og Maria Brandel beskriver kurset sitt. I hvert fall litt av det.

…… «hur du på ett kul och kreativt sätt kan leka dig fram till ett avundsvärd engagemang, högre fart, bättre fokus och mer träningsmotivation. Men träningen består av så många andra viktiga delar än moment. Här hittar du vårt recept på ett helhetskoncept för alla hundsporter där engagemang och tävlingsträning blir naturliga inslag i din träning».

Så får jeg se om det blir oppstart av et nytt kurs på Låplassen, som bygger på dette instruktørkurset. Kanskje blir det oppstart i mai/juni mnd., eller etter sommerferien i august/september.

Hvilken hund som jeg skal trene med på kurset, har jeg heller ikke bestemt meg for. Det blir nok Pia eller Birk, men kanskje kan jeg låne Balto til Tina og Andreas? Han er i hvert fall en veldig treningsvillig liten gutt. For ikke å snakke om hvor sjarmerende som han er ❤

Ellers reiste Birk hjem til Martine, David og Mathias søndag. Han reiste med Nesbyen Hundetaxi (Arne) og mandag morgen ble det et kjempefint gjensyn med Mathias på to år og Birk <3. De er skikkelig bestevenner og de har nok savnet hverandre disse tre ukene som Birk har vært sammen med oss.

Pia og jeg kommer helt sikkert til å kose oss veldig nå, bare oss to. I dag, mandag, gikk vi en tur på Nes Kirkegård og tente lys på familiens graver. Jeg tente også lys på grava til Inger og jeg savner henne veldig. Jeg tenker på henne hver eneste dag, og Neskroken blir aldri helt den samme uten henne ❤

Hoppende, glade Birk.

Nå har Birk vært sammen med oss i snart tre uker. VI har kost oss på Solbu, i all slags vintervær. Det har vært snø, regn og nå har det omtrent vært påskevær de siste dagene.

Vi går turer hver dag, for nå har det vært gode temperaturer å være ute i. Forrige uke gikk jeg så mye at jeg fikk kjenning med beinhinnebetennelsen i høgre legg. Forrige helg ble derfor ei rolig helg uten turer, og bare lek og kos i hyttehagen.

Etter turene har vi trent littegrann. Her er hundene bundet fast i bilen, for biltrafikken gikk like forbi. Det er ikke så mye å se på filmen, vanskelig å filme og å trene samtidig, men vi trente endel mere etterpå.

Det er godt å slappe av på fanget til mamma, også. Særlig når han har fått en sokk som bare er hans. Han elsker å sitte på fanget og kose og ligger sjelden andre steder enn på fanget mitt.

Birk er som cockere flest, han liker veldig godt å bære. Da roer han seg ned hvis han trenger å slappe av. Jeg belønner han veldig ofte med noe som er mykt og så leker vi sammen, eller han bærer en sokk/vott når han går på tur. Jeg har aldri hatt en hund som er så glad i å bære når vi går tur. Marko og Fant gjorde også det, men Birk er enda mer ivrig på det, enn de noen gang var.

Vi har kost oss ute i sola hver morgen de siste dagene. Det har vært forholdsvis varmt og godt og deilig å kjenne varmen i ansiktet.

De siste nettene har det vært så kaldt på natta, at skaren på isen har holdt meg også. Da blir det fine turer langs land og hundene snuser og koser seg. Veldig deilig.

Jeg rydda litt til og da fant jeg denne kløven som tilhørte Fant. Den er omtrent ubrukt, men nå håper jeg at Birk har lyst til å bruke den på tur. Det ser i hvert fall ut som at han er klar til det 🙂

Etter tur og handling, får Pia og Birk en dentastix hver dag. Det har alle hundene mine fått. Da ligger Birk ute og koser seg.

Jeg blir aldri lei av denne utsikten.

Det har vær så fint vær disse dagene, og de må virkelig nytes ute. Etter tur og middag, sitter vi gjerne litt på verandaen sammen. Pia liker å ligge inne i stua og kikke ut, mens Birk sitter på benken ved siden av meg. Eller aller helst på fanget mitt. Der liker han seg aller best.

Ellers trener vi litt hver dag. Akkurat nå trener Birk og jeg på triks: slalom, «åtte», utgangsstilling + å holde stillingen i tre sekunder (det er nemlig innmari vanskelig å sitte i ro). Jeg trener også på at Birk skal skjønne forskjellen på «sitt» og «dekk», for Birk legger seg pladask ned med en gang vi begynner å trene.

Jeg må legge øvelsene opp med lave kriterier og da blir det raske repetisjoner og mange belønninger etter hverandre. Han er så ivrig og hopper av glede, derfor er det også viktig å passe på at belønningsordet/klikket + belønningen kommer når alle fire beina er i bakken.

Jeg tenkte at jeg skal prøve meg på «klossen» nå, for å få til en fin bakpartskontroll. Da blir det også lave kriterier under innlæring og så øker jeg tid og lengde på treningen etterhvert som Birk blir mere og mere sikker i øvelsen.

Birk er trøtt når kvelden kommer. Jeg kjøpte et nytt teppe oppe, og det er nok varmt og godt å ligge på.

Birk reiser med Arne og Nesbyen Hundetaxi hjem til Martine, David og Mathias søndag ettermiddag. Da er tre uker med kosegutten slutt. Det blir nok ikke så mange ukene til han kommer igjen. Pia og jeg får lade batteriene til det. Neida, det går veldig fint med Pia og Birk ❤ Pia er veldig avslappet og koser seg sammen med «lillebroren» sin.

Birk er på plass.

Forrige søndag feira vi Mathias sin to -års dag på Vøyenenga og mandag tok jeg med meg gullgutten Birk til Solbu. Nå har han ikke vært sammen med oss siden 10. januar og Pia og jeg gledet oss til noen aktive dager sammen med han.

Jeg hadde ikke så lyst til å ha han på besøk i den strenge kulda som har vært, for Birk er en aktiv unghund som trives veldig godt ute. Det gikk ikke an å leke og å trene ute, når det var 15 – 20 kuldegrader på dagtid. Nå derimot, er det mildere vær og snø. Da var det igjen tid for at Birk kunne være sammen med oss.

Ellers passa jeg Mia et par dager forrige helg og hun koste seg sammen med oss. Når vi skal ta ei pause inne, legger hun seg godt tilrette på fanget mitt. Der slapper hun alltid godt av. Pia ble som vanlig forvist til senga på gulvet 😉

Det var sol, fint vær og veldig kaldt forrige uke, og Pia prøvde etter beste evne å finne noen plasser inne med sol. Da koste hun seg veldig.

Fineste jenta mi ❤ Tenk at hun blir 10 år 19. mars.

Da vi kom til Solbu mandag ettermiddag, pakket jeg ut og deretter gikk vi ut i hyttehagen. Birk fikk en vott og leke med, og så ble det et godbitsøk på både Pia og Birk. Birk er en hoppende, glad unghund som mere enn gjerne leker alene. Nå synes jeg det er viktig at vi leker sammen, derfor blir det litt dralek og apportering innimellom.

Votten min er aller best, synes Birk.

En glad, liten gutt. Pia søker etter godbiter, for hun var nok litt sulten 😉

Birk inntar også fanget mitt, når vi er inne og skal slappe av. Pia måtte igjen finne seg i å ligge i senga på gulvet.

Tirsdag etter at Tina var ferdig på jobb, møtte vi henne og Balto på Låplassen. Vi vil gjerne at Balto og Birk skal bli venner og da må de jo møtes for å bli nettopp det.

De koste seg veldig. Det var springing, hopping og leking, invitasjon til lek og begge hadde et godt hundespråk. Det var innmari morsomt å se på.

Bildene er tatt av Tina.

Birk har veldig fin kontakt, synes jeg. Han er glad i godbiter og han kom lett både til Tina og meg når han fant ut at vi hadde noe goddis i lomma.

Vi har vært mye ute disse dagene. Jeg har måkt snø foran hytta og i hundehagen. Det er fint med litt trim, men det er tungt for et bekken/rygg som ikke alltid spiller helt på lag noen ganger. Men, det er viktig å røre på seg og å bruke kroppen, ellers stivner jeg jo helt. Jeg måker veldig gjerne og liker å ha noe å gjøre ute.

Vi har vært på turer og vi har kost oss ute. En tur til Rødberg ble det en dag, og da lufta jeg hundene ved dammen på Rødberg-

Fredag formiddag, etter at jeg hadde gjort litt kontorarbeid, sparket jeg en tur med hundene. Jeg fant ut at det nok ble litt vanskelig å sparke med begge to samtidig, derfor ble det til at Pia og jeg sparket en tur først, før Birk og jeg tok en tur etterpå.

Birk har aldri sparket før, men han tok det på strak labb. Han har jo utrolig mye fart i den vesle kroppen og han elsker å springe. Han sprang så fint ved siden av sparken min, som om han aldri hadde gjort noe annet. Jeg vil helst at han skal springe i trav, og jobbet endel med det på turen. Birk bar votten min hele turen, han slapp den ikke en eneste gang 🙂

Jeg var på Nes en tur fredag for å handle hos Andreas og Tina på REMA 1000. Det ville bli en lang jobbdag på dem, derfor reiste jeg en tur til Låplassen, for å lufte Mia og Bajas. De er alltid glade for å få besøk og få et lite godbitsøk.

Nå starter vinterferien for mange og det har vært ganske stor trafikk på vegen forbi Solbu. Nå kom akkurat strøbilen forbi, så da ble det vel med den ene sparketuren på noen dager. Søren også. Jaja… det får jeg ikke gjort noe med, så da bruker jeg ikke energi på det heller. Jeg skal heller glede meg over at det er så mye lengre lyst på ettermiddagene nå, for det er utrolig deilig.