Tur på gamle stier.

Mandag bestemte jeg meg for at Anton og jeg skulle reise til Skytterkollen og gå tur der. Det er lenge siden jeg har gått der og jeg tror kanskje ikke at Anton og jeg har gått der sammen

Det var fortsatt snø og gjørme noen plasser, og jeg var veldig glad for at jeg hadde tatt på meg sko som tålte det.

De har køsa ned masse skog og denne utsikten har jeg aldri sett før. Omgivelsene forandrer seg så masse når noen trær blir borte.

Anton hadde det helt storveis, for her var det utrolig mye å lukte på.

Denne skogsveien/stien går like ved skytebanen. Løvenskioldbanen er norges største skytebane og har eksistert siden 1951. Her har det blitt skutt utrolige mengder med bly og det har virkelig satt sine spor.

Da vi gikk her for noen få år siden, luktet det kloakk av vannet og områdene rundt. Det var veldig ubehagelig. Det lå mye ammunisjon rundt omkring også, som forurenset masse. Nå har de etablert et rensesystem og derfor er det ingen lukt å merke og vannet ser kjemperent ut.

Vi nærmet oss bekken og det var ingen lukt å merke.

Vannet var klart og fint og det var ingen «gjørme» på steinene i vannet. Det var det før, og så glatt at det var farlig å gå over. Nå var det lagt noen stokker over og et rekkverk til å holde seg i. Det var jo bra for en gammal skrott.

Anton tok seg et lite bad, selv om han ikke svømte.

Vi kom til den andre bekken på turen vår og her var det like klart og rent vann.

Det gror igjen der det ikke blir kultivert, men det er en sjarm å gå på slike stier også.

Det var koselig å gå og mimre litt. Her gikk jeg maaaaange turer med Marko og også Fant. Med Marko gikk vi her hver morgen ved 08.30 tida, for da var alle tre ungene gått på skola. Pia og Ebbie gikk også her, men det var bare en sjelden gang de siste årene.

Bred og fin grusvei, som jeg ikke hadde gått på før. Her var det bare en liten sti med busker og kratt på hver side. Det var litt fint å gå her også, da.

Det ble en fin og koselig mandagstur. Anton var fornøyd og sliten og slappet godt av resten av dagen.